fbpx

Læren om kongerike

Stevnesommeren innledes i Sarons Dal 7. juli.

Evangeliet om Guds Kongerike
Av Aril Edvardsen

– Nytestamentets greske grunntekst kan gjøre det enda klarere for oss hva ”Evangeliet om Guds kongerike” egentlig betyr.
Det greske ord for evangeliet (evaggelion) betyr ”godt nytt”, ”gode nyheter”. Om hva? Jo, gode nyheter om Guds kongerike.
Moderne norske bibler bruker ordet Guds rike. Men ordet ”rike” forbinder vi i dag med demokrati, hvor flertallet bestemmer. Men slikt har intet med Guds kongerike å gjøre.
Det greske ord for Guds ”kongerike” er basileia, av ordet basil, som betyr konge. Derfor burde ordet basileia oversettes til kongerike. I dette kongerike har kongen all makt.
Ut fra Jesu egne ord, hvor han omtaler de samme ting og vekselvis sier ”for min skyld” og ”for Guds kongerikes skyld” (Mark. 10:29 og Luk. 18:29), forstår vi at kongen og kongeriket er synonymt og ett.
Guds kongerike er noe annet enn Vestens kristendom og verdens kirkesamfunn. Kristendommen er relativt, alt etter kirkesamfunns forkynnelse og praksis. Guds kongerike er ABSOLUTT, fordi Guds kongerike er Guds maktområde.

Det er evangeliet – dvs. de gode nyheter- om Guds kongerike, som hele Det nye testamentet handler om. Evangeliet er de gode nyheter om at Guds kongerike er kommet til oss mennesker.

Fra kapittel til kapittel i de fire evangeliene proklamerer Jesus for menneskene at Guds kongerike er kommet nær – at himlenes kongerike er kommet til menneskene. Gjennom ord og gjerninger åpenbarer Jesus at Guds maktområde atter er iblant menneskene. Guds maktområde, er Guds kongerike der Guds vilje alltid hersker.

Jesus roper det ut igjen og igjen: ”Himlenes kongerike er kommet nær! Guds kongerike er kommet til dere!” Og idet han forkynner dette fra by til by, fra landsby til landsby, så manifesterer Guds maktområde seg blant menneskene med kraftige gjerninger, under og tegn, med helbredelse og utdrivelse av onde ånder – og menneskene får i sannhet erfare at himlenes kongerike er nær!

Det var slik vi opplevde å se Guds kongerike manifestere seg med kraft i vår kampanje i Khartoum, Sudan i februar i år.

Et liv i Guds kongerike
Hele Jesu virksomhet gikk ut på å presentere Guds kongerike for menneskene, både i ord og gjerning. Han fortalte dem: ”Uten at noen blir født på ny kan han ikke komme inn i Guds kongerike.” Han oppfordret dem igjen og igjen: ”Uten at dere tar imot Guds kongerike som et lite barn, skal dere ingenlunde komme inn i det.”

Han fortalte at de små barna hører Guds kongerike til. Han forkynte: ”Salig er de fattige i ånden for himlenes kongerike er deres.” Han underviste sine disipler og sa: ”Dere er det gitt å vite Guds kongerikes hemmeligheter, men til de andre som er utenfor gis det bare i lignelser!”
Når han fortalte sine lignelser, så handlet de aller fleste nettopp om himlenes kongerike. Når han talte om såmannen som sådde sæden i fire slags sædjord, sa han: ”Sæden er ordet om Kongeriket.” Han talte om himmelrikets nøkler. Han fortalte at den som var den minste blant menneskene, han er den største i Guds kongerike.

Jesu lignelser om Guds kongerike – ikke om menigheten  
Igjen og igjen når han fortalte sine lignelser, begynte han slik: ”Himlenes kongerike er å ligne med.” Bare i det ene kapitlet i Matteus 13, fortalte han seks lignelser der han begynner slik: ”Himlenes kongerike er å ligne med – ” Deretter fortalte han lignelsene om ”ugresset i åkeren”, om ”sennepskornet”, om ”surdeigen”, om ”skatten i åkeren”, om ”den kostelige perlen” og om ”fiskenoten”.

Hele Jesu forkynnelse og alle hans illustrasjoner gikk ut på å forklare oss mennesker om Guds kongerike. Som illustrasjoner brukte han å tale om markens liljer og himmelens fugler. Han talte om ”hyrden og fårene”. Han talte om ”fåret som gikk seg vill” og om ”den fortapte sønn”. Han fortalte lignelsen om ”den ubarmhjertige medtjener”, og om ”arbeiderne i vingården”. Han fortalte at himlenes kongerike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn. Han fortalte om ”de ti jomfruer”, der fem av dem var kloke og fem av dem var dårlige.

Kristenheten har redusert Guds kongerike på 3 måter
Vår tids kristne har på ingen måte fornektet Guds kongerike – bare redusert det.

1. Forskjellige kristne oppfatninger har redusert Guds rike til å gjelde bare Israel, slik de første apostler tenkte da de spurte Jesus: ”Herre, gjenreiser du på den tid kongeriket for Israel?” (Ap.Gj. 1:6)

2. Det finnes andre kristne som reduserer Guds kongerike til å gjelde bare Tusenårsriket. De tror at bare når Jesus kommer igjen, skal Guds kongerike opprettes på jord.

3. Men det tredje synspunktet som reduserer Guds kongerike, er kanskje det mest utbredte synspunkt i kristenheten i dag, og kanskje det mest besnærende. Det finnes i dag store kirkesamfunn og grupper av kristne som har redusert Guds kongerike til å gjelde Menigheten. De sier at Guds kongerike og Menigheten er det samme.

Denne oppfatning har vært særlig utbredt i Den katolske kirke, og med et slikt syn har konsekvensen blitt læren om at det ikke finnes frelse utenom Kirken (Menigheten). Men ikke bare Den katolske kirke har hatt dette synet som reduserer Guds kongerike til å gjelde Menigheten. Også vi protestanter har sunget salmer som: ”Jeg elsker Guds rike, Menigheten som Frelseren forløste”, osv.

Menogheten er individer som mottar og kommer inn i Guds kongerike
Men Menigheten er ikke Guds kongerike, for Menigheten er personer og individer som mottar Guds kongerike. Bibelen lærer at Jesus døde for Menigheten og er Menighetens frelser. (Efes. 5:23-27). Jesus døde ikke for Guds kongerike, for Guds kongerike er et evig og fullkomment rike. (Salme 145:11-13 og Dan. 4:3)

Menigheten består av individer som mottar Guds rike og kommer inn i Guds kongerike. (Mark. 10:15) Menigheten, bestående av frelste individer i lokalmenigheter, som er i utvikling, mens Guds kongerike består av absolutter.

Guds kongerike består av absolutt kjærlighet, absolutt sannhet, absolutt rettferdighet osv. hvor Jesus hersker som konge med uinnskrenket makt.

Guds kongerike er Den Hellige Ånds maktområde, for Guds kongerike ”består i Den Hellige Ånd” (Rom. 14:17-18). Bibelen sier: ”Guds kongerike består ikke i ord, MEN I KRAFT (gresk:DUNAMIS)”. (1.Kor.4:20)
Kapittel etter kapittel i de fire evangeliene forteller oss om Guds kongerike. Og hele Jesu lære munner ut i denne ene hovedsum: ”Søk først Guds kongerike og hans rettferdighet!”

Jesus fortalte at i dag er Guds kongerike skjult til stede blant menneskene – ”Guds rike er inne i oss”. Men han fortalte også at en dag skal Guds kongerike ”komme til syne”. Og han lærte sine disipler å be denne bønn: ”Komme ditt kongerike, skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden”. Han befalte oss alle å gi akt på tidens tegn, for når vi ser tegnene gå i oppfyllelse, da skal vi vite at åpenbaringen av Guds kongerike er nær.

Proklamasjonen av Guds kongerike manifisterer Guds maktområde
La oss lese noen av de mange skriftsteder fra evangeliene, som med få pennestrøk forteller om Jesu proklamasjon av evangeliet om Guds kongerike.

Markus forteller at Jesus begynte sin virksomhet på denne måte: ”Men etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: Tiden er fullkommet, og Guds kongerike er kommet nær, omvend dere og tro på evangeliet.” (Mark. 1:14-15)

Matteus beskriver Jesu virksomhet på denne måte: ”Og Jesus gikk omkring i hele Galilea, og underviste folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om Guds kongerike, og helbredet all sykdom, og all skrøpelighet blant folket. Og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle de som hadde vondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem. Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.” (Matt. 4:23-25)

Lukas forteller det på denne måte: ”Og han gikk ned med dem, og han ble stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler, og en stor mengde folk fra Judea og Jerusalem, og fra havkanten ved Tyrus og Sidon, som var kommet for å høre ham og for å bli legt for sine sykdommer. Og de som var plaget av urene ånder ble helbredet. Og alt folket søkte å få røre ved ham, for en kraft gikk ut fra ham, og helbredet alle. Og han løftet sine øyne på sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for Guds kongerike er deres.” (Luk. 6:17-20)

Jesus forkynte Guds kongerike
Lukas beretter videre: ”Og det skjedde deretter at han dro omkring fra by til by, fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds kongerike. Og de tolv var med ham, likeså noen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena som syv onde ånder var faret ut av, og Johanna som var gift med Kuzas, Herodes’ fogd, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. Da nå meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene drog ut til ham, sa han dem en lignelse: En såmann gikk ut for å så sin sæd – ”. Deretter fortalte han dem at sæden er Ordet om kongeriket. (Lukas 8:1-5)

Når folket i en eller annen by ønsket å holde på ham, for at han skulle stanse lenge hos dem, så avslo han alltid dette, og sa til dem: ”Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds kongerike, for dertil er jeg utsendt.” (Lukas 4:43)

Hvor han enn dro frem, gjennom byer og landsbyer, over Judeas og Galileas bakkeland, i Jerusalems gater og på tempelplassen, eller nede ved Jordandalen, strømmet skarene til ham for å høre han fortelle dem om Guds kongerike, og helbrede deres syke. Ofte ble trengselen så stor at han og hans disipler ikke en gang fikk tid til å få seg mat. Derfor måtte han gang på gang forsøke å gjemme seg bort på øde steder for å få seg hvile. Men igjen og igjen fikk folket vite hvor han var, og de fulgte etter ham. Og Bibelen forteller: ”Og han tok imot dem, og talte til dem om Guds kongerike og helbredet dem som trengte til legedom.” (Lukas 9:11)

De 12 apostler forkynte Guds kongerike
Men det var ikke bare Jesus som proklamerte og forkynte Guds kongerike for menneskene. Bibelen forteller at også de tolv første apostler ble utvalgt av ham til å forkynne og proklamere dette budskapet. Bibelen forteller: ”Og han kalte de tolv sammen, og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer, og han sendte dem ut for å forkynne Guds kongerike og helbrede syke…. Så gikk de ut og dro omkring fra by til by, og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.” (Lukas 9:1-2 og 6)

De 70 andre forkynte Guds kongerike
Men nyheten om Guds kongerike blant menneskene skulle stadig proklameres for flere og flere. Derfor forteller Bibelen: ”Siden utvalgte Herren sytti andre, og sendte dem ut to og to i forveien for seg, til hver by og hvert sted, hvor han selv skulle komme.

Og han sa til dem: Høsten er stor og arbeiderne få! Be derfor Høstens Herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! Gå av sted! Se, jeg sender dere som lam midt iblant ulver!

Og hvor dere kommer inn i en by og de tar imot dere, der skal dere ete hva de setter fram for dere, og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds kongerike er kommet nær til dere!

Men hvor dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på dens gater og si: Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av deres by stryker vi av til dere, men dette skal dere vite, at Guds kongerike er kommet nær!”

Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre, endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn! Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn! Se, jeg har gitt dere makt til å trede på slanger og skorpioner, og over alt fiendens velde, og ingenting skal skade dere. Dog, gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige, men gled dere over at deres navn er skrevet i himmelen. (Lukas 10:1-3, 8-11, 17-20)

Den første menighet forkynte Guds kongerike
Også etter Jesu oppstandelse, da han gav sine 12 apostler og de første kristne befalingen om å forkynne og proklamere Guds kongerike til jordens ender, var Guds kongerike i fokus. Apostlenes Gjerninger forteller: ”Han fremstilte seg levende for dem med mange beviser etter at han hadde lidd, idet han i 40 dager viste seg for dem, og talte om det som hører til Guds kongerike.” (Ap. Gj. 1:3) Deretter gav han dem løftet om Den Hellige Ånds kraft, for at de skulle være hans vitner, både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og like til jordens ender.

Vi finner da også, når vi leser Apostlenes Gjerninger og brevene, at de første kristne var opptatt med å forkynne evangeliet om Guds kongerike. Bibelen forteller at Filips forkynnelse i Samaria bestod av proklamasjonen om Kristus og hans kongerike: ”Men da de nå trodde Filip som forkynte dem evangeliet om Guds kongerike og Jesus Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner”. (Ap. Gj. 8-12)

Paulus forkynte Guds kongerike
Bibelen forteller også at apostelen Paulus’ budskap omkring i landene rundt Middelhavet bestod av proklamasjonen av Guds kongerike. Dette finner vi både i Apostlenes Gjerninger og hans brever. Budskapet som han forkynte i den store vekkelsen i Efesus, der han virket i hele tre år, var proklamasjonen om Guds kongerike. Bibelen forteller: ”Han holdt samtaler med dem, og overtydet dem om det som hører Guds kongerike til.” (Ap. Gj. 19:8)

På denne måten fortsatte Paulus i Jesu fotspor. Da han flere år senere tar avskjed med lederne for menigheten i Efesus, forteller han selv at budskapet som han hadde proklamert der i byen og i Lille Asia-provinsen, var evangeliet om Guds kongerike. I sin avskjedstale sier han: ”Og nu, se, jeg vet at dere aldri mer skal se mitt åsyn, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte kongeriket.” (Ap. Gj. 20:25)

Proklamasjonen av Guds kongerike var også budskapet Paulus forkynte på sin første misjonsreise i byene Antiokia i Pisidia, Lykaonia, Lystra og Derbe og landet der omkring. Bibelen forteller om hans og Barnabas’ virke: ”Og etter at de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia, idet de styrket disiplenes sjeler, og formante dem til å holde fast ved troen, og sa: Vi må gå inn i Guds kongerike gjennom mange trengsler.” (Ap. Gj. 14:21-22)

Det siste vi hører fra Paulus’ virke i Bibelen, er fra hans virketid i Rom. Først samlet han alle jødiske ledere i Rom, som kom til ham i større mengde i hans herberge, og: ”Han la ut for dem, idet han vitnet om Guds kongerike, og søkte å overbevise dem om Jesus, ut av Moses’ lov og profetene, fra tidlig om morgenen til den sene aften.” (Ap. Gj. 28:23)

Apostlenes Gjerninger slutter med beretningen om Paulus’ fortsettende proklamasjon av Guds kongerike, og forteller: ”Han ble da to fulle år (i Rom) i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham. Og han forkynte Guds kongerike, og underviste om den Herre Jesus, med all frimodighet uten hindring.”

Guds kongerikes forkynnelse til tidsalders ende
Men ikke bare Jesus, de tolv apostlene, de sytti, Paulus, eller de første kristne, skulle være opptatt med å proklamere Guds kongerike blant menneskene. Bibelen forteller klart at vi Jesustroende som lever i dag, og kristne gjennom alle tider, skulle være opptatt med forkynnelsen av evangeliet om Guds kongerike. Ja, Bibelen forteller at helt inntil denne tidsalders ende skal Menigheten være opptatt med å proklamere evangeliet om Guds kongerike her på jorden.

Jesus profeterte, og talte selv om dette, og sa: ”Og dette evangelium om kongeriket skal forkynnes over hele jorderiket, til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.” (Matt. 24:14) Det er altså evangeliet om Guds kongerike vi skal forkynne for all verden, og for all skapningen.

1. Omvendelse – tilbake til Guds herredømme
Hva er så hovedinnholdet i evangeliet om Guds kongerike? Evangeliet om Guds kongerike inneholder først og fremst proklamasjonen om Jesus som kongen. Han er Herren! Budskapet om Guds kongerike er proklamasjonen om Guds maktområde, og Guds innflytelsesområde. Befaling går ut til alle mennesker om å underlegge seg Jesus som Konge, og komme inn under Guds maktområde – Guds kongerike.

Menneskene har ved sin synd gjort opprør mot Gud, og villet være sine egne herrer. Men i sitt opprør mot Gud og ved å bli ”konger” i sine egne liv, har menneskene blitt underlagt djevelens herredømme. Mennesket er gått vill i sin frihet. Derfor inneholder evangeliet om Guds kongerike, først og fremst, budskapet og befalingen om omvendelse for alle mennesker.

Det første som møter oss i evangeliet om Guds kongerike er dette: ”Omvend dere for himlenes kongerike er kommet nær”. (Matt. 4:17) Gud befaler alle mennesker å vende om fra sin synd, og komme tilbake inn under Guds herredømme, og la Jesus bli kongen i deres liv.

Jesus sa det slik: ”I mitt navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.” (Lukas 24:47)
Det er når det enkelte menneske omvender seg fra sine synder, vender tilbake til Gud og bekjenner Jesus som Herren, at han får motta syndenes forlatelse, og blir frelst. Vi mottar da ikke bare Jesus som frelser i vårt liv, men han blir også vår personlige herre og konge. Det er da vi blir født på nytt av Guds Ord og Guds Ånd, og kommer inn i en ny verden – inn i Guds rike.

2. Sykes helbredelse og utdrivelse av onde ånder
Men proklamasjonen og forkynnelsen av Guds kongerike – Guds maktområde blant menneskene – inneholder også helbredelse fra sykdom. Jesus forkynte aldri helbredelse, tegn og under. Han forkynte Guds kongerike – Guds maktområde.

Når Jesus proklamerte Guds maktområde blant menneskene, manifesterte Guds kongerike seg midt iblant dem, ved at alle som kom i berøring med Guds maktområde opplevde guddommelig helbredelse. Igjen og igjen leser vi at Jesus helbredet ”all sykdom” og ”all skrøpelighet blant folket” (Matt. 4:9, og Lukas 6:19). Sykes helbredelse følger med Gudsrikets proklamasjon.

Når vi senere ser at Jesus gir sine etterfølgere befaling om å gå ut og proklamere Guds kongerike, ser vi klart at han ikke har bedt noen å forkynne Guds kongerike blant menneskene uten at han også samtidig har gitt dem befalingen om å helbrede de syke, fordi dette hører med til proklamasjonen av Guds kongerike.

Bibelen forteller: ”Og han kalte sine tolv disipler til seg, og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet!… Disse sendte Jesus ut og bød: Når dere går av sted, så forkynn dette budskap: Himlenes kongerike er kommet nær, helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder, for intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.” (Matt. 10:7-8)

Når Guds kongerike – Guds maktområde, blir forkynt blant menneskene, blir også mennesker som er besatt, plaget eller bundet av urene ånder satt i fullkommen frihet. Da Jesus ble beskyldt av fariseerne for at han drev ut onde ånder ved Be’elsebul, svarte han dem: ”Når det er ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds kongerike kommet til dere.” Dette viser oss at hvor Guds kongerike blir proklamert, der blir også de onde ånder drevet ut, og mennesker blir befridd fra all Satans innflytelse.

3. Gudsrikets etikk
Proklamasjonen av Guds kongerike blant menneskene inneholder også budskapet om saktmodighet, rettferdighet, barmhjertighet og fred. Evangeliet om kongeriket taler om å elske våre fiender, velsigne dem som forbanner oss, gjøre vel imot dem som hater oss, og be for dem som forfølger oss. Budskapet om Guds kongerike taler om at vi ikke skal dømme, for at vi ikke selv skal bli fordømt – at vi skal tilgi de som synder mot oss, for at vi selv skal få syndsforlatelse – og at vi heller skal se bjelken i vårt eget øye enn å se splinten i våre medmenneskers øyne.

Proklamasjonen av Guds kongerike er å forkynne evangeliet for de fattige, forkynne fanger at de skal få frihet, blinde at de skal få syn, sette undertrykte i frihet, og forkynne et velbehagelig år fra Herren for alle mennesker.

Gudsrikets barn skal vær verdens lys og jordens salt, og menneskene skal kjenne at vi er Jesu disipler fordi vi har innbyrdes kjærlighet. Kjærligheten er grunnloven i Guds kongerike, fordi Gud selv er kjærlighet.

4. Proklamasjonen av kongens gjenkomst
Men proklamasjonen av Guds kongerike inneholder, blant mange andre ting, også proklamasjonen av kongens gjenkomst. En dag skal dette kongeriket, som man i dag ikke kan se med øynene, komme fullt til syne over hele jorden.

Jesus sa: ”Med Guds kongerike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden, og sover og står opp natt og dag, og sæden spirer fram og blir høy, uten at han selv vet det. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset. Men når grøden er moden sender han sigden ut, fordi Høsten er for hånden.” (Mark. 4:26-29)

I dag er Guds kongerike mer eller mindre usynlig blant menneskene. Det er sæden som er sådd på denne jord. Men en dag skal Riket bli synlig over hele kloden.

Salmedikteren Grundtvig synger det slik i sin salme:

1. Vidunderligst av alt på jord
Er Jesu Kristi rike.
Dets herlighet er og så stor,
At det har ingen like.

2. Usynlig vel som sjel og sinn,
Det nemt dog er å kjenne.
Alt som en by på bergetind,
Det sees til verdens ende.

3. La høres kun det rop som går,
At Riket er lagt øde.
Gud kroner like fullt sitt år,
Med fruktbarhet og grøde.

4. Dets glans går opp som aks i vang,
Som vår i visne lunde.
Ja, prektig som med fuglesang
Guds sol ved morgenstunde.

5. Og når Han kommer i det blå,
Er kristnes kamp til ende.
Hva troende i speilet så,
De salige skal kjenne.

6. Da Riket er med solekår
Til syne og til stede,
I evighetens gyllen år,
Med rett og fred og glede.

Jesu gjenkomst
Bibelen forteller at Jesus en dag skal komme igjen, og opprette Gudsriket synlig over hele verden. Derfor inneholder proklamasjonen av Guds kongerike blant menneskene også budskapet om kongen som kommer igjen. Bibelen sier det slik: ”Se han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham, og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham! Ja, Amen!” (Joh. Åpenb. 1:7)

Profeten Daniel så denne store begivenhet i sine syner: “Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en Menneskesønn komme i himmelens skyer. Han gikk bort til Den gamle av dage, og ble ført frem for ham, og det ble gitt ham herredømme og ære og rike – og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.” (Daniel 7:13-14)

Johannes så også denne store begivenhet i sine syner på øya Patmos, og forteller: ”Og den syvende engel blåste, og høye røster lot seg høre i himmelen som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. Og de 24 eldste som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn, og tilba Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge, og hedningene er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene, og de hellige, og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.” (Joh. Åp. 11:15-18)

Kongen kommer
Og Johannes forteller videre om sitt syn: ”Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner. Han har et navn som ingen kjenner uten ham selv, og han er kledd i et kledebon som er dryppet i blod, og han er kalt Guds Ord.

Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledt i hvitt og rent fin lin. Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningene, og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpressen med Guds den allmektiges strenge vredesvin. Og på sitt kledebon og på sin lend har han skrevet: Kongers Konge, og Herrers Herre!

Og jeg så dyret (Antikrist) og kongene på jorden, og deres hærer samlet, for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og dyret ble grepet, og sammen med det, den falske profet, han som for dyrets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke, og tilba dets billede. Disse to ble kastet levende inn i ildsjøen, som brenner med ild og svovel. Og de andre ble drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gitt ut av hans munn, og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.

Og jeg så en engel stige ned fra himmelen som hadde nøkkelen til avgrunnen, og en stor lenke i sin hånd, og han grep Dragen, den gamle slange, som er Djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.” (Joh. Åp. 19, 11, 20, 2)

Når disse begivenheter skjer, da er Guds rike kommet til syne i alle land og i alle riker over hele jorden, og Jesus er konge over alle folkene.
Ved å forkynne evangeliet om Guds kongerike for alle mennesker på jord, og nå alle unådde folkeslag med de gode nyheter, er vi med og fremskynder Kongens gjenkomst.

Troens Bevis, Juni, 2005



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter