fbpx

Alle kan gjøre noe!

– Jeg vet at jeg ikke bare kan sitte og se på at ting er urettferdig i verden. På under ett år har Janne Skåran Birkåsen fått 20 symaskiner på plass på Dinasenteret i Kongo!

I fjor høst satt Janne Skåran Birkåsen og tenkte at alle kan gjøre noe. På få måneder har hun samlet inn 17 000 kroner til 20 symaskiner til Dinasenteret i Kongo. I prosessen begynte hun også å sy luer der overskuddet går til Dina-jentene.

– Overskuddet fra luesalget i Sarons Dal under Stevnet var på 19 000 kroner. Totalt overskudd på luesalg siden jeg startet i fjor høst er på 32 250 kroner, forteller den driftige jenta. Høsten 2016 var det som om jeg gikk på en natursti og lette etter postene. Alt handlet plutselig om Afrika. Enten jeg snakket med noen, leste noe på internett eller så på TV. Da begynte jeg å tenke, hva er dette for noe?

Til daglig er Janne småbarnsmor, hun jobber som sykepleier på Kristiansand sykehus, og var ellers langt inne i Aloe Vera-verdenen gjennom Forever Living-produkter som hun solgte privat.

– Men jeg gikk med et sånt intenst kall i magen som jeg ikke klarte å forstå hva var. Under Stevnet i 2016 ble jeg spesielt grepet av appellene til Glenn Tønnessen der han snakket om behovene på misjonsmarken. En dag under Stevnet så jeg at han stod utenfor Sarons Dal-hallen, og jeg gikk bort og sa at jeg kjente på et kall, men visste ikke hva det var. Han sa bare at jeg måtte be om det og stille meg åpen.

Janne legger til at hun hele tiden har syntes godt om Dinasenteret og arbeidet som Dina Stiftelsen gjør for disse jentene i Kongo.

– Jeg tenkte at jeg ville gi noe mer, men jeg kunne jo ikke bruke hele lønninga mi på det, det går jo bare ikke. Og når jeg stod på stand året før hjemme i Åseral og solgte Aloe Vera, så stod det noen ved siden av meg og solgte luer. Jeg solgte ikke så mye, men de solgte som hakka møkk, ler hun. Så jeg tenkte at hvis det er noe som selger, så er det luer. Så tenkte jeg at jeg ville lære meg å sy luer for så å selge de, og slik fikk jeg inn noen tusen til Dina-jentene. Så det var slik det begynte. Jeg tenkte at alle kan gjøre noe. Jeg kan ikke bare sitte å se på at ting er urettferdig i verden. Og jeg vet at jeg kan ikke gjøre alt, men jeg kan gjøre noe.

Smitte-effekten
Gjennom Aloe Vera-salget hadde Janne lært en del grunnleggende marketsføringsprinsipper. Hun ser på det som en utdanning som hun fikk med seg på veien til å tjene Guds rike.

– Hvis du kun når èn person kan det virke veldig lite. Men den personen kjenner fem, og de fem kjenner fem som kjenner fem som kjenner fem, og plutselig så er du veldig bred. Og da er du faktisk med på å gjøre en endring. Jeg alene kan ikke gjøre alt, men det smitter jo over. Da jeg begynte å sy luer, var det en annen venninne oppe i Bergen som så hva jeg gjorde og som begynte å sy luer til rusmisbrukere, så det var på en måte en smitteeffekt. Det var veldig gøy å se.

Så kom januar og Janne hadde plutselig en uke turnusfri. Hun brukte noe av tiden til å lese Dina-boken Mamma, Hvem kan redde oss? av Johan Sandvand.
– Da jeg kom til siste del av boken, sitter det ei jente ved siden av en symaskin, også tenker jeg, jammen kjære deg, det var derfor jeg skulle begynne å sy. Da skjønte jeg linken!

Janne visste ikke at symaskiner til Dina-jentene var et prosjekt som allerede var startet, der tanken er å lære jentene et yrke og å gi dem noe de kan leve av når de en gang blir så store at de flytter ut av Dinasenteret.

– Jeg tenkte at jeg må lage en video som jeg kan legge ut fordi det hadde jeg lært i min bransje. Så jeg satte meg på loftet med mobilen foran meg, usminket og nydusjet. Jeg så ikke bra ut, tenkte jeg, men jeg bare sier det jeg har på hjertet, så får det være godt nok!

Marked by Jesus
Janne bestemte seg for å kalle den nye Facebook-siden for Dina-jentene Marked by Jesus etter en inspirerende tale hun hørte i januar.

– Jeg sendte melding til Rune Edvardsen og spurte hvor mye en symaskin koster i Kongo. Det var 100 dollar. Deretter tenkte jeg at hvis jeg kan si på videoen at vi kan få inn tre maskiner, da er det bra. Men så tenkte jeg at jeg må høyne målet litt, så hva med fem? Det er ambisiøst, tenkte jeg. Jeg la ut videoen 31. januar, og på to dager kom det inn 11 000 kroner! Nå er det kommet inn nok til 20 symaskiner i løpet av tre uker! Det er bare en kjemperespons.

– Så da du la videoen ut på Facebook, la du den ut under Public, så alle kunne se videoen og ikke bare venner?
– Ja. Og det utrolige er at den er alt for lang til at folk skal gidde å se den. Til og med folk jeg ikke kjenner har sendt penger til symaskiner. Slik har det også vært med luesalget. Folk gir via konto nummer og vips. Jeg la bare ut en video. Det kostet så lite og ble så bra! Jeg hadde strevd og strevd året før for å få suksess i bransjen min. Og så spurte jeg Gud hva jeg skulle gjøre, og så ble det så bra!

Sjekk Jannes Facebook side her.

 



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter