fbpx

Krise for evangeliske kristne i Armenia

Armenske kristne sender nå ut et opprop om forbønn idet en ny religionslov er i ferd med å forby all kristen aktivitet utenfor den offisielle statskirken.

– Vi er redde for at den religiøse friheten vi har hatt i Armenia var bare for de siste 20 årene, skriver Rafael, en av Troens Bevis sine 14 nasjonale misjonærer i Armenia. Han også er en av lederne for den Evangeliske, Pinse- og Karismatiske bevegelsen i landet.

– Denne bevegelsen har vært under ekstremt sterkt angrep fra landets media, og flere fra myndighetene har prøvd å gjøre livet veldig vanskelig for ledere slik som Rafael, ved konstant å kalle ham inn til avhør om kirkeeiendom og lignende, i det som Rafael tror er et forsøk fra myndighetene i få noe på ham, bekrefter pastor Luke, som er Troens Bevis sin kontaktperson til de nasjonale misjonærene i Armenia (og Iran).

Armensk kirke vil være alene om de kristne
Han forteller at Rafael og andre evangeliske lederne hadde flere møter med parlamentariske ledere, og de forventet at en første høring i parlamentet om den nye lovendringen ville stille seg positiv til fortsatt religiøs frihet i Armenia.

I stedet ble de skuffet da det viste seg at den øverste lederen for den armenske apostoliske kirken hadde møtt med presidenten og statsministeren før høringen, og som et resultat tapte de evangeliske kristne første runde, og det er nå mindre religiøs frihet enn før, forteller Luke.

Første kristne land i verden
I 2001, da Armenia feiret 1 700 års jubileum som verdens første kristne stat, fortalte Catholicos Kerkin II fra den armenske apostoliske kirken til Kirkenes Verdensråd som var samlet i Genéve, ”at det tradisjonelle båndet mellom det armenske folket og kirken hadde vært med på å bevare kristendommen i landet under 70 år med russisk kommunisme.”

Men han hadde harde ord for de ”nye misjonærene” som hadde kommet til Armenia etter kommunismens fall, og sa at de hadde kommet til landet for å splitte kirken hans, undergrave tradisjonell tro og forvirre folk, der mer en 90 prosent tilhører den armenske apostoliske kirken.

Kommentaren hans reflekterer i stor grad økt bekymring blant ortodokse kirkeledere i det tidligere Sovjet for aktiviteten til evangeliske grupper, noen ganger også den katolske kirken, i regionen. De ortodokse betrakter nærværet av utenlandske kirker som ”proselyttisk” – at de omvender og tar folk fra den etablerte ”statskirken”.

Den armenske apostoliske kirken har fremdeles en liturgi som stammer fra år 303-379 og blir fremført på klassisk armensk som svært få i dag forstår. Kirken har kun 3 teologiske fakultet som utdanner prester, i Jerusalem, Armenia og Libanon, og som følge har mange armenere, inkludert 1 million som bor i USA, kun legfolk som pastorer.

Bare en tradisjon
– For mange armenere er religion en tradisjon, ikke en overbevisning, sier den armenske erkebiskop Vache Hovsepian fra California. Linda Maxwell, en annen amerikaner som jobber med armensk ungdom, forteller at mange av tenåringene går med kors, men har ikke en idé om hva korset betyr, skriver Christianity Today.

”Statskirken gjør alt de kan for å ødelegge alle de andre menighetene under slagordet, en stat, en kirke”, skriver den armenske Troens Bevis-misjonæren. Han ber nå om at kristne må være med å be for Armenia idet parlamentet skal stemme over det nye lovforslaget som vil ta vekk religionsfriheten i landet, etter parlamentvalget 14. mai, 2007.



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter