fbpx

En reise til Afrika i en annerledes tid

I november reiste Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad til Mali for å holde en konferanse for de innfødte evangelistene i Mali og Burkina Faso. Flere av dem jobber på tvers av grensene i ett av de farligste terror områdene i Afrika. Les Hans Martins sterke reisebrev:

Det hele startet ved avreise fra Kjevik. Da jeg og fotografen skal sjekke inn, får vi beskjed om at det er kommet en ny regel og at vi trenger et innreise dokument for å mellomlande i Paris.
Full panikk. Det dokumentet hadde vi ikke.

Jeg måtte ringe en venn som fikk tak i dokumentet og kjørte så fort han kunne til Kjevik. Heldigvis så var det en veldig snill dame i sikkerhetssjekken som løp ut og hentet dokumentet for meg.

SAS kapteinen var også i godt humør og valgte å holde igjen flyet noen minutter så vi kunne komme med.

Med munnbind, plastikk hansker og mange liter Antibac er vi klar for Afrika.

Vi kommer oss til Paris. Men flyet som skal ta oss videre til Bamako i Mali er kansellert, så vi må overnatte en natt i Paris.

Jeg leser på en nettavis at dagen vi ankommer til Paris setter Frankrike ny smitterekord med Covid19.

Men vi kommer oss til Mali og Bamako. Det første vi får høre da vil lander er at den sveitsiske misjonæren Beatrice Stockli er funnet drept. Hun har vært kidnappet av islamistiske terrorister i Mali i fire år.

Jeg må jo være ærlig og si at da tenkte jeg; «Hans Martin, hvorfor reiser du akkurat nå?
Er det så viktig det du skal gjøre?»

Mali er et land som i mange år har vært preget av terror. I slutten av august var det president kupp. Nesten alle vestlige misjonærer er sendt tilbake til sine land. Men i alt kaoset er Mali allikevel ett av landene jeg føler meg tryggest i.

Det er litt vanskelig å forklare, ja kanskje enda vanskeligere for andre å forstå, men jeg har aldri følt meg utrygg her.

Hans Martin forteller at han har aldri følt seg utrygg i Mali og Burkina Faso, på tross av store uroligheter og terroraksjoner i begge land.

 

Så tilbake til tankene mine.
Ja, jeg spør meg selv noen ganger, hvor viktig er dette?
Jeg har familie, og det er sikkert noen som tenker at jeg er egoistisk som reiser.

Men familien min vet hvorfor jeg reiser.
Jeg reiser fordi det viktigste for meg og Camilla er at mennesker skal få en mulighet til å høre om Jesus. Hele vårt liv handler om at vi ønsker at flest mulig mennesker skal få muligheten til å ta imot Jesus som sin frelser. Det er kun en vei til Gud, og det er igjennom Jesus.

De innfødte evangelistene er her allerede, og de trenger ikke at jeg kommer for å forkynne evangeliet. Men samtidig så ser jeg at de vi arbeider sammen med her, setter så enormt pris på at jeg kommer. Vi holder oss ikke vekke når det er krevende tider i Europa og resten av verden. Vi er der for dem.

 

Hans Martin Skagestad sammen med feltledere Samuel (t.v.) fra Burkina Faso og Emmanuel fra Mali.

 

Økt farenivå
Mange av våre innfødte evangelister har ekstremt krevende tider, der islamistiske terrorister har tatt over byene og landsbyene deres. Der er det farlig å være en kristen, og ekstremt farlig om du leder en kirke.

Det de uttrykker er at de setter så pris på at jeg velger å komme til dem, selv om de også forstår at det er krevende.

Alle statistikker sier at Mali har minimalt med Covid19 smitte, men det er nok ikke de reelle tallene.
Det er få som er døde av Covid19, men smitten er nok mye større.

Inn i landsbyene
Det første vi gjør er å besøke en rekke landsbyer og møte de innfødte evangelistene der de virker.

Hele denne turen ble en litt annerledes reise. Normalt skulle jeg hatt minst to kampanjer. Før jeg reiste fikk jeg tillatelse fra myndigheter og grønt lys fra helsemyndighetene til å holde kampanjer under turen. Men så valgte jeg å ikke gjennomføre kampanjene da vi ikke ønsker å gjøre noe som kunne føre til et smitteutbrudd med Covid19 i Mali.

Istedenfor reiste vi til seks forskjellige landsbyer i Mali for å oppmuntre de innfødte evangelistene og besøke folkene i lokale kirker.

Når jeg kommer ut til disse byene og landsbyene så er det bare fantastisk å høre og se hva som skjer. I krevende tider planter evangelistene mange nye kirker, og de ser hundrevis av mennesker som tar imot Jesus. De vitner også om mirakler og under.

Jesus er der midt i krevende tider. Han er lyset i mørket.

Hans Martin og ett team fikk anledning til å holde en samling for en hel skole i en landsby i Mali. Der fikk de presentere evangeliet for elevene.

 

Jao Silvestre
Jao Silvestre er den første jeg møter, han holder til i Koulikoro.
Som følge av en kampanje vi hadde i Koulikoro i oktober 2019, kan han fortelle at det er blitt plantet mange nye kirker. Vekkelsen fortsatte etter at vi dro tilbake til Norge, med flere hundre nye som er kommet til kirkene!
Jao tar oss med ut til to landsbyer litt utenfor Koulikoro, og forteller med stor begeistring at etter at vi hadde outreach her i oktober i 2019, er mange kommet til tro, og at nå er de snart ferdig med veggene rundt kirken.

Den kirken de er så takknemlige for, og som snart er ferdig, tror jeg mange av oss ikke engang ville parkert bilen i. Men for Jao er dette veldig stort, for det er det første kirkebygget noen gang som er satt opp i dette området.

Det er stor fattigdom og nød i flere av landsbyene som Hans Martin besøker.

 

Kele
Neste sted vi reiser til er Tiebene.
Der har jeg aldri vært før og vi har heller ingen innfødte evangelister der.
Men vi reiser dit for å se på mulighetene til å sende ut noen innfødte evangelister og kanskje ha en kampanje på et senere tidspunkt.

Jeg sitter ned og har et møte med de tre pastorene i området, som består av en by på 100 000 innbyggere og 600 000 ute i distriktet.

Pastorene virker litt skeptiske.

Det første de sier er at de er totalt overrasket over at en hvit mann er kommet til dem i denne tiden. Jeg sier på deres språk at jeg er afrikansk på innsiden. (jeg kan ikke så mange flere ord)
De begynner å le, og isen er brutt.

Deretter forteller de meg om arbeidet de står i.

Den ene av pastorene som møter meg er en ung mann på 23 år.
Han forteller at han har startet tre små kirker rundt om i distriktet.
To av kirkene er 60 og 70 km unna, og den siste er 120 km unna.
Det er veldig langt på en dårlig vei i Afrika på motorsykkel.

En kirke som møter under et tre er ikke uvanlig i Afrika.

 

Han forteller om muslimske og anemistiske familier som har kommet til tro. Den ene kirken har de under et stort tre i landsbyen.

Mens han sitter og prater, kommer tanken; «Tenk, 23 år gammel, har allerede startet tre kirker, og reiser hver eneste dag til forskjellige landsbyer.»

Kele har ingen økonomisk støtte, men jobber litt på kveldene for å ha penger til å reise til disse landsbyene.
Jeg begynner å fundere på hvor han er om 20 år. Hvor mange kirker har Kele startet, hvor mange mennesker har han da fått lede til Jesus?

Hva om vi hadde sendt Kele ut som en av våre innfødte evangelister, hvor mye mer kunne han ikke da utrette?

For hver gang jeg treffer disse evangelistene og lokale misjonærer så skjønner jeg at vi er med på noe som langt overgår det vi forstår. Vi i Troens Bevis og du som partner er med og forandrer denne verden.

Evangelistene i Mali og Burkina Faso opplever store utfordringer, men også at Gud er trofast.

 

Gaston
Så reiser vi videre til Dioila, byen der jeg hadde kampanje i 2016.
Der bor Gaston, en av våre evangelister. Han har vært med på alle våre kampanjer i Mali og jeg regner han som en god venn.

Gaston er som en stor kosebamse. Han er blant verdens blideste og ler hele tiden.

Gaston driver et stort arbeid i Dioila, han har startet flere kirker i byen og landsbyene rundt.
Hver torsdag så drar han på det lokale markedet og samler hundrevis for å fortelle om Jesus og be for syke.
Han har stor innflytelse i byen og er godt likt.
Når vi kommer så introduserer han oss til ordføreren, politisjefen, høvdingen og andre ledere i byen.
Gaston forteller om en muslimsk familie som akkurat har kommet til tro. Denne familien kommer nå hjem til Gaston hver dag for å høre mer om Jesus.

Alle disse møtene med våre innfødte evangelister gjør stort inntrykk på meg.
De utrykker også en stor glede over at jeg har kommet den lange veien til dem i denne tiden.
«De aller fleste har reist ut av landet, men du kommer», sier de.
«Du bryr deg virkelig om oss.»

«De aller fleste har reist ut av landet, men du kommer. Du bryr deg virkelig om oss», får Hans Martin høre. Her fra konferansen i Mali.

 

Konferanse med evangelistene fra Mali og Burkina Faso
Under oppholdet inviterte vi også alle evangelistene fra Burkina Faso og Mali til en konferanse.
Temaet for konferansen var “Nå ut til og sende ut neste generasjon”.

Noe av utfordringen i Afrika er at de fleste pastorer, evangelister og ledere er godt oppe i årene.

Her er det vanskelig å få en slik posisjon når man er ung.
Men vi ønsket gjennom denne konferansen å undervise og oppmuntre dem til å ha tro på neste generasjon.

Et annet fokus under konferansen var de 4000 byene og landsbyene i Burkina Faso og Mali som ikke har en eneste kirke.

Deretter ble det også tid for at evangelistene våre kunne få dele litt fra deres hverdag og hva de opplever.

Jeg må innrømme at følelsesregisteret mitt går fra tårer til glede og latter mens jeg hører på evangelistene. Det er så mange sterke vitnesbyrd at det er nesten så jeg må klype meg i armen.

En evangelist forteller at terroristene kom til hans by. I kirken hans ble 40 mennesker brutalt henrettet mens de ødela hus og brant kirkebygninger. Han og familien måtte forlate huset deres i all hast da terroristene kom for å drepe dem.

Jeg sitter og hører på denne historien og klarer ikke å holde tårene tilbake.

Så kommer neste evangelist. Han forteller hvordan han har sett 3000 mennesker ta imot Jesus og har fått plantet 12 nye kirker i et område der terroristene har herjet. Terroren til de islamistiske terroristene virker motsatt av sin hensikt, det skremmer ikke folk fra å bli kristne, det fører istedenfor til at mange flykter fra islam.

Så reiser det seg en veldig stille og forsiktig evangelist. Han forteller at Gud utfordret han til å reise til et av terroristenes hovedkvarter. Evangelisten ville egentlig ikke, men forteller at når Gud sier noe, så gjør han det.

Han måtte snike seg gjennom flere grenseoverganger, og kommer til slutt til hovedkvarteret. Der hører han mange skudd og må gå i dekning.
Men allerede etter en uke har 25 mennesker som han har møtt, tatt imot Jesus! Nå vil de nyfrelste at han skal komme tilbake så han kan plante en kirke for dem!

Mens jeg sitter og hører på disse historiene, tenker jeg at for et privilegium det er at vi får lov til å støtte og sende ut disse evangelistene. Dette er mennesker som forandrer landsbyer, byer og nasjoner.

Nå er jeg kommet meg trygt hjem til verdens beste og tryggeste land, men tankene og bønnene er fortsatt hos mine venner i Mali og Burkina Faso.

Vi kan tenke at de er heldige de som får økonomisk støtte, men sannheten er at du og jeg er de heldige som får lov til å være med og støtte disse evangelistene.

 

Kilde: Troens Bevis bladet for desember 2020.

Motta et gratis abonnement på bladet

Støtt misjonsarbeidet ute i feltene.



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter