Før var vi hale. Nå er vi hode
Sokhom ble den første kristne i landsbyen i Kambodsja. En av ringvirkningene, nå 14 år etter, er at en buddhistisk tilbedelsesplass står tom.
I Kambodsja: Glenn Tønnessen
-Det hele startet med min omvendelse i 2005. Da var det meg bekjent ingen kristne i denne landsbyen. Jeg ble disippelgjort av Poleak Tim, som er Troens Bevis sin feltleder her, og jeg startet sammen med et lederteam den første menigheten samme år. Tim trente meg i å bygge kirke og drive arbeidet.
Sokhom er familiefar og innfødt evangelist i buddhistnasjonen Kambodsja. Nærmere bestemt i Kiri Vong distrikt i provinsen Takeo helt sør i landet, nær grensen til Vietnam. Han har på 14 år sett nærmere en tredjedel av landsbyen sin komme til tro. Men det startet ikke så bra for Troens Bevis-evangelisten:
-Etter å ha vært buddhistisk munk i Vietnam på åttitallet flyttet jeg over grensen til denne landsbyen hvor jeg traff min kone. Jeg drakk på den tiden mye alkohol. Dette førte blant annet til at jeg slo min kone. Andre folk i landsbyen slo meg på grunn av min væremåte, og forholdene var kaotiske. Kona, sammen med resten av familien min, var naturligvis oppgitte.
Sokhoms omvendelse og radikale forandring ble et stort vitnesbyrd i landsbyen. Mennesker kom til tro og kirker ble plantet.
-I dag har jeg fem kirker med til sammen 240 medlemmer. De fleste er barn og unge, noe som lover godt for fortsettelsen. To av kirkene er i denne landsbyen og tre kirker befinner seg opp til en dagsreise unna. Den siste startet jeg opp for ett år siden. Kristi kropp var da en «hale» i vårt samfunn. Nå er vi blitt «hode». Og det er jo bibelsk, fortsetter Sokhom.
-De fleste her er buddhister og de ser på livene våre. De ser den forandring som evangeliet har gjort med oss. Ofte spør jeg og kona om lov til å komme på hjembesøk for å dele evangeliet og om veien til frelse. Slik er vi «hode» i landsbyen vår.
Glenn Tønnessen fra Troens Bevis besøkte Kambodsja. Her i samtaler med Sophy (tv.) og Sokhom.
Sokhom, som nettopp har passert 50 år, forteller videre om de unge i kirkene sine.
-Vi har ungdomsmøter og søndagsskole i alle de fem kirkene. Og så gir vi barn og ungdom undervisning i engelsk, noe som skaper en veldig god kontakt. Vi prøver å gjøre det mest mulig interessant for barna med leker og aktiviteter. Ungdommen underviser barna, smiler evangelisten som selv har syv barn som alle deler mammas og pappas tro.
Mens samtalen forløper så blir jeg nysgjerrig på en liten buddhistisk tilbedelsesplass som ligger bare noen meter unna boligen til Sokhom. Min norske nysgjerrighet får meg til å spørre og svaret kommer kjapt fra evangelisten:
– Buddhistene har forlatt dette tilbedelsesstedet, hvor mange tilba før. Stedet er kraftløst og buddhistene har innsett det. Etter at min familie på tross av advarsler bygde dette huset, er det nå kun den levende Guds kraft som regjerer her, fortsetter Sokhom som bare i fjor så 15 nye komme til tro i sine kirker.
Buddhistene har forlatt tilbedelsesstedet. Nå er det den levende Guds kraft som regjerer her, forteller innfødte evangelist Sokhom.
Landsbyen Tonlap ligger i et nokså tørt område helt sør i Kambodsja. Denne nasjonen som har måttet lide så mye gjennom borgerkriger og ikke minst i tiden under diktatoren Pol Pot og Røde Khmer på 70-tallet. Et utall mennesker døde og ble drevet av forstanden av sult, tortur og frykt. Bakpå mopeden til feltleder Tim var det ikke til å unngå at den støvete varme lufta hadde blitt en ubehagelig del av meg da vi timen før hadde gjort vår entre i landsbyen. Jeg blir snart introdusert for Sophy, en av de første som kom til tro i kirka til Sokhom.
-Jeg var en stor egoist før jeg ble frelst. Jeg levde for så vidt et stille og rolig liv som buddhist, men var fylt av hat til andre mennesker og jeg unndro meg andre mennesker. Da jeg møtte Sokhom for første gang så fortalte han meg kjærlighetsbudskapet og lærte meg å elske andre.
EVANGELIET FRA DEN ENE TIL DEN ANDRE: Sophy, Sokhom og Troens Bevis’ feltleder Tim Poleak foran den enkle boligen til Sokhom. Tim vant Sokhom som vant Sophy.
43-årige Sophy, som nå tar seg av en av kirkene til Sokhom, har selv plantet to nye kirker i nye landsbyer og planlegger nå den tredje. Han er lærer og rektor på en barneskole og har på denne måten en god innflytelse på mange barn.
Sokhom, som sitter på bakken og lytter med bena i kors, fortsetter:
-Sophy bor i en landsby en halvtimes tid unna. Jeg gikk for å kjøpe vann av ham og fikk da en god anledning til å dele evangeliet. Til tross for at Sophy er en travel familiemann fikk vi ha en god kontakt.
-Jeg for min del grep ikke budskapet med det samme, men troen min vokste i takt med vennskapet med Sokhom, fortsetter Sophy.
Sophy beretter om en dyster fortid.
-Alle så ned på meg. Jeg stengte meg selv ute som før nevnt, og vi var fattige mye på grunn av alkoholbruk. Da jeg ble kristen så begynte det å gå bra for oss. Vanene ble endret, folk begynte å respektere oss og etter hvert begynte til og med mange å se opp til oss. Nå har også hele min familie kommet til tro på Jesus.
TIDLIGERE BUDDHISTER. Innfødt evangelist Sokhom (tv.) vant og disippelgjorde Sophy. Sophy kvitterte med å overta ansvaret for en av Sokoms kirker samt plante to nye.
Sokhom har et bønnebegjær som han deler med meg til slutt:
-Mine kirker må utvides av hensyn til plassmangel og ungdommene trenger sårt musikkinstrumenter. Nå bruker vi hendene som vårt eneste instrument.
Sokhom deler visjonen sin om å trene nok ledere og pastorer til å ta seg av kirkene, spesielt siden han selv blir eldre med årene. Visjonen til Sokhom og andre evangelister i Kambodsja er at hver landsby skal ha en kirke.
Kilde: Troens Bevis bladet for januar, 2020.
Vil du være med på et enormt spennende og givende misjonsarbeid?
Du kan være med og støtte din egen innfødte evangelist ute i feltet!
Du kan også støtte arbeidet med gi et engangsbeløp
