fbpx

Konsentrasjonsleiren Bergen Belsen

Tonje Elisabeth Bargårds mor ville gjerne vært med Troens Bevis til Israel i april, men rakk det ikke. I en siste hilsen, skrev hun: «Ikke glem å be for Israel og be for jødene.»

 – Det var egentlig min mor som ønsket veldig sterkt å få oppleve Israel en siste gang før hun døde, fortalte Tonje under Israelsturen med Troens Bevis i april.

– Hun snakket om dette lenge, og vi snakket om at vi skulle reise sammen med henne. Men hun døde dessverre i oktober så hun fikk ikke oppleve denne turen. Hun var veldig glad i Israel og da hun døde så fant vi et brev som hun hadde skrevet til oss, en hilsen. Der stod det blant annet «Ikke glem å be for Israel og be for jødene.»

Tonje fortalte videre at hun traff Sara Atzmon, en ungarsk jødisk kunstner for første gang på Masada for ni år siden, hvor hun hadde en fantastisk utstilling.

– Masada er festningen på fjellet ved Dødehavet hvor 960 jøder begikk kollektivt selvmord i år 72 e. Kr. i stedet for å gå i romersk fangenskap. Vi så med en gang hva bildene hennes skulle forestille. Sara er født i 1933 og var 11 år da familien ble sendt til konsentrasjonsleiren Bergen Belsen. Egentlig skulle de bli sendt til Auschwitz, men det var feil på listene, noe som førte til at de fikk en blidere skjebne hvis man kan si det sånn. Hun mistet likevel 60 i familien sin, derav søskenbarn, fire brødre og sin far i Bergen Belsen. I leiren mistet hun ganske fort sin ene sko så hun hadde bare en barnesko, men så fant hun en barnesko med litt høy hæl. Hun var i leiren helt til hun ble frigitt av amerikanerne i 1945 da de kom til Magdeburg. Etter dette har hun hatt en ødelagt rygg og helse. Hun veide bare 17 kilo da krigen var slutt.

Faren ble gravlagt på en kristen kirkegård med ti jødiske menn til stede ifølge tradisjonen, siden en «snill» fangevokter etterga dette ønsket. Moren sa at når de kommer ut av dette helvetet i live skulle de ta fars døde legeme med seg. Morens ord ga Sara mot til å overleve dette. De fikk jo nesten ikke mat, og de måtte stå naken ute opptil tre dager i kulden. Nakne gravide kvinner forsvant veldig fort, Sara så de aldri igjen.

Sara, noen søsken og hennes mor kom til Israel i den aller første konvoien av flyktninger. Her har hun bodd siden og har familie her. Hun ville gjerne male og malte blomster, men fant snart ut at det hun skulle male var inntrykkene fra konsentrasjonsleiren Bergen Belsen. Det er sterke bilder for eksempel av jernbanestasjonen, menneskene og det elektriske gjerdet. Et bilde har hun kalt «without room service» Det henger bilder av henne i kunstmuseet på Yad Vashem. For over 25 år siden begynte hun å snakke til skoleklasser i flere land, også Tyskland. Hun bruker skuespillere for å personifisere ofrene og de som har vært i konsentrasjonsleir. Da hun kom tilbake til Ungarn merket hun at folk ikke forstår og vet hva Holocaust er for noe. Mange benekter også at det skjedde.Sara Atzmon

– Derfor er det veldig viktig å ikke glemme så det ikke skjer igjen. Jødehatet er på frammarsj i Europa så det er veldig viktig å påvirke og fortelle hva dette egentlig er, understreker Tonje Elisabeth Bargård.

Ønsker du å lese flere inspirerende historier kan du få et gratis abonnement på Troens Bevis Magasin. Meld deg inn her



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter