Evangeliet når ut til Rwandas befolkning
Heksedoktorer, innsatte i fengsler, lærere og muslimer er blant dem som tar imot evangeliet når 21 nasjonale misjonærer i Rwanda er på jobb.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Etter at Aril Edvardsen holdt sin møtekampanje på nasjonalstadion i Kigali, Rwandas hovedstad, i september 2001, har Rwanda vært et satsningsområde for Troens Bevis.
21 nasjonale misjonærer i Rwanda som nå får støtte fra norske partnere gjennom Troens Bevis, forteller om et utstrakt arbeide i fengsler, i flyktningeleire, på skoler og blant prostituerte.
En av de nasjonale misjonærene, Esdras, forteller at han nylig var på besøk i Nsando fengselet der 20 innsatte tok imot Jesus.
– En av dem som tok imot Jesus fortalte at før så ville han ikke innrømme sin skyld i det han var anklaget for, men det ville han nå fordi en kristen ikke skal lyve. Han erkjente derfor at han hadde vært innbladet i mord, og fikk tilgivelse og fred med Gud, forteller Esdras.
Landet har i dag 9,7 millioner innbyggere og forventet levetid er, ifølge FN, bare 45 år for menn og 48 år for kvinner. Selv om ikke krig er den største dødsårsaken lengre, forkorter sykdom, aids og sult livet til mange.
Må bygge folkemoral
Men den største kampen i Rwanda de siste årene har allikevel vært å bygge opp folkemoralen etter Afrikas største folkemord i 1994.
Fabien forteller at hans kall er å gi evangeliet ut til skolene.
– Under mine skolebesøk har jeg lært elevene bibelske prinsipper, som å så og høste. Når jeg vitner for elevene, får jeg også kontakt med lærerne. En av lærerne bekjente for meg at han hadde misbrukt flere elever, men etter å ha hørt forkynnelsen angret han og sa at han ville omvende seg og ta imot Jesus.
Da Aril Edvardsen besøkte landet i 2001 viser bilder og reportasjer fra besøket at folk var alvorlige og virket fryktsomme. Møtene måtte arrangeres på dagtid fordi folk var redde for å ferdes ute etter mørkets frembrudd.
Mange i landet fikk også stor mistillit til kirken da det viste seg at flere av kirkens menn hadde medvirket til drapene og at mange kirker var åsted for fryktelige hendelser.
Ønsker seg sykler
Misjonærene går ofte langt av sted til fots for å besøke nye stammer og landsbyer. I rapportene kommer det frem at noe av det de ønsker seg aller mest er en sykkel!
De opplever at det er ikke alltid at de får innpass med en gang, men ved gjentatte besøk får ofte evangeliet gjennomslagskraft.
– I Biryogo-stammen var det ingen som bekjente der og da at de ønsket å ta imot Jesus, men folket fortalte meg i ettertid at seks personer har blitt møtt av Gud og bekjenner Jesus som sin frelser. Biryogo er et veldig muslimsk område, og det gleder meg stort at disse folkene tar imot Jesus, forteller Ndagijimana.
De nasjonale misjonærene som får støtte fra Troens Bevis bruker også brevkurset «Det nye liv» som et virkemiddel. I landsbyer, i fengsler og på skoler er det mange som tar imot brevkurset og fullfører det. Bare i 2007 var det 38 253 nye elever på brevskolen i Kigali, mye takket være det iherdige arbeidet til de nasjonale misjonærene. Og får en først misjonshistorier fra Afrika, gjenspeiler de også den afrikanske kulturen.
– To personer som var sinnsyke ble bedt for og nå fungere de som andre mennesker igjen. En dame som praktiserte som heksedoktor kom til tro og nå bruker Gud henne til å helbrede mennesker med hans kraft, nå gir hun Gud ære for det som skjer gjennom henne, forteller Hakizamungu, som er en av misjonærene som ønsker seg en sykkel.
