fbpx

Det rette offer

Sten Sørensen skrev en andakt om «Det rette offer» i vårt misjonsmagasin Troens Bevis. Les den her på troensbevis.no.

I det gamle testamentet måtte menneskene ofre til Gud. Prestene hadde også en slik oppgave på vegne av folket. I Hebreerbrevet står det om denne offertjenesten. Der leser vi at yppersteprestene daglig måtte bære fram offer, først for egne synder og så for folkets.

Jesus derimot gjorde det én gang for alle, da han ofret seg selv. Kontakten med Gud er altså gjenopprettet og vi har alltid adgang til Guds faderhjerte gjennom Jesu verk for oss på Korset. Med andre ord: Himmelen er åpen over oss!

Ingen kan bidra med noe angående vårt frelsesgrunnlag. Det hviler på Jesu fullkomne verk for oss på Golgata.  Og det Jesus gjorde, er nok for tid og evighet! Jeg er glad for at tiden da menneskene måtte bringe fram sitt offer – eller at yppersteprestene måtte gjøre det i menneskets sted for syndene – er over. Frelsessaken er ordnet!

Likevel, vi skal også bære fram vårt offer, ikke for å bli frelst, men som et resultat av at vi er Guds barn: «La oss derfor, ved Ham, alltid bære fram lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som lover Hans navn. Men glem ikke å gjøre godt å dele med andre, for Gud har behag i slike offer.» Heb 13, 15 – 16.

For noen år siden da lovsangen tok en stor plass i våre møter, var det noen som sa at det viktigste vi kan gjøre er å synge lovsanger til Gud. Da fokuserte man spesielt på vers 15. Men neste verst er minst like viktig: «Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for Gud har behag i slike offer.»

Det er et tankekors om lovsangen gjør oss innadvendte! Lovprisningsofferet, det vil si frukten av lepper som lover hans navn, MÅ kombineres med et annet offer, nemlig å gjøre godt og dele med andre.

Sten Sørensen

Det er naturlig å synge lovsanger til Gud og takke ham for frelsen, men det er også naturlig at takknemmeligheten over å være et Guds barn resulterer i gode gjerninger – nemlig at andre også må få oppleve frelsen!

Etter sin første rundreise i Asia i høst skrev Rune Edvardsen at han møtte en pastor i Thailand som Dawa introduserte ham for. Rune spør pastoren om det er evangelister i landet. Da svarer pastoren at de unge vil ikke ut å fortelle om Jesus, fordi de liker lovsang og interne ting i kirkene bedre.

Det er et tankekors om lovsangen gjør oss innadvendte! Lovprisningsofferet, det vil si frukten av lepper som lover hans navn, MÅ kombineres med et annet offer, nemlig å gjøre godt og dele med andre. 

I Jesaja 58 står det om den rette faste. Først leser vi om den faste som ikke berører Guds hjerte: «Dere presser arbeidsfolkene hardt. Når dere faster, blir det strid og trette, og i ondskap slår dere med neven. Dere faster ikke slik i dag at bønnen kan høres i det høye. Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske?»

Den fasten som Gud vil ha er at vi «setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, og at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: Her er jeg!»

Vår faste, eller vårt offer, går først og fremst ut på å vise omsorg og hjelpe dem som lider. Gud er nemlig praktisk og konkret. Han bryr seg om menneskene!

Flere artikkler finner du i vårt nyhetsblad!

Beklager! Tjenesten er ikke tilgjengelig på mobil og tablet.

Vil du ha Troens Bevis tilstendt gratis i posten?

{chronoforms}magasiner{/chronoforms}



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter