Vil du bli mammaen min?
For de som drar på kristne stevner om sommeren vil Svein Andersen og familien hans være kjente ansikter bak bokdisken til Hermon Forlag. Men ikke alle kjenner til familiens personlige historie om nytt liv og håp i kjølvannet av tap og sorg.
Som om det ikke var nok å drive et kristent forlag, skjuler det seg også en skribent i forlagssjef Svein Andersen. Kanskje ikke så merkelig, tatt i betraktning yrkesvalg.
Fra 1978 til 1983 var han og familien litteraturmisjonærer i Hong Kong og siden startet han Hermon Forlag hvor han har arbeidet både som lagerassistent og altmuligmann. I boken ”Hjelp jeg er singel”, forteller han om hvordan livet ble snudd opp ned etter tapet av sin kone gjennom 29 år. Boken beskriver en hjerteskjærende sorg om hvordan det var å plutselig bli alenefar med 5 barn, men mer enn noe annet er det en historie om håp, livsglede og Guds uransakelige veier.
Uforklarlig ulykke
Svein og Heidi var gift i 29 år, eller 10 698 dager for å være nøyaktig, ifølge Svein. De giftet seg i Geilos hvitmalt kirke da Heidi var 17 og Svein var 20 år gammel.
Perioden fra Heidi fikk pusteproblemer til hun var borte var brutal og rask. Heidi var under verdensvid forbønn og behandling av Norges beste leger, og etter to måneder begynte behandlingen å gi resultater og hun var på bedringens vei, da en kirurg ved et ”uhell” skar over en hovedpulsåre og stjal hennes liv.
– Var det liksom en Guds plan og Herrens vilje at dette skulle skje med mor til en seks år gammel jente? Nei, det tror jeg ikke, sier Svein.
– I denne verden som ligger under for den ondes makt, hvor gode mennesker gjør feil, hvor ulykker og naturkatastrofer skjer, var det nettopp det – en ulykke, en uforklarlig bommert, som jeg aldri vil forstå. Bryr Gud seg virkelig om oss? Jeg håpet at det var sant, men troen var i ukene og månedene som fulgte, et tilnærmet usynlig sennepskorn, sier han.
I tillegg til den lammende sorgen opplevde Svein alt fra kollaps i personlig økonomi til totalt kaos i huset. Han minnes replikken fra Hafslund Vaktselskap etter at han hadde utløst brannalarmen for tredje gang på en uke, og vaktselskapet i stedet for å spørre etter avtalt kode, spurte: Er det pappa Andersen som lager maten i dag, igjen?
”I ett øyeblikk av kortvarig svekkede sjelsevner hadde jeg trodd at man kunne stryke tre skjorter i kjelleren mens suppen kokte i først etasje, men det var en grov feilvurdering,” skriver Svein i boken.
Svein forteller at han følte seg veldig hjemme i sangen til Torbjørn Egner om Karius og Baktus:
”Alt er borte, stort og smått,
alt har børsten feiet bort,
det var veldig dårlig gjort!”
Tabbekvoten oppbrukt
Etter det han beskriver som en periode der pappa gråt ofte, pappa gråt lenge og pappa trengte trøst, følte han seg ikke bare alene, men også som en helt mislykket far.
”Tabbekvoten var oppbrukt. Man skulle ønsket at brettspillets skremmende proklamasjon: ”Rykk tilbake til start”, også kunne gjelde i livet, men vet samtidig at det er umulig,” noterte han i boken.
En lørdag da minstejenta på 6 igjen fant faren gråtende på gulvet, sa hun: ”Pappa, slutt å sippe, jeg har en god ide”.
– Jeg var ikke helt åpen for ideer av noen art akkurat denne vonde dagen, verken gode eller dårlige. Egentlig orket jeg ikke lenger at hun og hennes store søsken skulle se pappa slik. Når livet gjør vondt skal pappaer være store og sterke!
Men den yngste gav seg ikke.
”Hvis vi bare holder sammen, og ber til Gud, så vil Han gi meg en ny mamma, og gi deg en ny kjæreste,” fortsatte seksåringen. ”Det er urettferdig at en 6-åring ikke har en mamma om kvelden!”
Forslaget fikk en heller kjølig mottagelse av faren, som forteller at troen hans hadde fått en alvorlig knekk det året. Men han kunne i hvert fall si seg enig i at det var urettferdig at en 6-åring ikke hadde en mamma om kvelden.
En engel i kirken
En søndag fant Svein veien til OKS, kirken der han håpet på et åndelig løft i hverdagen. Mens han skuet utover den frikirkelige forsamlingen etter et vennlig ansikt, så han plutselig det han mener må ha vært en engel, kledd i hvitt, som smilte til han.
”I løpet av et øyeblikk slapp smerten, og jeg kjente en gledesfølelse spre seg gradvis fra hjertet og videre via kroppens kilometerlange blodåresystem til andre organer, og for første gang på måneder ble jeg i noen umistelige sekunder – mistenkelig nok –glad.
En tilnærmet ubeskrivelig glede, noe jeg av mangel på bedre ord nesten må beskrive som en himmelsk varme, strømmet gjennom kroppen, og i noen altfor korte minutter var jeg som innhyllet i en overjordisk atmosfære, og samtidig hørte jeg en stemme som sa:
”Heidi har det godt i Himmelen, og du vil få det godt på jorden, Svein. Jeg vet hvilke planer Jeg har for deg. Jeg vil gi deg fremtid og håp. Stemmen var varm og kjærlig, og jeg hørte den like tydelig som en telefonsamtale over Skype fra Oseania eller Indre Billefjord,” minnes Svein.
Svein tilføyer at uansett om det var en engel eller en hallusinasjon som følge av det traumatiske sjokket han hadde opplevd, var ordene både bibelske og i tråd med Guds løfter.
– Denne opplevelsen, sammen med veslejentas gode ide, ble et personlig vendepunkt i livet som singel alenefar.
Da minstejenta fortsatte å be til Gud hver kveld: ”Kjære Gud, når du ikke gjorde mamma frisk, får Du værsegod sende meg en ny mamma! Ellers vet jeg ikke om jeg kan tro på deg lenger!” visste Svein at noe måtte gjøres.
Sandkorn av håp
Etter opplevelsen med engelen følte han at tankemønsteret hans var endret og at han hadde gått fra bunnløs fortvilelse til et ørlite sandkorn av fremtidshåp.
Som den metodiske person han er, innhentet han både tillatelse og velsignelse fra nærmeste familie, de andre barna og sine tidligere svigerforeldre før han begynte å se seg om etter en potensiell kjæreste. Han fant også ut at det lureste var å prøve å vinne en han allerede kjente, og etter en stund ble mulighetene rundet av til ei vakker jente, Gunhild, som virket helt uoppnåelig. Hun var den godt voksne datteren til venner i familiens omgangskrets. En av vilkårene Svein hadde skrevet i listen over egenskaper som hans fremtidige kone måtte ha, var nemlig at hun burde ha kjent både han og Heidi slik at hun ville forstå tapet familien hadde opplevd.
Selve planen som Svein kom opp med for å vinne Gunhild, er så underholdende lesing at her vil jeg ikke røpe mer enn at den innebar både hanggliding, fallskjermhopping, tre nøtter til Askepott , 332 SMS og rød kjærestebil!
Vil du bli mammaen min?
Da Svein tilslutt fridde til Gunhild, ba hun om 6 måneders betenkningstid. To dager senere hadde hun tenkt seg om et halvt år, og svarte ja.
Da de to og veslejenta på seks år et par dager senere gikk hånd i hånd langs en steinete strand etter å ha fisket krabber, tok velsejenta mot til seg og spurte med modig stemme og fast blikk: ”Du Gunhild, jeg bare lurte på om du ville bli…mammaen min? Det gledelige svaret kom raskt og kontant: ”Ja, det vil jeg veldig gjerne!”
Det er nå 5 år siden de giftet seg, de eldste barna er ute av redet og familien har økt med 2 barn og fire barnebarn!
Selv om sorgen og savnet fortsatt dukker opp, tror Svein at veslejentas bønner ble hørt. Han har fått en god kjæreste og bestevenn igjen, og Gunhild mener selv at hun har funnet en sjelevenn og verdens beste ektemann! Sammen har de fått to barn, og pappas vennskap med de ”voksne” barna har Gunhild også fått del i. Kanskje det virkelig var Gud som hadde en finger med i spillet og vendte sorgen til glede?
