Jan Arne Bjelland 1966-2019: Gripende feiring av et verdig liv

Jan Arne Bjelland var en kjær og høyt skattet medarbeider i Sarons Dal. Den 12. februar var det flere hundre som fulgte kisten hans til graven i Kvinesdal. Dagen ble en feiring av et liv som gjorde andres hverdag rikere.

Jan Arne Bjelland ville være bestevenn med alle. Smilet hans smittet og latteren var aldri langt borte. Han var snill, full av liv og familiens solstråle. Men en ting skilte han ut. Han var født med ett kromosom for mye og hadde Downs syndrom. Foreldrene nektet å sende han på institusjon, slik det ble anbefalt. I stedet ble han tildelt 15 hjelpetimer da han var 9 år gammel og fikk begynne på Liknes skole. Der åpnet det seg en ny verden for Jan Arne. Han lærte raskt å lese og skrive, og ble med tiden overført til en vanlig klasse der han fikk Svein Jortveit som lærer og senere som støttekontakt.

-Jeg var ikke bare lærer og støttekontakt for Jan Arne. Han ble som et medlem av familien vår, han var inn og ut av hjemmet vårt. Da sønnen vår ble født i ‘78 og jeg skulle hente han hjem fra sykehuset i Flekkefjord, ble Jan Arne med. Han var en selvskreven gjest i alle våre konfirmasjoner og brylluper. Og da våre fem barn etterhvert flyttet ut, ble han med på besøk til dem rundt om i landsdelen. Vi ble alle så glad i han, forteller Svein Jortveit, som fortsatte som støttekontakt for Jan Arne frem til 2016.

I 1980 fikk Jan Arne tildelt noen utplasserings timer fra skolen, og han fikk komme til Sarons Dal.
– Det ble lykken for Jan Arne – og Jan Arne ble lykken for Sarons Dal, sa Sten Sørensen, styreleder i Troens Bevis, i sin tale under minnegudstjenesten i Kvinesdal kirke.

Jan Arne Bjelland på kontoret i Sarons Dal.

 

Jan Arne var først innom Logos forlag og ble etterhvert forfremmet til kassettavdelingen der han pakket flere hundre tusen kassetter.
I kirken fortalte niesen til Jan Arne, Linda Thoresen, hvordan han elsket å lese Bibelen sin.

-Jeg vet ikke hvor mange ganger han leste gjennom ettårsbibelen, men det var mange, mange år. Bibellesningen var hans hellige stund hver ettermiddag, og han likte ikke å bli forstyrret under den.

Linda kastet et raskt blitt bort på sogneprest Leiv Skiftun og pastor Sten Sørensen mens hun la til med latter fra salen:
-Ja, Jan Arne har helt sikkert lest bibelen like mye som dere prester, hvis ikke enda mer!

Jan Arne Bjelland ble gravlagt ved Kvinesdal kirke.

 

Allsidig liv
Jan Arne fikk ha et allsidig liv med mye innhold. Han elsket jobben sin i Sarons Dal og han var stadig på kaffebesøk rundt i bygda med familien og læreren sin. Han fikk to turer til USA sammen med sin bror og søster, og ellers ferieturer til både Spania, Frankrike og Kreta med sin gode venn Lasse Rosten.

Han elsket å spille fotball, noe han gjorde hver tirsdag i 30 år.  Han visste godt hvem han skulle være på team med for å vinne kampen. Men mest av alt elsket han å gå på møter og å be. Det førte til at flere av de ansatte i Sarons Dal, som også har en forkynnertjeneste, gjerne tok Jan Arne med som følgesvenn når de skulle ut og tale.
De fortalte at Jan Arne brukte ofte disse bilturene til å be for stedene de passerte og folk som trengte forbønn.

Sten Sørensen husker spesielt en søndag morgen de skulle til Stavanger.

– Jeg skulle tale. Jan Arne var med. På hvert tettsted vi passerte ba han for folkene som bodde der. Han ba for Moi, Ualand, Vikeså. Da vi kom fram fikk jeg en god plass foran i kirka, mens Jan Arne ble henviste til en plass lenger bak. Da gav jeg klar beskjed: ”Han skal sitte ved siden av meg da han er min ”ungdomspastor». Slik ble det.

Fast fredagsmail
Kåre Stusdal delte kontor med Jan Arne i en periode i Sarons Dal. Han minnes hvordan Jan Arne entusiastisk skrev inn omtrent alle Aril Edvardsens bøker på data for å få dem digitalisert.
-Han var veldig opptatt av at det skulle være korrekt, og gjorde en kjempejobb.

Stusdal hjalp også Jan Aril med å sende ut ukens bibelvers hver fredag til en etterhvert formidabel liste av epostadresser han iherdig samlet fra alle han møtte.
-En gang gikk det litt kjapt, og hans spurte en kjent NRK reporter om han kunne få alfakrøllen hennes, sa Kåre.

– Hun så ut som et spørsmålstegn inntil Jan Arne fikk oppklart at det var epostadressen han mente, og da lo hun godt. Hun ble for øvrig også lagt til ukens bibelhilsning som gikk ut til flere hundre fra alle mulige bakgrunner og profesjoner, humret Kåre.

-Også var det absolutt et høydepunkt i hans liv da han fikk hilse på og overrekke en bukett blomster til kong Harald og Dronning Sonja da de besøkte Sarons Dal i 1998.

Det var ikke mange tørre øyne da Bjarne Aasland (piano) Bjørn Olav Thune og Elsa Træland avsluttet minnestunden i kirken med sangen «You raise me up.»

 

Ett kromosom for mye
Rune Heimvoll, driftsleder for Troens Bevis og pastor i Lista Misjonskirke, trakk også frem den faste fredagsmailen fra Jan Arne under minneordene i kirken.
-De bibelversene har betydd mye for meg og mange andre, de har talt tydelig inn i situasjoner og vært til hjelp og oppmuntring for mange.

Han la også til:

-Jan Arne hadde ett kromosom for mye. Men når jeg ser på han og mange andre i samme situasjon, hvilken glede de sprer rundt seg, kan vi jo stille spørsmålet om vi har fått litt for lite kromosomer? Det finnes mange historier om hvordan Gud bruker disse til hjelp og oppmuntring av andre mennesker.

-For meg står versene i 1. Korinterbrev fast i hjertet mitt hver gang jeg tenker på Jan Arne.  «Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.»

En velsignelse og gave
Otto Solvsvik som i sin tid jobbet som trykker i Sarons Dal, hadde tatt turen fra Hordaland for å delta i begravelsen.
-Det som imponerte meg var hvor stødig og pliktoppfyllende Jan Arne var i alt han foretok seg. Det var også rørende å se kjærligheten mellom storebror Tommy og Jan Arne. Vi tenkte gjerne at Tommy var en gave til Jan Arne. Men det var Jan Arne som var en gave til oss.

Bror til Jan Arne, Tommy Bjelland (t.v.) sammen med Lasse Rosten under minnestunden i KiD etter bisettelsen.

 

Lasse Rosten, som har vært en nær venn av Jan Arne og familien i mange år, avsluttet minnestunden med å trekke frem hvordan han har lært menneskeverd av Jan Arne.

-Jeg fikk se hans enorme egenverdi tross det vårt samfunn kaller et handikapp. Men det er ikke sikkert at Gud kaller det et handikapp. Kanskje det er vi som er litt handikappet på områder der Jan Arne ikke var det?

-Det står respekt av familiens valg om å beholde Jan Arne og ikke sende ham bort, slik de ble anbefalt. De tok tøffe valg, de stod sammen, og de ble velsignet.

 

Jan Arne Bjelland døde den 1. februar 53 år gammel med sine nærmeste rundt seg. 

 



Se siste nyheter