Julenatten som viste Guds nåde

Les den forunderlige julehistorien om Moody og Sankey som førte til en av historiens største vekkelser. 

Historien blir fortalt av Troens Bevis styremedlem og pastor  Gunnar Jeppestøl under en tilstelning i Sarons Dal:

Jeg vil fortelle historien om Ira David Sankey. Gud har nød for synderen og han har nød for tjenesten for deg som vil bringe evangeliet ut til andre. Tenk på disse to tingene når jeg forteller denne sanne historien som skjedde i 1876.

Det var Julaften 1876 og en dampbåt skulle opp igjennom Delawarefloden nord for New York. Det gikk rykter om at Ira D. Sankey, den store sangeren som sang på Dwight L. Moodys møter var om bord. Moody og Sankey var et radarpar og førte millioner til Jesus på 1800-tallet i England, Skottland, Irland og over hele Amerika. Han var en kjent sanger og en stor og kraftig mann. Om bord på denne båten hvor alle skulle hjem til jul gikk så ryktet om at Sankey var om bord. Da var jo spørsmålet om ikke Sankey kunne synge for dem. Han var som alltid villig og sa ja.

Så skriver Sankey selv om dette. Han gikk bort til skorsteinen og bøyde hodet slik han alltid pleide å gjøre og ba til Gud for å finne ut hvilken sang han skulle synge. Han var først innstilt på at han skulle synge en julesang siden det var Julaften, selv om 1. Juledag er den store i Amerika. Men så skriver han at det var akkurat som om Gud talte til ham – Du skal synge sangen om Hyrden Jesus – hyrdesangen. Også stiller han seg opp der og det var visst helt magisk og det var stille og stjerneklart i måneskinn opp igjennom. Så begynner han å synge sangen om hyrden som passer på sine, som er med i nød og i sorg, i krig og i fare.

Mens han synger så kommer det fram en værbitt mann som de kan se har levd et hardt liv. Han stiller seg opp hos Sankey, så spør han Sankey når han er ferdig:
– Var du i borgerkrigen i 1862? Sankey blir forskrekket og sa: – Ja, jeg var i Nordarmeen. Da foreller denne mannen som ikke er benevnt ved navn at han var i Sørarmeeen under borgerkrigen. Så spør mannen om ikke Sankey stod i frontlinjen?

Han måtte tenke seg om og svarte at det stemte.

– En måneskinnsnatt i 1862 så stod du i lys av måneskinnet og jeg lå i mørket og skulle skyte deg. Da jeg siktet på deg stod du akkurat slik som nå og bøyde hodet ned også begynte du å synge sangen om hyrden. Jeg tenkte da at jeg har jo alltid likt sang og musikk, så jeg lar han synge litt til for jeg har han på siktet. Når du sang om Jesus som er med i nød og i sorg, i krig og i fare ble jeg ført hen til da jeg var liten og satt på mammas fang og hun sang den samme sangen. Når jeg skulle skyte klarte jeg ikke å trekke av så geværet gikk ned og jeg tenkte, det må være en Gud som kan holde meg i fra å skyte denne mannen. Så har jeg gått som en såret sjel siden 1862 og nå er vi i 1876.

Sammen ble Sankey  (t.v.) og Moody et radarpar som førte millioner til frelse i England, Irland, Skottland og USA på 1800-tallet.

Da kom han, som en ferdig sjel, og Sankey fikk be for denne mannen til frelse. Da tenker jeg at Gud bevarer syndere og er nådig, men han bevarte og Sankey. Tenk den tjenesten som Sankey stod i sammen med Moody, som et radarpar. Tenk om han hadde blitt tatt av dage før han egentlig begynte, mens han var i militæret. Så jeg ser at Gud er nådig. Gud beskytter og Gud bevarer.

Han har tanker for oss og Han ser oss. Han kjenner oss. Han har telt våre hår til og med. Vi har en forlikelsens tjeneste og vi har fått noe godt av Jesus. Jeg må bringe det videre.

Kanskje du enda ikke har fått det fortrolige forholdet til Jesus som din pappa, som din venn, som den som er glad i deg og som elsker deg? Kanskje du lever i frykten og redselen? Han vil ha deg inn i sin varme, inn i sin kjærlighet. Han vil ha deg opp på sitt fang. Han vil bruke deg, forme deg og danne deg.

Jeg vil slutte med et ord fra 2. Kor5:11: «Da vi kjenner frykten for Herren søker vi å vinne mennesker.» Det er et ord som utfordrer oss til å være litt mer frimodig og til å være litt mer våken når vi møter mennesker i forskjellige situasjoner.

Noen har gått på noen smeller i livet, kanskje skilsmisser og kjenner seg fordømt og har fått riper i lakken. Du, de ripene kan være Guds mulighet. Det er vanskeligere å vinne folk som lykkes på alle områder enn de som har snublet og som det har gått litt i stykker for. Profeten måtte ned til pottemakeren å se hvordan han gjorde det nye karet, som var gått i stykker.

Kilde: Troens Bevis bladet for Desember 2018. 



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter