fbpx

Så Guds kraft i Indonesia

– Reisen sammen med Aril Edvardsen til de indonesiske øyene og Thailand i 1972 er de største opplevelsene i mitt liv hittil, sier Odd Ravndal, velkjent forstander i flere norske pinsemenigheter. Indonesia, verdens største muslimske land, var et av de første land i verden der Edvardsen holdt sine vennskapskorstog og predikantseminarer.

– I mai 1972 reiste jeg sammen med Aril på hans andre vennskapskorstog til Indonesia, med første stopp i byen Pontianak på øya Borneo, som hadde 10 millioner innbyggere, forteller Odd Ravndal.

– Ekstremister forsøkte å ødelegge for oss, og vi ble innkalt til militærsjefen. De militære kunne ikke garantere for sikkerheten, og vekkelsesmøtene ble derfor nektet avholdt på det planlagte stadion. Flere av kirkene fra kolonitiden begynte å tale imot møtene, og i radioen advarte de folk mot å møte opp.

– Men de kristne bad, og i stedet for stadion fikk vi ekserserplassen til militæret. De plasserte ut soldater med bajonetter som sikkerhetsvakter rundt hele området. Rundt 200 deltok på predikantseminarene, og kveldsmøtene kom opp i ca. 7 000. Hver kveld var det mange som søkte frelse, og flere ble også helbredet.

50 000 på møtene
– Etter den spennende kampanjen i Pontianak, som ble litt av en suksess, reiste vi videre til Bandung blant Sundafolket på Vest-Java, fortsetter Ravndal.

– Predikanter fra Java og de nærmeste øyene blant annet Bali og Sør-Sumatra var innbudt til seminaret, som hadde 800 forhåndspåmeldte. Den store hallen som var leid for anledningen rommet 1 000 personer, og den var overfylt til alle bibeltimene. Det var en meget inspirerende forsamling å tale til. Sangen og bønnene lød som mektige drønn i den store hallen.

– Etter hvert som de store vekkelsesmøtene om kveldene ble kjent, kom det mer og mer folk. På siste møte hadde rundt 50 000 mennesker funnet veien til byens fotballstadion da Aril forkynte evangeliet.

Lam sprang omkring
– Flere utrolige helbredelser fant sted under denne kampanjen. Blinde så, døve hørte og halte gikk, akkurat som på Jesu tid. Vi bad for syke ved slutten av hvert møte; talte troens ord og bad folket legge hendene på kroppene sine. 

– Jeg minnes godt ei jente bare 10-12 år gammel som kom med buss til et av møtene. Hun brakte med seg broren sin som var lam. Han måtte sitte på bakken. Under innbydelsen ved møtets slutt gikk hun fram for å bli med i bønnen for de frelsessøkende.

I mellomtiden begynte Aril å be for de syke. Da hun kom tilbake fant hun ikke igjen broren sin. Han var sporløst forsvunnet. Fortvilet måtte hun gi opp letingen, og gå ut av stadion uten broren sin. Men da hun gikk ut til busstasjonen fant hun ham igjen. Fullstendig helbredet. Der sprang han omkring og fortalte alle om sin helbredelse. En meget gripende hendelse!

Fikk synet igjen
– Den andre sterke helbredelsen jeg aldri kommer til å glemme fra kampanjen i Bandung, skjedde med en mann som var blind, fortsetter Odd Ravndal.

– Vi skulle bo hos en dansk kvinne som jobbet i Frelsesarmeen. Det var Aril, Kari, Rune Edvardsen og meg. Kvinnen fra Frelsesarmeen var bestyrer på sykehjemmet i Bandung. Hun var litt skeptisk til disse møtene, men ble da med opp på plattformen sammen med oss andre og ble sittende ved siden av meg.

– Under ettermøtet stod der en blind mann tett ved plattformen bortenfor oss. Han hadde stav, og var tydeligvis fullstendig blind. Plutselig slår han ut med armene, og roper ut til manges forundring: ”Jeg har fått mitt syn igjen”.

– Den danske kvinnen ble så forskrekket at hun grep meg resolutt i armen med begge hendene og kløp til. Deretter ropte hun på dansk inn i båndopptakeren som jeg hadde med meg: ”Å, han fikk sitt syn igjen!” I etterkant undersøkte hun grundig mannens tilstand, og fant at han hadde vært blind fra fødselen av.

– Dette kassettopptaket brukte jeg mange ganger rundt omkring på skolene i ettertid. Det var veldig troverdig å høre den danske kvinnens forskrekkede røst, idet hun var vitne til det utrolige miraklet like foran øynene sine.

Fantastisk avslutning
– Kampanjen i Indonesia ble avsluttet på Ny Guinea, hvor vi hadde 500 på seminarene og opp til 20 000 på de store kveldsmøtene. Over 1 700 registrerte frelsessøkende ble tatt hånd om av veiledere, og folk ble helbredet i hopetall. En fantastisk avslutning på kampanjen.

Aril grep forsamlingene
– Aril hadde fantastisk grep på de store forsamlingene under de tre kampanjene vi var sammen om i Indonesia og Thailand i 1972. Det er ikke alle gitt å kunne trollbinde store forsamlinger, men den evnen hadde virkelig Aril.

– Selv om han jo holdt mange møteserier i Norge på denne tiden, talte han ikke i store massekampanjer på samme måte som i utlandet. Etter å ha sett ham i aksjon, oppmuntret jeg ham til å gjøre det samme i Norge, hvilket han jo etter hvert også gjorde.

– Aril har skapt stor tillit overalt, og alltid samlet kristne i alle leire på sine kampanjer. Hans måte å forkynne på, hans vesen og hans alminnelige væremåte, gjør ham også til en god kamerat og venn, sier Odd Ravndal.

Største opplevelse
– Reisene til Indonesia sammen med Aril Edvardsen er da også de største opplevelsene jeg har hatt i mitt liv inntil nå. Dette, sammen med PYM (Pinsevennenes Ytremisjon) har gitt meg mange muligheter, sier Odd Ravndal, som har reist mye med evangeliet til Europa, Afrika og Asia særlig i PYM-sammenheng.



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter