fbpx

– Livet med Gud er spennende nok

For 6. år på rad er Frode Moi leder på Planetene. Men det var en tid da Frode aldri ville drømt om å være et forbilde for unge. I sin egen ungdom hadde han kun tanke for den neste rusen.

– Jeg hadde ikke noe helt klart bilde av hva jeg ville gjøre etter at jeg var ferdig på Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt, men før jeg begynte på skolen visste jeg at jeg ønsket å bidra på misjonsfronten, og det ønske ble bare sterkere etter skolen. Nå jobber jeg for et firma som laget fallunderlag for lekeplasser, og jeg trives godt med praktisk arbeid, forteller Frode.

Ellers er han aktiv i menighetsarbeid med tentro og juniorarbeidet.

– Og misjon var noe som det bare sa klikk med, noe som det er behov for. Det er mye å gjøre i Guds rike, og jeg vil bruke de gaver jeg har i forbindelse med menighet og misjon, utdyper han.

– Fortiden er heller ikke noe som definerer meg lengre. Jeg har vokst igjennom alt som har skjedd med meg, og jeg er veldig takknemlig for å komme dit jeg er i dag. Jeg har sett flere
av de gamle kameratene komme til tro, selv om det kanskje ikke er så mange som har et så sterkt gjennombrudd som det jeg opplevde.

Tatt i smuglersak
Det er 1996 og Frode Moi blir tatt i en stor smuglersak sammen med seks andre Kvindøler. De har smuglet 5 kg hasj fra Danmark. Men selv med flere soningsdommer hengende over hodet har han ikke noe ønske om å forandre seg. Tankene kretser kun den neste festen og den neste rusen.

– Sporet jeg penslet meg inn på begynte egentlig mens jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg levde mye i en verden av fantasi, og følte at jeg egentlig ikke passet inn, minnes Frode.

Frode er midt i tenårene og kjeder seg. Etter hvert oppdager han bøker om en fantasiverden som byr på spenning og eventyr. Han leser historiene om den sumeriske religionen med sine mystiske ritualer og reiser til de dødes verden. Han tenker at hvis han bare lærer nok kan han en dag begynne å oppleve slike ting selv. Han sluker okkulte og skrekk filmer i fleng for å finne døren til den åndelige verden.

¬ Det som tiltalte meg var den åndelige dimensjonen. Jeg syntes livet var kjedelig og drømte aldri om å gifte meg og få barn. Jeg kunne ikke se noe glede i det. Jeg følte at det okkulte var en dør til en åndelig verden som bød på spennende opplevelser, husker han.

Etter skolen begynner Frode som lærling på Kvina verft. Men jobben blir snart et ork.

– Det var i 18-19 års alderen jeg prøvde stoff. Var ikke så begeistret for alkohol. Men jeg likte rusen jeg fikk fra stoff. Den sommeren dimmet jeg i militæret. Jeg møtte bare opp og sa jeg var stoffmisbruker. Så sendte de meg rett hjem.

Jeg skiftet miljø, men fiksa ikke livet. Jeg trodde jeg hadde kontrollen, ville holde meg borte fra sterkere stoffer, men det ble raskt amfetamin og piller også. Begynte med sprøyter i armen. På den tiden var det ikke så mye stoff her i Kvinesdal, så vi dro ofte til Kristiansand. Vi gjorde også innbrudd på legekontoret og fikk tak på piller og morfin. Første gangen var i 1994, men vi var langt fra profesjonelle tyver og ble tatt med en gang. Vi hadde liksom ikke noen plan bak noe vi gjorde, vi ville bare ha stoff.

Rusen
I februar 1995 må Frode sone 100 dager i Åna Kretsfengsel.

– Det var mamma og pappa som kjørte meg inn til fengselet. Jeg husker jeg var rusa. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle forandre meg, men det var jo tungt å skulle sone. I fengselet måtte jeg jobbe på en bondegård. Nå kan jeg ihverfall melke en ku, legger Frode til med et raskt smil.

– Men det verste med fengselsoppholdet var å ikke være ruset. For da måtte jeg forholde meg til en tung og kjedelig verden. Den eneste planen jeg la var å ha en dundrende fest så snart jeg kom ut.

I 1995 blir det flere smuglerturer mellom Christiania i København og Kristiansand. Tollerne har Frode og vennene fra Kvinesdal under oppsikt over lengre tid, og en dag slår de til og arresterer de syv for smugling.

– Da jeg nå kom i varetekt følte jeg at jeg var veldig langt nede. Jeg hadde allerede en dom jeg skulle sone, så nå viste jeg at med den nye i tillegg ble jeg sittende veldig lenge. Jeg var helt hekta på morfin og fikk veldig abstinenser. Etter en måned i varetekt ble jeg flyttet over til soning. Der brukte jeg tiden på å studere felleskatalogen over medisiner for å få oversikt over hva slags medikamenter som er tilgjengelig. Begynte så å planlegge hvor jeg kunne gjøre innbrudd så snart jeg kom ut for å få tak i de stoffene jeg ville ha.

Våren 1996 har Frode sont ferdig sin andre fengselsdom. Men han vet at han må inn igjen så snart det blir domsavsigelse i smuglersaken. Rus er fremdeles stort sett det eneste tankene hans kretser  om.

– Jeg følte at det fantes ikke noen vei tilbake til et normalt liv. Jeg hadde gjort ting og ødelagt bevisst for meg selv så jeg ikke engang skulle tenke på det, huske han.

Kamp
I juni 1996 har Frode gått på amfetamin i fem dager. Han vet at når han går inn for landing vil han få kraftige hallusinasjoner mens kroppen får sjokklignende symptomer. Han verken sover eller spiser disse dagene.

– Jeg visste at det ville tippe for meg. Nervene var helt ødelagt. Hadde svimt av en gang og stupt rett i veggen. Vi var flere som holdt på å komme ut av rusen samtidig, og mens vi sitter der begynner plutselig en av oss å prate en masse tull om Jesus. Og plutselig kom det for meg at jeg ville se om Jesus var virkelig. Om det var en åndelig dimensjon, om det var sant.

Det kom tre setninger til meg. Prøv Jesus. Tro på Jesus. Bekjenn Jesus.
Så sa jeg høyt og tydelig; «Jeg tror på Jesus.»

Det som da skjer er at Frode plutselig får en opplevelse som både overgår og er helt forskjellig fra noen rus følelse han tidligere har hatt.

– Det er som om det eksploderer en ny stjerne i mitt indre. Jeg husker at jeg tenkte at hvis frihet er en følelse opplever jeg det nå. Det var helt fantastisk. Jeg visste at jeg så meningen med tilværelsen. Det å møte Gud gjør alt stoff og rus helt overfladisk. Det var som om jeg oppdaget et helt nytt univers, en ny dimensjon. Det var ikke i nærheten av den følelsen rus gir.

Den kvelden føler Frode at det er krefter som slåss om livet hans.
 
– Utover kvelden merker jeg at det er en kamp inni meg mellom det onde og det gode. Og jeg tenkte at jeg må ikke miste dette nye.

Neste dag våkner Frode opp til en forandring inne i seg. Den veldige frihets opplevelsen var erstattet med en rolig følelse av håp.

 – Jeg tenkte egentlig ikke at jeg var blitt frelst, men at Gud hadde kalt på meg.

Øyner håp
Han som tidligere ikke har vært interessert i noe annet enn å ruse seg, får plutselig en interesse for livet.  Han får lyst til å leve sunt, til å ta vare på kroppen sin. Han slutter å gjøre innbrudd da han nå føler at alt han gjør blir sett av en høyere makt. Rusen klarer han også å kutte ned på.

– Livet begynte virkelig å gå oppover. Men jeg visste at jeg snart skulle i retten og følte at det ble for voldsomt å si at jeg var blitt en kristen.  

Da domsavsigelsen for smuglersaken blir avsagt får han en dom på ett og ett halvt års fengsel. Han soner ferdig i 1997.

– Jeg gruet meg ikke til fengselsoppholdet for jeg visste hva jeg gikk til. Men jeg følte at livet gikk tilbake, ikke fremover. Og mye av den gnisten jeg hadde hatt forsvant da jeg satt inne.

Men i motsetning til før har Frode nå lagt planer fremover da han er ferdig med soningen. Han reiser på tømrer kurs i Porsgrunn og den våren kjøper han seg sin første bibel.

– Det er faktisk lettere å komme inn i fengsel enn ut. Jeg tenkte fremdeles at jeg skulle finne en passende anledning til å bli en kristen, men akkurat nå var livet for komplisert. Hadde helt siden den dagen jeg kom til tro på Jesus hatt flere vrangforestillinger. Om hva jeg må gjøre for å bli virkelig frelst. Trodde jeg må ha en opplevelse lik den jeg hadde hatt for at det skulle være ekte. Og da jeg i 98’ ba på nytt, kom ikke den voldsomme følelsen, og etter flere forsøk gir jeg opp, forteller han.

Nedtur
Slik tenker Frode de neste tre årene. Og isteden for at livet blir bedre, blir det verre. De kriminelle aktivitetene er borte, men rusen, som han trodde han hadde hatt kontroll over, kom tilbake i full styrke. Han fullførte utdannelsen som tømrer og flytter tilbake til Kvinesdal.

– Jeg trodde jeg hadde kontrollen og ruset meg bare på svakere stoffer, men det var mye ecstasy i bygda på den tiden og det tok ikke lenge før jeg var fullt utpå igjen. Men mellom festene satt jeg mye hjemme og tenkte at jeg orker ikke dette lengre. Følte at jeg ødelegger meg selv. Jeg ba til Gud flere ganger og jeg begynte å lese i det nye testmanentet selv om jeg misforsto mye av det som stod der. Jeg søkte tilbake til det jeg hadde funnet for fire år siden, og jeg følte trang til å ta et nytt standpunkt og begynne om igjen. Jeg sluttet helt å bruke stoff i 2000.

Den 7. januar 2001 bestemmer Frode seg for at nå ville han bekjenne seg som en kristen.
Det tre fengselsopphold ikke klarer, gjør Jesus da Frode slipper Han til. Nå trenger han ikke rusen for å flykte inn i en fantasiverden. Med Guds dimensjon over livet er virkeligheten blitt spennende nok.  

– Jeg tar beslutningen om at jeg vil bekjenne dette. Denne beslutningen var ikke basert på følelser. Jeg sier det til mamma og pappa, broren min og noen venner. Ikke med så stor entusiasme kanskje, tenkte at det går sikkert galt allikevel. Men jeg bekjente. Jeg fikk jobb på byggmakker i Flekkefjord og kom ut i arbeidslivet. Jeg brukte mye tid på å lese i Bibelen og tilegne meg kunnskap. Leste også Aril Edvardsens bok «Dyrets bilde og menneskesønnens sigd» om de siste tider, og tenkte at dette er jo bedre enn noe sciencefiction. Bedre enn noe av det jeg hadde søkt i det okkulte.

Solid tro
Og den kristne bekjennelsen har holdt for Frode. Nå har han vært rusfri i 14 år og fortiden definerer han ikke lengre.  

– Jeg ville aldri vende tilbake til rusen. Dette livet er enormt bra. Jeg vil leve i Guds kjærlighet. Jeg vet at jeg er kommet frem til svaret, så jeg tenker ikke så mye på det jeg har gjort selv om det er klart at det er ting jeg gjerne ville hatt ugjort. Men jeg har funnet ut at det er en ting som er viktigere en alt annet i livet. Hvilken vei en vil følge. Den er ikke vanskelig å finne. Jeg vil også gjerne hjelpe andre, og jeg syntes det er knallbra at jeg nå kan bruke noen av de pengene jeg tjener på å støtte misjon så andre mennesker kan bli frelst!



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter