
Steven (25): Bilulykken som ble et «wake up call»
Steven (25) var den yngste deltageren på er misjonstreffet i Bangkok for Troens Bevis evangelister i Asia. Han er sønn til en av Troens Bevis sine feltledere. Men selv ønsket han ikke å jobbe med misjon. Inntil dagen han så døden i ansiktet. Her forteller han sin historie.
Jeg har trodd på Gud hele livet. Jeg vokste opp i et hjem der foreldrene mine levde ut troen sin i praksis. Helt fra jeg var liten fikk jeg være med på misjonsreiser og se hva Gud gjorde i steder langt unna storbyen. Men troen min var lenge bare teori. Samtidig vokste drømmen om å bli lege. Jeg fulgte ambisjonene mine og fikk muligheten til å studere medisin i USA, noe som åpnet mange dører for meg.
Men midt i studiene, under en skoleferie i Thailand, skjedde det noe som forandret alt. Jeg var i en alvorlig bilulykke oppe i fjellene. Bilen min ble totalvrak, men jeg kom fra det uten en skramme. Legene kalte det et mirakel. Dette ble en skikkelig oppvekker for meg. Jeg begynte å søke Gud på en ny måte. Jeg sa til ham: «Hvis du vil bruke meg som lege, så er jeg klar. Men hvis du heller vil at jeg skal jobbe fulltid i tjenesten som evangelist, må du vise meg det.»
Tydelig svar
Et halvt år senere fikk jeg et tydelig svar. Jeg fikk toppkarakterer og den høyeste poengsummen på studiene, men svaret på bønnen jeg hadde bedt kom ikke gjennom skoleprestasjonene mine. De kom i en drøm. Jeg hørte klart og tydelig en stemme som sa: «Jeg kaller deg til tjeneste.»
Jeg er fjerde generasjon i familien min som er blitt kalt til fulltids tjeneste. Det var ikke lett å gi slipp på legedrømmen, men jeg visste at hvis jeg valgte å følge Guds plan, ville han gi meg det jeg trengte. Fra det øyeblikket ga jeg hele livet mitt til han. Han ga meg en ny hensikt, og livet mitt snudde helt om. Troen var ikke lenger bare teori – den ble en ekte relasjon til Jesus. Han er levende, og forholdet mitt til ham er det beste som har skjedd meg. Han lever i meg.
Forfølgelse utfordrer
Nå er jeg mer og mer involvert i det arbeidet faren min gjør. Jeg har selv sett misjonsmarken på nært hold. Lidenskapen og engasjementet hos de kristne i områder med forfølgelse utfordrer meg.
Når jeg ser hvor lett vi har det i byene våre, innser jeg hvor avhengige disse troende er av Gud. Alt ser ut til å jobbe imot dem, men likevel brenner de for troen sin. Det får meg til å fokusere på livets løp – akkurat slik Paulus beskriver det i 1. Kor. 9. Han sammenligner livet med et løp der vi må ha målrettet fokus, disiplin og holde blikket på målet.
Dette er nøyaktig det jeg ser i misjonsfeltet i områder med stor forfølgelse. Det minner meg på hvor viktig utholdenhet og disiplin er i livet til en troende. Jeg oppmuntrer alltid unge mennesker til å rette blikket mot målet – som er å bli kjent med Jesus. For meg er det blitt selve meningen med livet: Å leve nær Jesus.