– Dette kan jeg sikkert klare!

Magnar Kro Baisgård kom til Sommerstevnet med foreldrene som ung. Nå tar han og familien turen ned fra Mosjøen for at barna skal få delta på Planetene. Med seg hjem tar de inspirasjon til barne- og ungdomsarbeidet i byen.

Omringet av lekende barn en varm sommerdag under Stevnet i Sarons Dal sørger Magnar Kro Baisgård for at Planetgruppen hans har det greit. Nå er det snart matpause med en pust i bakken. Barna på gruppen hans har brukt den siste timen i vannsklien.
– Vi var her for to år siden med ungene. Da hadde de en leder som het Jarle Andre. Han gjorde slik at jeg tenkte at dette kan jeg sikkert klare, jeg også. Det var fullt da vi meldte barna på i år, men jeg fikk beskjed om at hvis du stiller som leder, er det plass for dem. Så det avgjorde det, sier Magnar.

Etter en rask prat tenker man at dette må være livsmottoet til den sprudlende pappaen. Han forteller om et aktivt liv i Mosjøen hvor han og kona flyttet for 12 år siden da han ble tilbudt jobb på Helgeland Folkehøgskole. I dag er de aktive i Pinsekirken Betel i Mosjøen.

– Nå jobber jeg som lærer i norskopplæringen i kommunen, men vi har vært trofaste i menigheten i lengre tid. Vi har vært med på barne- og ungdomsarbeid og jeg sitter på kontoret og er pastorens høyre hånd. Men det er også viktig for oss å bety noe for lokalsamfunnet. Kona mi Elin er primus motor for en Halloweenfest som heter HalloVenn for tredje år på rad i fjor, og som samlet 200 barn!

Han føler at de er en del familier i Mosjøen som ikke tenker innenfor den typiske «kristne» boksen.
– Vi ønsker å være en del av lokalsamfunnet, være med i politikken og idrettslaget. Vi kristne må engasjere oss, ikke bare som hjelpepleiere eller sykepleiere, understreker han.

Han og hans kone har i flere år vært fadderkontakter og koordinatorer i fadderbarn-organisasjonen «Make Possible». I den sammenheng hadde de en praksisperiode i en barnelandsby i Afrika mens de begge tok en master i lederskap og økonomi. De er nå med og hjelper barn med fadderskap i flere land som Etiopia, Kenya, Tanzania og Uganda.

Han har tenkt igjennom prosessene som gjør at folk får engasjert seg i det som betyr noe for dem.
– Vi har lært at hvis vi sitter på gjerdet og lurer på hvorfor vi ikke blir invitert med eller spurt, må vi selv lære å presse oss inn og våge å starte noe. Vi spør hva vi får lov til! Du blir ikke oppdaget av å sitte hjemme i din egen stue, du må stå litt på, da renner det inn med arbeid, spesielt når en viser at en er trofast og kan være med og stå i ting selv.

Magnar minner også om at enkle dugnadsjobber kan gi verdifull erfaring som en kan bruke senere.
– Den kompetansen en opparbeider seg ved å gjøre ting gratis gir deg mye større kapasitet en du tror, og slik kan vi forandre landet. Jeg fant ut at det å jobbe på dugnad i lokalet gir erfaring med lister, vasking og styring, som man kan bruke til å sette i gang prosesser, som man igjen kan bruke til å starte ting utenfor lokalet. 

Han mener at en må heller ikke la seg stoppe om ikke alt går som planlagt.
– Vi må ikke være så redde for å feile, for vi gjør aldri alle ting rett, understreker han. – Og så må vi våge å bruke pengene på det en har tro på, legger han til.

Magnar er heller ikke i tvil om at årene han selv hadde på Stevnet med foreldrene i oppveksten har vært med og formet han til personen han er i dag.
– Jeg var med foreldrene mine til Sarons Dal da jeg var ung, så vi fikk jo med oss litt. Jeg møtte slekt og familie og venner. Men jeg må si at det i dag har blitt mye bedre fra at vi som unge hang rundt hjørnene mens vi ventet på kvelden, ler han. – Nå kommer vi tilbake fordi vi ser at barna blir ivaretatt. Det kan de ikke kjøpe på nettet. Vi som er voksne nå er mye mer opptatt av å legge til rette for ungene. Så lenge ungene har det bra, er det viktigere enn å gå på de møtene som jeg har lyst på!

Dersom du kunne tenke deg å være med som medhjelper i Sarons Dal under Sommerstevnet, vennligst ta kontakt med oss så fort som mulig.