Helbredelsen til sokneprest Ragnhild Lied

Ulykken skjedde 4. januar. Ragnhild fikk en hjernerystelse som ikke gav seg. Den 15. september helbredet Jesus henne. Her deler hun sitt vitnesbyrd.

– 4. januar 2017 var jeg på KRIK Puls for kirkeledere og kirkelig ansatte og skulle lære masse. Peter Halldorf var der og jeg gledet meg veldig. Jeg er også en gammel snowboard-kjører, og da jeg så hvordan de kjørte snowboard den første dagen syns jeg at det var ganske pinglete. Dag nummer to tenkte jeg at en må ikke drive og pingle lenger. Så jeg satte beina rett frem, men traff iskassa så brettet bare forsvant under meg. Jeg husker egentlig ikke mer enn at jeg våknet og satt på venstre side og tenkte at nå går det noen ribbein, men det som gikk galt var hodet mitt og litt i kneet. Jeg fikk også en hjernerystelse som ikke ga seg.

– Jeg ble syk og hadde hodeverk, var lyssky og hadde veldig lite energi frem til 15. september. Lyset og regnvær var helt pyton, nesten like ille som solskinn, så jeg gikk med solbriller hele tiden. Dersom noen så noen gå langs veien med solbriller i regnvær, så var det meg, forteller Ragnhild og beskriver hvordan sykdommen var.

– Hvordan var dagene?
– Det handlet om å karre seg opp om morgenen, være med guttene til frokost, sende de avsted, så hvile, rydde av frokostbordet, hvile, sette på en klesvask, og sove en god stund før min mann og guttene kom hjem fra skolen. Da jeg ble litt bedre lagde jeg kanskje litt middag og da måtte jeg nesten ha en liten hvil før jeg kunne spise med familien min. Ett kvarter ut i måltidet var jeg helt ferdig, så da måtte jeg bare gå å legge meg. Det handlet egentlig bare om å eksistere, rett og slett. Det var veldig vondt, men samtidig var jeg trygg på at Gud var der. Jeg mistet egentlig ingen tro, selv om jeg forsåvidt var fortvilet. I perioder var fortvilelsen større fordi jeg trodde hele tiden at jeg skulle bli frisk, men så tok det bare lenger og lenger tid. Men jeg ble ikke deprimert. På Kongsgård lærte jeg at depresjon var en følgesvenn med den diagnosen jeg fikk fordi jeg fikk en lettere hjerneskade som går over av seg selv, selv om det høres litt ille ut. Jeg tenker at all den forbønnen jeg opplevde på den tiden var med på å holde meg mentalt frisk, rett og slett. Å finne glede i de små tingene opptok meg. For eksempel en dag uten solbriller, eller at jeg klarte å gjøre noe.

– Når endret situasjonen seg?
– Det skjedde noe den 15. september 2017. Det vil si, det begynte noen dager før for da ringte pastor Grete Andersen meg mens jeg var på Kongsgård og vi avtalte å snakkes. Grete lurte på om jeg hadde lyst til å bli bedt for av pastor Tunde Bolanta fra Nigeria, og det ville jeg jo. Jeg takket ja til alle som ville be for meg. Det er jo fantastisk å bli bedt for. Så kom Tunde og Grete hjem til meg og ba og da kjente jeg at det rant sånn kaldt… jeg har jo tenkt at man får en varm følelse når man blir bedt for, men her var det altså kaldt, akkurat som det rant kalde strømmer fra den venstre siden av hodet mitt. Ikke på den høyre siden, for det var på den venstre siden at jeg slo meg. Etterpå tenkte jeg at det var isen som smeltet. Dere er jo pinsevenner så dere vet hva jeg snakker om når Den Hellige Ånd kommer og du føler akkurat som…. Jeg sa til Tunde at nå føler jeg meg som en fjær og jeg kunne gjerne ønske at det var sånn alltid, men jeg lå på den sofaen og kjente bare hvordan Gud virket, og så var jeg frisk! Jeg var innom Grete seinere den dagen og det var fantastisk fint å bli bedt for. Jeg hadde snakket med noen som ikke trodde Gud kunne gjøre noen ting, men at jeg måtte gå til en alternativ healer. Da sa jeg at det er det ikke snakk om. Jeg går til den som jeg vet ber i Guds navn, så jeg syns det var kjempefint å få litt samtale og forbønn. Denne dagen hadde de felles bønneskole på bedehuset. Flere hadde blitt minnet på at de måtte be for meg, så på morgenen klokka halv ti ble det bedt for meg på bedehuset. Grete og Tunde kom kvart over ti, så jeg tenker jo at det er bare Gud som bare gjør ting hele veien.

– Da jeg hadde blitt bedt for sa jeg til Tunde at jeg vanligvis sov et par timer på den tiden, men jeg hadde en sangtime da 20 minutter seinere. Så da gikk jeg til sangtimen og jeg stod og sang for første gang på kjempelenge siden jeg begynte i høst. Så gikk jeg derfra og rett til fysioterapeuten, og hun sa at jeg er så bra i nakken i dag at jeg tror du må begynne å trene i neste uke!

Ragnhild har tenkt over dette med helbredelse, man kan jo gjøre seg mange tanker.
– Jeg har lyst til å si følgende som jeg håper kan være til hjelp for noen: Tenk om jeg får litt hodepine og vondt i hodet mitt igjen? Tenk hvis jeg nå ikke er helt frisk? Tenk om jeg ikke kan gå rundt og fortelle at jeg er blitt helbredet? Tenk hvis det ikke er helt sant? Da slo det meg at det er det som på en måte er så typisk at når vi opplever så store ting tør vi ikke fortelle det – for tenk hvis det ikke varer 100 prosent hele tiden. Så jeg har bare lyst til å gi deg frimodighet og vi trenger ikke å unnskylde Gud. Jeg tenker at hvis jeg blir sjuk igjen eller at hodet mitt ikke funker så tenker jeg at jaja, da er det Gud som har en plan med det, slik jeg tenkte da jeg var sjuk. Men vi må ikke la hver å fortelle …om de små tingene og de store tingene Gud gjør i våre liv. Vi må heller ikke sammenligne de opplevelsene vi har av Guds omsorg og godhet i våre liv opp mot andres. Det er klart at jeg kan tenke på alle de jeg ønsker skulle bli friske. Så kan jeg miste frimodigheten for mitt eget fantastiske møte med Gud.

Soknepresten i Lyngdal vil avslutte med versene i Jesaja 53, 4 og 5: «Sannelig våre sykdommer tok Han, våre smerter bar Han. Vi tenkte han er rammet, slått av Gud og plaget. Men Han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på Han, vi fikk fred. Ved Hans sår ble vi helbredet.»
-Jeg tenker at vi må bare be mer for hverandre, avslutter en takknemlig og glad Ragnhild Lied.

Kilde: Troens Bevis-bladet juni 2018

Troens Bevis er et månedlig misjonsblad med siste nytt fra misjonsfronten, sterke vitnesbyrd og trosinspirerende artikler. Klikk her for å motta et gratis abonnement på Troens Bevis-bladet.

Støtt Troens Bevis med en misjonsgave i dag.