fbpx

En Troens Helt – 2005

Å utnevne en troens helt blant alle de fantastiske medarbeiderne til Troens Bevis er nesten umulig. Men Arthur Nioghosyans liv i Armenia gjør at han fortjener en plass blant de øverste.

 

Troens Bevis sin oversetter i Armenia skrev til Troens Bevis og sa; ”Hvis det skulle utnevnes en troens helt for 2005 så skulle det kanskje være broder Arthur Nikoghosyan. Med stort personlig offer har Arthur gitt evangeliet til over 1000 innsatte i Armenias fengsler de siste 12 månedene. I grå, kalde tidligere kommunist fengsler har han bedt med hundrevis  av glemte individer som ellers aldri ville fått høre om Guds kjærlighet.”

Erklært død

Arthur mistet sin far 13 år gammel og hadde en vanskelig ungdomstid. I 1993 var han 20 år gammel og ble erklært død etter en overdose narkotika. Mens legene forsøkte å få liv i den unge narkomane, sier han at:

-Jeg så at kroppen min lå der og at legene holdt på. Jeg merket at min ånd forlot kroppen og at Gud begynte å tale til meg. Han kalte meg til frelse og gav livet tilbake igjen.

-Senere ba jeg Gud vise meg hvilket kall jeg skulle ha i Guds rike. Da fikk jeg en drøm. I drømmen så jeg en sjø full av sultne fisker. Jeg sto foran et bord som var dekket på, fullt av kjøtt og brød, og jeg matet fiskene. Med denne drømmen åpenbarte Herren for meg at jeg skulle ha en evangelists tjeneste.

3 dødsdømte kom til tro

Dette siste året har Arthur brukt mye tid på å besøke hundrevis av innsatte i trøstesløse fengsler. Ett sted var det tre dødsdømte som nektet å ta imot besøkende. Men de sa seg villige til å møte broder Arthur.

-I løpet av samtalen besøkte Guds nærvær den nakne cellen på en mektig måte. De tre drapsmennene ropte ut i dyp anger, ba syndernes bønn og ba Jesus om å komme inn i deres hjerter. Deres straff og henrettelse ble vist på armensk fjernsyn. De ble spurt om de ville komme med en siste hilsen. De brukte sine siste ord til å snakke om Guds tilgivelse fra synd og det evige liv som de nå skulle få del i, forteller han.

Innsatte helbredet

I Vanadzors fengsel fikk Arthur råd om å ikke besøke en celle hvor de innsatte var syke av lungebetennelse. Han insisterte allikevel på å få besøke denne cellen.

-Da jeg kom inn ble jeg sjokkert over å møte en barndomsvenn. Han ble forbløffet over å høre meg snakke om Jesus, da han kjente til hvordan jeg levde før. Jeg ba for alle i rommet, at de måtte bli helbredet. Da jeg besøkte dem igjen litt senere sa alle at de hadde blitt helbredet. Denne nyheten spredte seg i hele fengslet og mange andre kom til tro på Jesus.

Nubarashen fengsel

I Nubarashen har Arthur besøkt 292 av 400 innsatte.

– Jeg hadde som mål  å besøke 108 innsatte i Nubarashen også. Jeg ba og Herren gav meg mulighet til besøke enda flere. Jeg hadde med meg musikere denne gangen. Dag og natt ba jeg for dette besøket og ba Herrens velsignelse være over alt vi skulle gjøre. Alle de 108 var samlet i en liten hall i fengslet. Vi begynte møtet med lovsang. Etter det talte jeg til de innsatte om Guds kjærlighet og om hans frelse som alle kan få gratis. Jeg delte med dem om alle de mirakler jeg har opplevd i mitt liv. Jeg tilbød dem så at jeg ville be for dem. Nesten alle ba sammen med meg med tårer i øynene. De ville gjerne vite mer og vi delte ut nytestamenter som ble mottatt med iver. På deres anmodning sang vi enda flere sanger. Etter at møtet var slutt hadde vi lange samtaler med dem. De stilte mange spørsmål om Gud. Jeg ba for dem om at Herren skulle få vokse i og blant dem.

Søppelmannen

Ved andre anledninger har Arthur arbeidet blant mennesker med fortvilte behov også utenfor fengslene. Han ble spurt om å besøke Sasha, en mann som bodde i en leilighet tilgriset med søppel.

-Jeg så etter denne mannen, men kunne ikke finne ham. Jeg spurte naboene om ham, prøvde å lære mer om denne gamle mannen og hvor jeg kunne finne ham. Deres svar forbløffet meg. Mannens navn var Sasha, og han var 65 år gammel. Naboene kunne fortelle at han var blitt vant til å bo og sove i søppelet. Jeg begynte å rope navnet hans, og da dukket mannens hode opp midt i søppeldungen. Han så på meg med frykt i øynene. Han var redd og ville ikke røre seg. Jeg begynte å tale med ham om Gud og det evige livet som han gir oss del i gjennom korsfestelsen og oppstandelsen til Jesus. Han begynte å gråte og sa: ”I mange år har jeg levd i fattigdom, utstøtt og sulten, men dette er første gangen noen har kommet for å besøke meg”.

Arthur fikk da muligheten til å dele mer fra Guds ord med Sasha. Han fikk også tatt Sasha med seg til et offentlig bad og han fikk leiligheten ryddet og vasket. Sashas naboer ble så imponert over måten Arthur og menigheten tok seg av Sasha at de åpnet seg for evangeliet. Sasha lever nå et normalt liv og klarer seg godt i sin rene leilighet.

 

Arthur Nikoghosyan er en av bortimot 700 nasjonale misjonærer som får underhold fra Troens Bevis hver måned.  Misjonærene virker i 45 forskjellige land og blant mennesker som aldri har hørt evangeliet før.  Ønsker du å støtte arbeidet til  nasjonale misjonærer, kan du klikke her.



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter