Gir unge gode grunner til å tro
Viggo Klausen fra Misjonskirken Norge har jobbet med barn og unge i over 20 år. Han vil gjerne at de yngre skal få erfare Jesus og Den Hellige Ånd, og få gode grunner til å tro.
Den erfarne barne- og ungdoms evangelisten skal ha to barnemøter lørdag og søndag kveld den første helgen under Sommerstevnet. Viggo Klausen har blant annet rukket å være familie- og ungdomspastor i tre forskjellige menigheter inntil han de siste 8 årene har vært omreisende på kryss og tvers av kirkesamfunn.
-Jeg er fri til å virke der jeg ønsker, men Misjonskirken Norge har førsteretten på meg, legger han forklarende til.
Hvorfor barn og unge?
Jeg kommer opprinnelig fra De Frie Evangeliske forsamlinger, og der hadde vi mye omreisende forkynnere istedenfor pastorer. Drømmen var jo å bli evangelist på den måten jeg var vant til å se det, men etter å ha fått en del oppdrag samtidig som jeg gikk ett år på Bibelskolen Ansgar, oppdaget jeg at jeg kommuniserte bra med barn. Det var egentlig overraskende, jeg hadde ikke sett for meg det. Jeg begynte ganske raskt å like det veldig godt. Jeg merket at jeg hadde kontakten.
Første menigheten som Viggo ble engasjert i hadde mye barnearbeid og familiesamlinger.
-Det følte jeg funket ennå bedre, når alle var på ett brett. Så det er det jeg egentlig liker best. Alle sammen samlinger.
Nå har Viggo mye barnemøter, leirer, trosopplæring og kursing for foreldre og besteforeldre.
-Det handler om å styrke hjemmet og for foreldre og besteforeldre til å være tydelige ledere i hjemmet, forklarer han.
-Det har vi jobbet mye med i Misjonskirken de siste 12-13 årene.
Hva er det du vil formidle til de unge?
-Ja, det er så mangt, men som evangelist, for det er det jeg er kalt til, så er det jo det sentrale i evangeliet. Det å bli glad i Jesus, å få en nærkontakt med Jesus, det er de store temaene. Erfare Jesus og Den Hellige Ånd, også å forsvare de kristne troen på en fornuftig måte.
Viggo Klausen ønsker å gi barn og unge gode grunner til å tro. Foto: Lise Wold
Men det er også et nytt, litt overraskende emne som har kommet på banen den siste tiden?
-I den senere tid har jeg sett at for veldig mange, og spesielt gutter, så er dette med å få gode grunner til å tro, veldig viktig for de unges tro nå. Spør en «tror du på Gud», svarer de ofte ja. Spør en hvorfor, hører en ofte jo, for det føles så bra, eller det kjennes så godt, eller foreldrene mine tror. Det er veldig få som svarer at jeg tror på Gud fordi jeg tror det er sant. Og det var mye dette Aril Edvardsen sa med ordene Troens Bevis. At det finnes grunner til å tro som ikke har noe med følelser å gjøre. Så jeg prøver å få dem til å spørre hva som er sant, og hvorfor det er sant.
Når du sier at du vil hjelpe barn å erfare Den Hellige Ånd, hva tenker du da?
-Når en snakker om å erfare Den Hellige Ånd tenker jeg at det er veldig viktig å ta hensyn til hva slags personlighet barna har. Noen er veldig følsomme, mens andre er mer rasjonelle. Så det å gi barn ulike rom og arenaer til å erfare Den Hellige Ånd på er viktig. Gi de følelsen av at det er frivillig.
Jeg kan si: «Nå kan du være med og be» istedenfor «Nå skal vi alle be». Noen liker å bli bedt for, mens andre vil helst være litt for seg selv. Så når vi da lager rom for å oppleve Den Hellige ånd gjennom bønn og lovsang, så tenker jeg det et viktig å gi ungdommene mulighet til å velge hvilken måte de vil gi utrykk for det. For noen er det flott å komme på første benk og knele, det gjorde ikke meg noe, men for andre, ikke tale om.
Vi skal ikke produsere noe, det er veldig farlig overfor barn, for de er veldig påvirkelige. Vi må være forsiktig med hvordan vi bruker stemme og lys og musikk. Ha lyset på, la det være rolig og greit, men at vi allikevel har mulighet og stillhet til å slippe Den Hellige Ånd til. Det er ikke vi som skal produsere det. Mange barn får mye ut av det, og andre er ikke der i det hele tatt, og da må de få anledning til å gjøre noe annet. Og da har vi opplevd at barna taler i tunger og danser rundt mens andre ikke har noe spesiell følelsesmessig opplevelse, men kjenner på Gudsnærværet og omsorgen og tar noen bestemmelser. De er så forskjellig fra hva de opplever og hva de trenger.
Hva er noe av det beste som skjer på møtene?
-Det tror jeg må være når vi får anledning til å be og velsigne hele familier. Vi har alltid forbønnsteam der vi inviterer familier til å komme sammen, og mange forteller at det har de aldri gjort før. Det vil være en forbeder eller to som legger hendene på dem og ber for og velsigner dem. Mange opplever det veldig sterkt. Flere ganger får vi kunnskapsord for dem. Så det har jeg alltid med, for en slik forbønnstund får de ikke i forkynnelsen eller lovsangen. Eller det sosiale. Det får de kun i det rommet der.
Du har jobbet med barn i over 20 år. Hva er det viktigste barna har lært deg?
-Det er å tro. Kanskje barns sterkeste evne er å tro. I møte med barn er vi tvunget til å være naturlig. Å være seg selv. Du blir tvunget til å søke det ekte. Du kan ikke fake med barn. Voksne som jobber mye med barn sier at de blir smittet av troen, deres enkelthet, renhet og ekthet. Også lærer de jo etterhvert å se hvor høyt Gud elsker barna. Guds farshjerte lærer en mye om når en jobber med barn. Det å kunne nærme seg Gud på deres måte. At man er elsket som man er.
-Og når man er sammen med ungdom så blir man modigere, de er veldig vågale. De er foroverlente og er ikke fornøyd med tingenes tilstand og man får energi sammen med dem.
-Jeg erfarer det Kjell Magne Bondevik har sagt i det siste. Det er det enkle forholdet til Jesus som betyr noe. De store politiske og teologiske spørsmålene blir borte når en er sammen med barn.
Barna lærer en hva er det egentlig som teller? Det er å kjenne Jesus.
Kilde: Troens Bevis bladet for Juli, 2019
