fbpx

Marie brenner for trosutfoldelse på samisk

Marie er diakon i kirken i Karasjok. Hun er også same og veldig glad i det samiske språket. Hun er kjent for sine samiske radioandakter på NRK og forteller at ett av hennes største ønsker er å høre forkynnelse uten at det alltid må tolkes til norsk.

 

Marie vil gjerne snakke om sin tro og det å være same. Hun er en aktiv i troslivet og har reist mye i andre land. Situasjonen i Karasjok er unik da alt er tospråklig. Det betyr også at alt som blir sagt i kirken og på bedehus skjer på norsk og samisk. Det er inkluderende, men krevende.

-Nå finnes det noen få samiske prester, og en del prester har lært seg litt samisk så de kan si noe av liturgien på samisk. Men alle gudstjenester og prekener blir tolket fra norsk til samisk, og det kan være ganske slitsomt å høre på i lengden, mener Marie.

–Jeg lengter etter å høre en preken på samisk uten tolk!

Hun legger til at opptil 90 prosent av dem som kommer på gudstjenestene i Karasjok er samer.

Urkvinne
Marie Kemi tilhører Norges urbefolkning. Hun er oppvokst i Karasjok og lærte norsk som syv åring da hun begynte på skolen. Faren var tolk i kirken og familien var trofaste kirkegjengere. Hun husker at hver gang de skulle ta på seg finstasen, som var naturlig når de gikk i kirken, var det samedrakten som kom på. Hun forteller at hennes identitet som same og det samiske språket har alltid vært viktig for henne. Hun er kjent for sine kristne livssyns program og nå som andaktsholder i NRK samiradio, artikler og sine kristne samiske sanger.

Samisk bibel
-Troen betyr alt for meg. Jeg er veldig opptatt av takksigelse og bønn, og det å bekjenne bibelvers i hverdagen. Når jeg går på besøk på aldershjemmet og på sykeavdelingen opplever jeg at de eldre har en veldig lengsel etter å høre Guds ord på samisk, sier Marie.

-De er ikke så interessert i hverdagshistorier, men de har en veldig hunger etter bibelen, selv de som kanskje ikke alltid er like mye tilstede i tankene sine.

Marie har bodd mesteparten av livet sitt i Karasjok og føler at i forhold til andre steder i landet er kirken bra besøkt. Utav 3000 innbyggere er det 50-100 som går til gudstjeneste de fleste søndagene, og i pinsemenigheten samles vanligvis en 10-20 personer på samlingene. Til jul og konfirmasjon er det helt fullt i kirken.  Marie sier at hun har stor tro på tverrkirkelig felleskap, og at hun går gjerne på møte i pinseforsamlingen søndag kveld etter å ha vært på gudstjeneste i kirken tidligere på dagen.

-Jeg føler også at vi kristne i Finnmark er flinke til å omgås ikke troende. Vi er flinke til å gå i sosiale lag og støtter godt opp om den lokale kulturen, mener hun.
 
Og nå ser hun at kirken også er blitt mer åpen for samiske utrykk i gudstjenesten og ellers.

-Jeg vet at det er de som har begynt å joike kristne sanger i kirken. Ikke alle er like begeistret for det, men jeg ser at det er en prosess som folk må modnes for.

Vekker lengsel
Selv så synger hun gjerne sangen ”Jesus skriv deg på mitt hjerte” med det hun kaller samisk folketone følelse. Det var den første sangen hun lærte seg som 2-3 åring.  Marie forteller at det ofte vekker sterke følelser i forsamlingen når hun synger på denne måten.

-Men jeg jobbet i sjømannskirken i Albir i Spania, var det engang en mann som begynte å gråte da jeg sang denne sangen, og han sa at han trodde at han kanskje var same fordi bestemoren hans var same. Det opplever jeg ofte også i Norge, langs kysten og på Østlandet, det bringer frem et vemod hos folk og en lengsel etter å komme tilbake til røttene sine. Mange kommer til meg og spør om de kan gå i samedrakt dersom en av besteforeldrene var samer, og det sier jeg at klart de kan! Det er egentlig ganske rart, men jeg tror det har noe med vår trygghet og identitet som menneske, det å kunne erkjenne vår opprinnelse, også gjennom troen vår, forteller diakonen i Karasjok kirke.




Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter