fbpx

Patricia fant sin Messias

Patricia Sowman prøvde etter beste evne å leve etter Bibelen og de jødiske skrifter, Talmud, i et forsøk på å tilfredsstille Gud. Men så møtte hun den levende Messias.

Den 64 år gamle kvinnen fra New Zealand sier hun som barn husker bestemoren viske en hemmelighet i øret hennes: «Vi er jøder, men ikke si det til noen».

Allerede på det tidspunkt undret hun seg over hvorfor det måtte holdes så hemmelig, og spurte seg selv om det jødiske folk virkelig var forfulgt, i likhet med «barna fra de europeiske konsentrasjonsleire som vi så på nyhetene fra BBC», som hun sier.

Vonde krigsminner
Tårene renner nedover kinnene til den middelaldrende kvinnen mens hun trekker fram minner fra krigen, som for alltid har satt dype spor i hennes sinn.

– I New Zealand var vi selvsagt fri, sier hun. Min bestemor hadde emigrert fra Europa til New Zealand for å unnslippe fra nazistene.

Patricia vokste opp i et gudfryktig hjem. Som årene gikk begynte hun å forstå at familien hadde en «rik og gammel arv», men hun oppdaget at bak bestemorens hemmelighet skjulte det seg forfølgelse og «følelsen av at det å være jøde var et onde i seg selv».

Noen fra hennes familie hadde forsøkt å reise til Israel på et engelsk skip fra Jersey i den engelske kanalen, men ble tatt til fange av tyskerne og sendt tilbake. De var for redde til å gjøre et nytt forsøk, men Patricia sier at etter hennes bestemors død, ble et fond oppdaget betegnet som: «Neste år i Jerusalem».

Begynte sin ”Messiasreise”
10 år gammel fikk Patricia og hennes søster og bror en bibel stukket i hendene av sin troende far. Først syntes hun det var merkelig, fordi Bibelen jo var en kristen bok.

– Men «Bibelen leses jo på skolene i et land som New Zealand, og det er slettes ikke uvanlig for en familie å eie en slik», sier hun.
Patricia begynte å studere Bibelen, og på den tiden begynte hennes «Messianske reise». Hun leste gjennom hele Bibelen og som den ivrige leser hun etter hvert ble, leste hun boka om og om igjen.

– Jeg begynte å oppdage at dette er vår bok. Den var så bokstavelig, sier Patricia, som leste Talmud og Mishna og prøvde å følge alle budene. Hun begynte å tro at Gud var jødenes Gud, og at Messias var de kristnes Gud.

Fordi hun hadde mange spørsmål lengtet hun etter å møte en rabbiner. Hun slet seg igjennom ett års sykdom, mens hun var sint på Gud på grunn av sykdommen og fordi at prøvene ikke så særlig lovende ut.

Hun ville gjerne lære seg hebraisk og studerte på nytt skriftene for virkelig å finne sannheten.

Invitert med i bibelgruppe
Etter hvert giftet hun seg med Graham Sowman og fikk tre barn. En tid senere følte hun seg nedtrykt og motløs.

– Egentlig eide jeg alt, men like fullt studerte jeg for å finne ut hvordan jeg kunne bli enda mer perfekt, sier hun.

Mannen hennes arbeidet en tid sammen med et team av oljeborere, og møtte der en arbeidskamerat han likte å sitte ved siden av i lunsjpausen. Graham pleide å si: «Jeg suger styrke ut av denne mannen, men vet ikke hvorfor». Senere inviterte han mannen og hans kone hjem for at de skulle hilse på Patricia.

– De var svært vennlige og vi snakket med dem slik du gjerne gjør til fremmede. Før de gikk spurte de oss om vi var interessert i å være med på et bibelstudium de deltok i. Det ville vi gjerne, og dro kort tid etter til våre nye venners hjem, sier Patricia.

– Gruppen som var samlet i hjemmet deres var alle smilende og hadde med seg sin bibel. De fleste tilstedeværende var innfødte fra Maorifolket i New Zealand som elsket Gud. Dette kom ikke som en overraskelse på meg, fordi ifølge tidligere misjonærer har Maorifolket stor respekt for skriftene og Israels Gud.

– På tross av at min skepsis, merket jeg at disse folkene hadde en glede og fred jeg selv ikke kjente, sier Patricia.

Fant selv sin Messias
Da det var hennes tur til å snakke, brast Patricia i tårer og: «ble svært forlegen, men inntil i dag så takknemlig for at ingen snakket til meg den gang; de bare lot meg være i fred. Midt i alle tårene og mitt knuste hjerte, hørte jeg en stemme si: «Jeg elsker deg akkurat slik du er».

– Gud hadde hørt mine bønner og sett min kamp for å bli god nok for Ham. Skriften sier at våre tårer er så dyrebare for ham at han oppbevarer dem i en skål, sier Patricia.

Mange år og mange tårer senere mottok hun freden, glede og helbredelse. Realiteten i Jesus Messias’ blodpakt, har blitt sterkere ettersom årene har gått.

– Vi har sett så mange mirakuløse bønnesvar senere, sier Patricia. Hennes besteforeldre, mange tanter, hennes far og søster har alle kommet til tro på Jesus Messias, i likhet med hennes mann og barna.

En omsorgsfull mor
Patricia har vært en virkelig jødisk «mamma», ikke bare for sine egne 8 barn og 17 barnebarn, men også for tusener av israelere som kommer til besøkshjemmet de driver nær sitt eget hjem i Restoration Bay på New Zealand.

Mellom tre og fire hundre jøder besøker dem hvert år, ofte som følge av at andre har fortalt dem om stedet. Turister kommer for å ta spaserturer i naturen. Mange jøder har kommet til tro på Messias, etter å ha møtt den varme kjærligheten og omsorgen fra Patricia.

Mange ganger begynner folk å stille spørsmål når de møter Patricia og ser Jesus Messias gjennom hennes liv.

Mens vi snakker sammen, kommer en jødisk kvinne inn på kafeen der vi sitter i Jerusalems Gamleby, og sier straks på hebraisk: «Du er en god kvinne; jeg ser det på ansiktet ditt!»  På spørsmål om dette skjer ofte, nikker Patricia langsomt og sier:
– Det må være Herren!



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter