fbpx

Gledesfest og sjokkmøte

Det ble en gledesfest på Dina-senteret da Rune Edvardsen besøkte barna i mai. Men et steinkast unna lurer tragediene i skyggen.

 

Da Rune Edvardsen besøkte Dina-Stiftelsens arbeide for mishandlede jenter og foreldreløse gutter i Kongo i mai, ble han møtt med spontan jubel og glede.

Når det blir opplyst at ”Baba Rune” er kommet, stormer barna ut og synger velkomstsanger. Dr. Kabutu, lederen på senteret, annonserer at etter at klassen er ferdig blir det fest med brus og mat, og barna blir elleville av begeistring.

Rune og reisefølget er på Betsaida-senteret der guttene og jentene går på skolen. Kabutu viser frem 3 nye klasserom de har bygget, nå trenger de penger til å gjøre dem ferdige med tak, og 3 nye klasserom til for barna. Skolen har også barn fra området rundt sentrene og en liten barnehage som lærer barna om Jesus. Mange av de helt små er også foreldreløse.

Glade og harmoniske jenter
– Dina-senteret, som er blitt så flott med enkle midler, er en kjærlighetens oase, forteller Rune.

– Det nye huset er en rikelig velsignelse. Området har blitt opparbeidet så det er riktig koselig for jentene der. Vi har en fabelaktig fest med mye moro og snakk. Når en treffer jentene her skulle en aldri trodd de har vært voldtatt og mishandlet på det verste. Nei, harmoni er det som slår en. Jeg kjenner de fleste fra lang tid tilbake, og i tillegg til noen nye, har jeg sett dem fra de kom hit som utslåtte. Nå er det helt andre tanker man får når man møter dem. Det er fantastisk og se at det nytter å hjelpe, poengterer han.

Sjokkmøte
Men turen innom Betsaida og Dina-senteret er bare et stopp på en omfattende Afrikatur for å forberede sommerens store kampanjer i Tanzania og Burundi, så Rune og følget gjør seg klare til å dra videre etter festen med barna.

Dr. Kabutu forteller at han har noe å vise dem på veien til flyplassen. De er allerede advart; – forbered dere på noe grusomt og trist.

I en leilighet treffer de 12 kvinner. Alle kvinnene har plastposer eller plastfolie knyttet rundt åpne sår i mageregionen. Ut tyter både tarmer  og organer.

Misjonsflygeren til Rune får et illebefinnende og må sette seg.

Det viser seg at alle 12 kvinnene er voldtatt og lå på operasjonsbordet samtidig for 2 år siden. De ble operert for indre skader i tarm og magesekk etter brutale voldtekter. Når sykehuset først har fått samlet leger og personale er det vanlig at de foretar mange operasjoner av samme slag samtidig.

Ble angrepet under operasjonen
Men under operasjonen blir plutselig sykehuset angrepet av en gruppe geriljasoldater som setter fyr på hele bygningen, og damene må rømme fra operasjonsbordet med åpne sår og innvoller hengende på utsiden.

Legene og organisasjonen startet aldri opp igjen, og nå er det 12 damer som i 2 år har gått med åpne innvoller som sender urin og avføring rett ut i plastposer viklet etter beste evne rundt magene.

– Hva ville du gjort om du så noe slikt? spør Rune.

– Inntrykkene, luktene og mennesket som viser oss dette, i håp om hjelp, setter følelser i sving som en kun kjenner med sorg og tap av sine nærmeste. De samme vonde følelser som det var å miste Tove Liz, min søster i fjor, er det som bryter frem inne i meg i møte med volden, overgrepene, misbruket og håpløsheten. Når kvinnene synger lovsanger sammen med oss etter å ha fortalt og vist oss sine problemer, så blir en bare sittende og undre seg. Troen er en styrke og redning i den verste situasjon, sier Rune.

Vil sørge for dem
I ettertid har konsultasjoner med leger og fagpersonell fastslått at det er for sent å operere sårene på de 12. En av dem, en 13 år gammel pike, ble fløyet  til USA for å bli operert, men hun døde på operasjonsbordet.

– Det vi kan gjøre er å bygge et hus for dem på Dina-senteret der de kan bo, og gi dem det de trenger til livets opphold, så lenge de lever, sier Rune.

Vil du være med å støtte Dina-senteret med en gave kan du klikke her. Du kan også ringe givernummeret 820 44 030.  Da gir du 175,-  som går rett til Dina- Stiftelsens arbeide  i Kongo.



Se siste nyheter