Bønnebarn fant tilbake etter 20 år

Da Tina var 13 år døde hennes mor av kreft. En venninne av moren tok da på seg oppgaven å be for Tina. Men det skulle ta 20 år før Tina gav sitt liv til Gud. –Livet har aldri vært bedre enn nå, sier den nyvalgte KrF politikeren fra Kvinesdal.

 Tina Engedal har vært en drivkraft i mye. Hun har jobbet hardt og nådd sine mål. God utdannelse den harde veien som småbarnsmor.  Hun har også vært glad i å ha det gøy, og sa sjeldent nei til å gå ut på en fest. Men i over 20 år har hun også vært bevisst et annet nærvær i sitt liv. En lengsel etter det hun så hennes mor hadde. En klippefast tro og et godt liv sammen med Jesus.  

Tina vokste opp på Fjotland, en vakker bygd i Kvinesdal kommune. Men da Tina var 13 år, skjedde det et brutalt inngrep i hennes oppvekst. Hennes mor, Solveig Engedal, som var en brennende kristen og aktiv i Fjotland kirke og bedehus, fikk kreft og døde. Etter at moren gikk bort slet familien hardt under den tunge sorgen. – Faren min søkte trøst i alkohol, og brødrene mine levde også tøffe liv, minnes Tina.

Valgets kvaler

Hun forteller at hun på den tiden hadde en levende barnetro i hjertet.  Men hun hadde få kristne venner, og da valget etter hvert ble og enten sitte hjemme alene eller å være med vennene på fest, var det ikke vanskelig å velge.

– Men hvis bare noen hadde sagt til meg ”bare ikke drikk deg full” tror jeg det hadde forandret alt for meg, sier Tina.

Hun forteller at det var ikke det å drikke seg full som trakk, men det å være ute med venner. I stedet ble valget veldig sort/hvitt. Hun følte at enten kunne hun være med vennene og drikke seg full, og da kunne hun ikke være en kristen. Eller hun kunne være en kristen og kutte ut de eneste vennene sine.

– Jeg hadde så lyst til å være en kristen, men jeg trodde at hvis jeg smakte alkohol, var det helt ute, også vant behovet mitt etter å ha venner. Dette ble en livsstil som jeg slet med i mange år. Jeg prøvde å slutte å feste så jeg kunne få min sak med Gud i orden, men det holdt ikke lenge og snart var det ut på en fest igjen, forteller hun.

Fikk bønnemor
Men en ting har fulgt Tina hele livet, og det er bønnene til Aud Hjelleset. Kort tid før Tinas mor døde av kreft, gikk Aud på besøk til Tinas mor, som også var hennes venninne. Da talte Gud til Aud og sa at hun skulle ta på seg oppgaven og be for barna når Solveig var borte. Dermed ble Tina bønnebarnet til Aud.
– Det var nok derfor jeg følte at Gud alltid var etter meg, tror Tina. – Jeg hadde aldri fred, og jeg har hatt flere sterke opplevelser gjennom livet der jeg ikke har vært i tvil om at det har vært Gud.  Han gav meg aldri opp, og jeg fikk stadig påminnelser om at Han var der hele tiden.

Aldri fred
Den driftige jenta forteller at uroen hun følte inne i seg ikke skyltes mangel på initiativ. Hun har jobbet hardt for å få et godt liv. Hun tok seg en lang utdannelse og er i dag prosess ingeniør ved Eramit i Kvinesdal. Mens hun var alene med to barn bygde hun hus. Hun jobbet også som daglig leder på Tinius, det som var Kvinesdals bar i en periode, og var sterkt engasjert i Norway Rock for ett par år siden, den årlige rockefestivalen i Kvinesdal.

– Jeg stod på, jobbet hardt og fylte livet mitt med alt mulig. Jeg kunne til og med ligge under en palme i syden med en paraply drink i hånda, men jeg fikk aldri fred inne i meg, det var noe der hele tiden. Det som jeg ser nå er at jeg jobbet hardt for å få et godt og trygt liv, men festing og det som følger med drar deg bare ned, du kommer ikke av flekken. Det er helt utrolig når jeg ser tilbake at jeg ikke skjønte det før.

Uroen forsvant
Det var en ekstra tøff periode i Tinas liv høsten 2010. Det plutselige bruddet med en kjæreste gjorde henne så oppgitt at nå følte hun at hun ikke hadde mer å gi. Hun gikk helt tom. 

– Jeg følte at nå orker jeg ikke å streve mer i egen kraft. Uansett hva jeg gjør så blir jeg ikke lykkelig.  Jeg husker at jeg sa ”greit, jeg skal følge deg, Gud. Jeg har ingenting å tape. Jeg blir uansett ikke mer ulykkelig!” Jeg tok et valg der og da om at jeg skulle legge bort det gamle livet mitt og heretter gå under Guds ledelse. Men det merkelig var at jeg fikk fred med en gang! Det var så godt, en følelse jeg ikke kan minnes jeg har kjent i mitt voksne liv. Uroen og det konstante jaget var borte. Da jeg gav opp mitt eget liv, fikk jeg fred og jeg ble så glad. Gleden bare kom av ”ingenting”. Og den fortsatte i uker, måneder og nå år. Det var som om en pust som blåste bort alt det tunge jeg hadde gått og drasset på i årevis og erstattet det med frihet og glede. Det tok meg 20 år å ta valget, men når jeg først bestemte meg for å følge Jesus, var det ikke vanskelig. Jeg så at jeg hadde ikke levd i frihet, slik jeg trodde, jeg var bundet og satt fast. Jeg hadde stått så på, tatt lang utdannelse, hadde god jobb, hadde bygd hus og hadde alt jeg trengte, men livet var allikevel så tomt, reflekterer hun.

Frisk
I ettertid ser Tina at de største hindringene for at hun avviste Gud var de mange vrangforestillingene om hva det betydde å være en kristen.

– Jeg hadde klamret meg fast til det jeg trodde var frihet. Jeg trodde at for å bli en kristen måtte jeg gi opp alt, at jeg ikke var god nok, og at jeg ville få et kjedelig liv, men det stemte jo ikke! Noe av det første som skjedde var at jeg ble frisk for Ulcerøs kolitt. Det er en kronisk tilstand, men jeg er helt kvitt det. Jeg har fått så mange bønnesvar etter at jeg begynte å be at jeg er blitt helt bønneavhengig! Jeg trodde jeg måtte gi opp alt, men i stedet fikk jeg alt.

Nye vennskap

Hun forteller også at i løpet av det siste året har hun fått flere kristne venner som tok imot henne med åpne armer da hun helt alene fant veien til det som nå er menigheten hennes, Kirken i Dalen i Kvinesdal.

– Det er heller ikke slik jeg trodde det var. Vi har det gøy sammen, vi ler og tuller, men vi kan også prate om dype ting, vi ber og oppmuntrer hverandre og står sammen. Og jeg er heller ikke redd for å være alene mer, tvert om trives jeg for første gang veldig godt i mitt eget selskap!

Tina forteller at hun er også klar til å bruke energien sin på andre ting, og etter å ha stått på valglisten til KrF i høst ble hun valgt inn i kommunestyret i Kvinesdal og ønsker nå å gjøre en innstats i lokalpolitikken.

– Livet som kristen var ikke slik jeg trodde. Det er ikke kjedelig, det er spennende, rikt og meningsfylt!

Bønnemor Aud Hjelleset:
– Det var slik at da jeg besøkte Tinas mor kort tid før hun døde, følte jeg at Gud la på meg oppgaven at jeg skulle be for barna hennes. Det har jeg gjort, også har jeg gått med en liten ting til dem hver jul bare for å minne dem på at jeg ber for dem. Jeg syntes nok det var litt motløst opp igjennom for jeg så jo at familien hadde det tøft og det virket ikke som om noe skjedde. Men jeg hadde jo fått det som en oppgave, så jeg måtte bare fortsette å be, uansett. Jeg har faktisk flere sider med folk som Gud har sagt at jeg skal be for, men Engedal familien har det vært noe helt spesielt med. Det er et veldig arbeid å be, så jeg sier til Kjell, mannen min, at han må be sammen med meg, for det er en veldig kamp, men også en veldig oppgave. Så du kan tenke deg hvor fantastisk det var da Tina kom opp til meg rett etter at hun var blitt frelst og fortalte hva som var skjedd! Det skal Gud ha æren for. Det var virkelig bønnesvar!”



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter