Det Gylne Triangel: FRI TIL Å TJENE
David Socher leder en større misjonstjeneste i grensestrøkene mellom Kina, Burma, Laos og Thailand. Her overser han 27 av Troens Bevis sine innfødte evangelister. De virker i det gylne triangel, som er kjent for store opiumsplantasjer og menneskehandel.
Rapportene som kommer inn fra dette området i Asia er fantastiske. Men vi ser også at mennesker ikke har det lett. Hva slags utfordringer har dere i området dere virker i?
-Vi virker i det gylne triangel. Det er grenseområdene mellom Thailand, Burma og Laos. Og nå er de tre landene knyttet til Kina. Dette området er kjent for narkotika, sexhandel og menneskehandel. Det er en mørk region som byr på mange utfordringer. For eksempel, når vi forkynner evangeliet for menneskene i landsbyene i Burma eller Laos, så er det flere av dem som har opiumsgårder. Selv om de tar imot troen og blir frelst, fortsetter de med opiumsproduksjonen. De tror ikke at det å plante opium er ondt. Så de planter opium og selger det til narkotikahandlerne. Det er den eneste måten de kan tjene penger på. Det er vanskelig å endre denne generasjonen. Men vi håper at neste generasjon, barna som nå vokser opp, slutter å jobbe for narkotikahandlerne.
-Det er også mange prostituerte i Thailand, Burma, Laos, Kambodsja, til og med i Kina. Så kommer de for å jobbe i Thailand. Når vi forkynner evangeliet for disse jentene, er problemet at de er vant til å tjene mye penger. Så selv om de tar imot Kristus, og vi prøver å få dem over i et annet yrke, blir det forventet at de sender penger hjem, og det er ofte vanskelig. En annen utfordring er at vi har en sterk buddhisme. Buddhismen er bra på den måten at den lærer folk å gjøre gode gjerninger. Thailand har vært et fredelig land i mange år, og mange føler ikke at de trenger andre religioner. De tror buddhismen lærer dem gode ting og gir dem et godt liv. Når vi kommer til de unge, den nye generasjonen, tror de ikke på religion. De kan kalle seg buddhister, men det er kun i navnet. Så når vi forteller dem evangeliet, tror de først at det er et eventyr for barn. Og den siste utfordringen, men kanskje den største, er at arbeiderne er få. Slik som Jesus sa det i Bibelen: «Høsten er moden, men arbeiderne er få».
-I Thailand, Burma og Laos har vi bare 1 til 3 prosent kristne. Det er et enormt felt, men vi har veldig få arbeidere til å høste inn grøden. En evangelist forkynner gjerne evangeliet i sju eller åtte landsbyer med ansvar for de nye menighetene og opplæring av de nye troende. Så våre evangelister jobber veldig hardt. Vi trenger en evangelist for hver landsby. Men vi har ikke penger til å støtte flere evangelister. Så det er vanskelig å få arbeidere ut i feltene. Vi innser at dette er den største utfordringen.
Så det betyr at det gjør en stor forskjell når dere får misjonspartnere som vil være med og sende ut nye evangelister?
-Ja, det er helt avgjørende for tjenesten vår. Det er en stor velsignelse. De 27 som nå er ute i feltet hos oss gjør en fabelaktig jobb. De jobber under utfordrende forhold, og vi ser at mange blir vunnet for Herren. Men vi trenger flere evangelister.
Du kan være med og støtte misjon med en gave i dag.
Hvordan har korona pandemien påvirket arbeidet deres det siste året?
-Det er veldig spennende å fortelle om dette. Laos har nå hatt nesten to år med korona. Folk trodde at nå vil alt arbeidet vårt stoppe opp. Men det er motsatt. Gud har velsignet oss. Flere mennesker har donert penger som vi kan bruke til nødhjelp, for å hjelpe menneskene under korona tiden. Vi har kunnet hjelpe mennesker i Laos, Burma og Thailand. Og på grunn av denne hjelpen er det mange fattige som er blitt sterkt rørt. Flere har tatt imot Jesus som sin frelser. Gjennom Covid-hjelp har vi nådd flere mennesker. Covid har ikke stoppet Gud, og Han gjør fremdeles mektige ting. Og det er vi veldig glade for.
Vi ser at det er en stor økning i husmenigheter i Sørøst-Asia. Kan du fortelle litt om det?
– Husmenighetene i Asia er avgjørende for vekkelsen som nå pågår i flere land. I husmenigheten har alle en mulighet til å si hva de synes, og alle har en mulighet til å stille spørsmål, og pastoren kan forklare dem det direkte og være tydelig. Men i en vanlig kirke ser vi at det er kun pastoren eller visse mennesker som har anledning til å snakke, de fleste lytter bare og drar så hjem igjen. derfor bygges ikke relasjonene. I husmenighetene i Kina elsker kineserne å bruke tid på å lage mat og spise sammen. Så husmenigheten gir følelsen av å være i en familie. Men kulturene er ulike i forskjellige land. Det thailandske folk er mer private. De ønsker i større grad å ha hjemmet sitt for seg selv. De er vant til å besøker tempelet. Når de blir kristne, vil de ha en kirke å gå til for å be. Så der fungerer ikke husmenighetene like bra. Men i Kina og Laos er husmenighetene enormt fruktbare. Vi kan invitere 10 personer hjem til oss, og disse vil igjen utfordre vennene sine til å komme. Og når det kun er 30 personer som kommer, er det fordi det ikke er mere plass, ler David.
– Så da starter vi to husmenigheter. Og slik sprer evangeliet seg gjennom våre innfødte evangelister. Organisasjonen vår heter Fri til å tjene. Det betyr at vi kan tjene alle mennesker, også der det er vanskelig og ikke så enkle svar på alt som skjer. Men ingenting kan stoppe Guds kjærlighet. Mennesker må bare få høre om den først!
Kilde: Troens Bevis bladet oktober 2021
Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen hver måned.
Støtt misjon med en gave i dag.
Slik får enda flere mennsker anledning til å høre evangeliet og få oppfølging fra Troens Bevis sine innfødte evangelister.