Ny bok om den Hellige Ånd av Sten Sørensen og Jarle Waldemar: Den Hellige Ånd i vår tid

I mai feirer vi Pinse. Det var dagen da disiplene fikk den Hellige Ånd. Den er også viktig fordi den markerer dagen da kirken ble grunnlagt og selve starten på misjon til alle folkeslag.

Nå ønsker forfatterne Sten Sørensen og Jarle Waldemar å løfte fram behovet for å forkynne sant, sunt og ærlig om Den Hellige Ånd og livet med Ånden i vår tid. Den Hellige Ånd er gitt som vår trøster, advokat, rådgiver og hjelper. Hans fylde og tilstedeværelse er gitt for å styrke de troende. Men hvordan ser dette ut i praksis?

Boken tar opp temaer som:
• Åndens frukt
• Åndens gaver
• Den Hellige Ånd i det alminnelige
• Pinsevekkelsen gjennom historien
• Å være kulturrelevant – og åpen for Den Hellige Ånd.

Her er deler av Sten Sørensens personlige åpningskapittel, som egentlig er preludiet til hele boken:

Personlig opplevelse
Tidlig i mitt kristenliv ble jeg klar over at det er mer å oppleve med Gud. Min bakgrunn og oppvekst i pinsemenigheten, Haugesund gjorde absolutt sitt til forståelsen av den åndelige verden. Forkynnelsen motiverte og skapte åndelige behov.

Jeg husker at jeg besøkte mormor som bodde avsides. Det var god avstand til neste hus. Jeg var lengtende og søkende etter det pinsevennene kalte åndsdåp. Hver kveld bad jeg om å få tungetalen. Jeg var alene på soverommet og det var som sagt langt til naboen. Derfor sa jeg til Gud på min barnslige måte. «Dersom du vil gi meg tungene, vil jeg være villig til å bruke dem. Det er jo ingen her som hører meg allikevel.» Da plutselig kom noen ukjente ord på mine lepper og jeg uttalte dem.

Så hadde jeg hørt av forstanderen min, Tom Erlandsen, at det er vanlig å bli anfektet i etterkant, for man tror jo gjerne at ordene har man laget selv og at de ikke er fra Herren.

Det stemte. Jeg ble anfektet. Og jeg var helt sikker på at det var Den onde som nå ville hindre meg og ta dette fra meg.

Derfor bare fortsatte jeg å be i tunger, og jeg opplevde en ufattelig salig fred.

Min mor sa at det skjedde noe med meg fra den kvelden av. Jeg ble en mer frimodig og helhjertet kristen. Jeg gikk på ungdomsskolen på denne tiden og var så vidt konfirmert. Men folk i menigheten sa etter hvert at jeg kommer sikkert til å bli predikant. Og det ble jeg.

Lengtet
Jeg lengtet etter mer av Den Hellige Ånd. Alle gjenfødte kristne har fått Den Hellige Ånd. Den saken er klar. Man kan ikke være en kristen uten å ha mottatt Den Hellige Ånd. Derfor slår Paulus fast i 1 Kor 12, 13: «For i Én Ånd ble vi alle døpt inn i Én kropp – enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie – og vi har alle fått Én Ånd å drikke.» Jeg syns også Paulus får dette så flott fram i 2 Kor 1, 22: «Han har også beseglet oss og gitt Ånden som pant i våre hjerter.» Alle kristne har altså mottatt Den Hellige Ånd.

Men det er tydelig at det går an å oppleve mer av Den Hellige Ånd. I Paulus brev til Efeserne 5, 18 blir vi minnet om dette: «Bli ikke fulle av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden.» Å bli fylt av Ånden er noe som stadig må gjentas.

Jeg lengter etter mer! Hvis vi ikke trenger Åndens fylde, må det jo bety at vi klarer oss i egen kraft og med egne ressurser. Det er en korttenkt tanke og den holder ikke overfor de utfordringer vi møter. Personlige egenskaper og tilegnet kunnskap er bra. Å studere Guds Ord og tilegne seg annen kunnskap er viktig. Men det alene er ikke nok i åndskampen vi står i. Vi trenger noe utenfor oss selv.

Den hellige ånd er Guds usynlige nærvær. Derfor omtales Den hellige ånd i bilder og symboler. De tre mest brukte er duen, ilden og vinden. (Pinsens symboler, Den norske kirke). Maleri: Bente Rognmo Thakre

 

Men hvor søkes det? Det er avgjørende!

I tiden 1970 til 1974 studerte jeg ved Baptistenes Teologiske Seminar. Nå heter stedet: Høyskole for ledelse og teologi (HLT). Jeg var den yngste teologistudenten som har gått der. Bare 17 år gammel begynte jeg på studiet for å bli pastor. Nedre aldersgrense var 19 år, men rektor Nils J. Engelsen glemte å sjekke alderen min da jeg søkte. Dermed fikk jeg være student på dispensasjon, og jeg fullførte studiene 21 år gammel i 1974 før jeg ble pastor. Aftenposten skrev den gang at jeg var Norges yngste pastor.

Under studiene hadde vi sommerpraksis i menigheter. Det så jeg alltid fram til. Jeg dukket ikke dypt i den teologiske litteraturen. Jeg klarte meg, men det var menighetslivet som fasinerte meg. Derfor påvirket ikke den liberale teologien meg noe særlig. Jeg beholdt den barnlige troen på at Bibelen er Guds inspirerte ord, og jeg bøyde meg inn under Bibelens autoritet.

Sommeren 1972 var jeg sammen med en medstudent i praksis i Sarpsborg. Jeg lengtet etter mer. Det må innrømmes at min pinsebakgrunn spilte inn, og jeg lengtet etter flere nådegaver. Særlig tydningens gave.

Jeg tenkte: Jeg kan vel ikke være pastor dersom jeg ikke har tydningen? For tenk om det kommer tunger i et møte og så er det ingen som tyder det? Dette utfordret meg, og jeg søkte om å få tydningens gave gjennom hele sommeren i Sarpsborg.

La meg presisere:
Dette var mine ungdommelige tanker og opplevelse. Det trenger ikke være slikt for andre.

Plutselig en kveld under et husmøte kom kollegaen min med et budskap i tunger. Da var det som Gud sa: «Nå har du muligheten til å få bønnesvar.» Så slo det ned en setning i meg. Jeg hadde fått høre i min barndomsmenighet at man fikk en startsetning på tydningen, så ville Gud gi resten underveis.

Jeg startet med setningen jeg fikk. Og det var riktig. Resten kom mens det pågikk. Fra da av har jeg hatt tydningens gave. Gaven har vært til velsignelse og oppbyggelse.

Min karismatiske oppvekst
Jeg er glad for min karismatiske oppvekst og bakgrunn. Den har satt sine spor. Jeg opplevde den karismatiske vekkelse på 1970 tallet, via Dypere liv-konferansene i Sarons Dal. Dette betydde mye.

Så kom Oase-bevegelsen på 1980-tallet som ble en viktig pådriver for åndelige opplevelser, særlige i lutherske kretser. Deretter kom Toronto-fornyelsen for å nevne noen av strømningene.

Mange har fått møte Gud og har opplevd fornyelse i sitt kristenliv. Det er et stort takkeemne.

DEN HELLIGE ÅND: En far og sønn får oppleve Guds kjærlighet på et møte. Slik kan også den Hellige Ånds nærvær manifistere seg. Foto: Bente Rognmo Thakre

 

Bekymrer oss
Samtidig; og det er den store utfordringen: De siste årene har det vært mere stille iblant oss. Hva med oss som kristenfolk i dag? Hva med lengselen og tørsten etter mer av Den Hellige Ånd?

Jeg var sammen med noen kollegaer for noen måneder siden. Vi snakket ærlig om den åndelige situasjonen i våre kirker. Vi delte hvordan det var på nittitallet da Gudsnærværet var sterkere, og vi ble preget av atmosfæren som var til stede. Nå er det mere åndsfattig og stille. Mindre synlige ting skjer. Nettopp det bekymrer oss.

Den sekulære ånden i samfunnet påvirker oss. Vi orker ikke å ta opp kampen. Det er så mye lettere å være stille. Situasjonen bør gi oss ettertanke.

Profetens ord i Sakarja 4, 6 er aktuell i vår tid også: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Min Ånd, sier Hærskarenes Herre.»

En kristenleder sa så treffende: «Jeg trenger Jesus Kristus for mitt evige liv, og Guds Hellige Ånd for mitt indre liv!»

Den Hellige Ånds kraft kan gripe inn i ekteskapet, familieforhold, og alle andre forhold. Kraften kan forandre en sliten kirke til en levende og voksende menighet.

Mine røtter
Så har min vandring modnet min tro. Jeg mener ikke at alle må «støpes i samme form». Vi mennesker er høyst forskjellige. Vi har ulikt temperament. Vi har ulikt trosspråk. Det er gjort stor skade i miljøer der alle er blitt presset i samme form, og der alle skulle tale i tunger for å være god nok kristen.

Man mister heller ikke hue når man taler i tunger eller tyder tungetale. Derfor trenger det ikke framlegges i fistel eller høye rop. Man kan være avslappet og helt normal.

Vi trenger en ny fylde av Den Hellige Ånd. Herren ønsker å fylle opp våre tomme kar. Det er de som tørster som drikker.

«Om noen tørster, han skal komme til Meg og drikke. Den som tror på Meg, ut fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, flyte strømmer av levende vann. Dette sa Han om Ånden, Den som skulle bli gitt dem som trodde på Ham. For Den Hellige Ånd var ennå ikke gitt, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.» Joh 7, 37 – 39.

Det er interessant å lese om bønn og bønnesvar i Luk 11, 13: «Hvis da dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna dere, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!»

Bønnen om Den Hellige Ånds gaver, fylde og nærvær, vil alltid bli bønnhørt. Gud vil gi av sin Ånd til dem som ber Ham.

Det starter med en lengsel, et behov. La oss stille fram våre tomme kar som kirker og enkeltpersoner. Gud vil fylle dem!

Vi leser hvordan den første menighet vokste ved Den Hellige Ånds hjelp. For en kraft og for en herlighet den utstrålte. Endetidsmenigheten skal vel ikke være svakere? Vi har de samme muligheter.

Vi reiser i ulike menigheter og har en stor kontaktflate. Vi har respekt for alt Guds folk. I Guds kirke finnes ingen søskenbarn, bare søsken. Gud er vår alles far. Det gir oss store muligheter.

Våre former og ytre rammer kan være forskjellige. Stilen er forskjellig. Gud ser lenger enn til vår tradisjon. Han ser til våre hjerter.

Og han er rik nok for alle som påkaller ham.

 

Kilde: Troens Bevis bladet for mai, 2023

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter