Flott åpningsfest av ny-renoverte lokaler i Kirken i Dalen
I forbindelse med feiringen av nytt lokale ble Johan Tobiassen bedt om å fortelle historien bak menigheten som var springbrettet for Aril Edvardsens tjeneste. Johan Tobiassen satt i mange år i ledelsen både for Kirken i Dalen og Troens Bevis Verdens Evangelisering, og er fremdeles en viktig rådgiver for begge.
Av Johan Tobiassen
Jeg ble bedt om å prøve å gi en beskrivelse om menigheten Salem – nå Kirken i Dalen fra den tidligste begynnelse og frem til det vi kjenner til i dag.
For å si det enkelt, kan vi vel si det slik; Tiden før – og etter – Aril Edvardsen.
Pinsevekkelsen kom til Kvinesdal i 1930 årene gjennom en bygdas mann; Lars Rafoss. Han fikk bygd forsamlingshuset Salem, og her ble samlingene holdt etter at de tidligere hadde samlet seg i Rafoss sitt hjem.
Kirka var jo i Liknes sentrum, og bedehus var det som regel i hver skolekrets i bygda. Men med Salem kom det noe nytt. Nå skulle apostlenes lære om omvendelse og dåp og Den Hellige Ånd komme på banen, slik som i den første tid etter pinsedag. Og det skapte bølger. Meninger sto steilt imot hverandre. Det ble ikke bedre når dåp ble foretatt i elva i full offentlighet.
Lars var blitt en gammel mann, og fikk flytte hjem til Herren like før krigen kom. Hva nå med menigheten? Det synes som at det ikke var pekt ut noen som kunne ta over ledelsen, og løsningen ble at de henvendte seg til Alfred Svindland som var forstander i Salen Flekkefjord. De stilte opp, og Salem Kvinesdal ble regnet som utpost til Salen Flekkefjord.
Ble utpost fra Salen Flekkefjord
I tiden 1940 og utover i 50-årene, ble det holdt møter. Talere kom opp fra byen og også tilreisende, som enten ble losjert hos vennene, eller bodde på evangelistrommet på loftet over Salem. Møtene må nok helst kalles for småmøter, men det kunne være flere ved enkelte besøk utenfra.
Min tid i Salem begynte etter vi hadde flyttet til Storekvina i 1957.Fra den tiden vil jeg nevne noen navn som egentlig utgjorde stammen i menigheten, og jeg gjør det i ærbødighet:
Guri Larsen, sønnen Trygve, kona hans Bergliot, som hadde vært misjonær i Belgisk Kongo, Agny M og Konrad Berg, Grethe og Bernard Faret, Klara og Peder Daland, Irene og Thelma Tranberg, Karen Grøtteland, Kåre og Aggi Svindland, Sedvig Jerdal.
Et vers av Arne Garborg kommer til meg i denne forbindelse:
«Lat oss ikkje forfedrane gløyma
under alt som me venda og snu –
for dei gav oss ein arv til å gøyma –
han er større enn mange vil tru.»
Aril blir frelst
I spesielle møter denne tiden, kunne menigheten stille opp med fiolin, mandolin, harpeleik, to gitarer og trekkspill. Da kunne det gå unna! Gud var nær og velsignet også småmøtene. Men vi var jo så få! Var det ikke en forventning om at noe skulle skje? Hva ville Gud gjøre?
Begynnelsen på 60- årene ble på mange måter et vendepunkt.
Vi er kjent med at en gutt fra bygda var blitt frelst på et møte i Salen, Flekkefjord. Det var Aril Edvardsen.
Hans nyfrelste begeistring førte til at han besøkte bedehus rundt i distriktet og vitnet om Jesus. Han kom også innom Salem. Og på et møte der mottok han en dåp i Den Hellige Ånd – ble deretter døpt – og han utvidet senere sin virksomhet til verdens ender! Her hjemme holdt han bibeltimer og møter. Vi kan trygt si at hans forkynnelse har hatt den største betydning for menigheten.
Familier fra Knaben
Etter at Knaben gruver ble lagt ned i 1973, flyttet flere familier ned til sentrum. Flere av disse ble frelst og lagt til menigheten. Det ble også holdt ukemøter i den gamle kinoen. Ofte var det lærere fra bibelskolen i Sarons Dal som talte. Flere av bygdas folk ble frelst, og ble solide støtter i menigheten.
Da Troens Bevis skulle stiftes, var forutsetningen fra «rådet» i Oslo at en menighet måtte stå bak. Man skulle ikke ha «enkeltmanns foretak» etter mønster fra Amerika. Salem hadde nå løst seg fra båndet til Salen Flekkefjord i beste forståelse, og vedtok da å stå ansvarlig for stiftelsen «Troens Bevis Verdens Evangelisering.»
Trengte nytt lokale
Etter hvert ble behovet for et større og mer hensiktsmessig lokale aktuelt, og det ble bygget i tilknytning til stevnehallen i Sarons Dal. Menigheten endret da navnet til Kirken i Dalen. Bibel og misjonsskolen var i gang. Den første rektor var Oddvar Tegnander. Han deltok også mye i møtene i menigheten. Det samme var tilfelle med Åge Åleskjær, som en tid hadde delt stilling som rektor og forstander.
Det har i alle disse årene vært et naturlig, nært og godt band mellom menigheten lokalt, og Troens Bevis globalt. Folk flest i Kvinesdal ser på disse to som en enhet. Om de skal på sommerstevnet, eller på møter ellers i året, så sier de bare de skal i Sarons Dal. Stedet er blitt viktig for hele Guds Rike.
Første kvinnelige pastor
I 2018 fikk både Stevnehallen og KID en viktig og nødvendig renovering – resultatet ble som vi ser bra! Nå ser vi fremover i tro til Ham som både begynner en god gjerning – og fullfører den!
Og menigheten har fått sin første kvinnelige pastor! Hun har vokst opp som ungdom her, og er godt kjent i bygda. Hun har vært noen år i OKS hvor hun har lyttet til Åges forkynnelse, og gir uttrykk for at det har hatt stor betydning for hennes videre virke både som misjonær og nå som pastor her hjemme.
Vi takker Gud for Sofia Bruno!
Hold deg oppdatert med siste nytt fra misjonsfronten, sterke vitnesbyrd og trosinspirerende artikler.
