«Jeg er ikke død, jeg har bare skiftet adresse!»
Les forlagsjef Svein Andersens beretning fra Billy Grahams begravelse.
«Hvis du en dag hører at jeg er død, ikke tro det for ett øyeblikk – jeg er mer levende enn noen gang, jeg har bare skiftet adresse!» Franklin Graham siterte sin far Billy Graham, under minnesamværet i Charlotte i dag, fredag 2. mars 2018. Minnetalen av Franklin Graham var spekket med referanser om Himmelen som hans far så ofte hadde talt om, og unnlot ikke å inkludere Jesu egne ord: «JEG er veien, sannheten og livet – ingen kommer til Far uten gjennom Meg!» Det finnes bare én vei til Gud, poengterte Franklin – «og den går gjennom Jesus – og du kan ta imot Ham her i min fars minnegudstjeneste!» Trærne vaiet ‘farvel’ i den sterke vinden, den kom fra nord med is-gufs i kastene og selv metallstrukturen som bar det kjempestore gudstjenesteteltet vaiet faretruende.
Fire dager før 1. verdenskrig var over ble Billy Graham født på en bondegård utenfor Charlotte i North Carolina, uten at dette ble nedtegnet i historiebøkene på den tid. Gutten vokste opp på graut og mjølk, kjøkkenhagens grønnsaker og kjøtt fra egen gård, og ble allerede i ung alder kalt av Gud. Ingen ante at den vesle pjokken som i barndommen ofte måtte skuffe kumøkk på låven, en dag skulle stedes til hvile i påsyn av salmesyngende statsledere som æret hans liv og tjeneste for evangeliet.
Han begynte sin gjerning som evangelist i et telt, og minnesamværet for jordfestingen foregikk også i et telt. Riktignok et telt som dekket et område på størrelse med en fotballbane, hvor inviterte gjester måtte begynne den lokale reisen til festen hele fire timer før programmet startet, men det var på grunn av tilstedeværelsen av et formidabelt oppbud med Secret Service agenter, metalldetektorer som skulle gjennomlyse hver person og sjekke uvedkommende kulepenner, og bombehunder måtte sniffe deres nypolerte sko og nypressede buksekanter.
Charlottes internasjonale flyplass var nærmest stengt for normal trafikk, og store områder avsperret for presidentens Airforce One, og andre privatflyankomster, ja en stund ryktedes det på flyplassen at selv Dronning Elizabeth av England var underveis. Hele 22 TV-busser sto oppstilt på rad og rekke bakenfor og rundt mega-teltet, og 500 journalister og akkrediterte media dekket minnegudstjenesten, hvor pastorer, kirkeledere og lekfolk fra mer enn femti nasjoner hadde reist langt og lenge for å hedre evangelist Billy Grahams liv og tjeneste. De kom fra fire verdenshjørner, og det kunne høres russisk, serbisk, finsk, færøysk, norsk, fransk, spansk, portugisisk, japansk og kinesisk, foruten engelsk i ulike «dialekter». Ja, og selv presidenten og vise-presidenten i Amerikas forente stater deltok med sine koner og hedret gudsmannen! Tidligere i uken hadde også to tidligere presidenter vist ham en siste ære ved å besøke båren.
Og selv om Elizabeth ikke kom, var hedersgjesten allerede hjemme hos kongenes Konge, Jesus! En reise han lenge hadde vært klart for å foreta seg og gledet seg til med trygg frelsesvisshet. DER har det allerede foregått en minneverdig utdeling, i litt høyere sfærer! Mannen som selv talte til 220 millioner mennesker, og så mer enn 10 millioner registrerte frelsessøkende på kne, ble uten tvil mottatt med basuners lyd, englesang og seiersrop da han stillferdig, sliten og nittini år gammel, entret han inn gjennom selve Perleporten, og Herren selv sto der med Diplomet klart «Vel gjort, du gode og trofaste tjener! Velkommen inn til din Fars herlighet!» Her var en mann som hadde fullført sin gjerning, endt løpet godt – og ikke bare ropte «Halleluja» – men gjorde det!
Sten Sørensen, én av to nordmenn som ble invitert til feiringen i Charlotte, var bare én av mange forfattere – som Brian Houston, Rick Warren, Joni Earickson, Nicky Cruz og Joel Osteen – som deltok denne dagen, og Sten uttaler: Det er gripende å notere at to av det siste århundres største evangelister, Aril Edvardsen i Norge, og Billy Graham i USA fikk noen av sine lands største og mest hedersfylte begravelser og det sågar formidlet direkte på nasjonalt dekkende tv-kanaler! Det forteller at deres evangelistgjerning har blitt verdsatt langt utenfor kristnes rekker. Og likesom Billy Graham i sin kones begravelse i 2007, sa: «Nå må Himmelen reise seg og ta imot denne store Guds kvinnen som har betydd så mye for evangeliets utbredelse over vår jord!» … tror jeg Himmelen nå reiser seg med et tre-ganger-tre ‘HURRA’ for evangelisten selv!»
Hele seremonien – når den endelig begynte – lå under et Helligåndens teppe av Guds nærvær, hvor man under «barnas» hilsninger opplevde at latteren faktisk satt løst, tårene trillet og Guds utstrakte hånd til syndere ble proklamert i tale og toner. Det var ikke sorgen som dominerte, men gleden over Guds nåde og det evige håpet om Himmelen. Anne Graham Lotz talte uredd og direkte, med profetisk alvor og minnet om at Herrens gjenkomst står for døren! Her sang både Michael W. Smith og Gaither Vocal Band hymner Billy hadde blant sine favoritter, og felles sang forsamlingen – inkludert president Trump og hans kone – av hjertet og lungers fulle kraft «Crown Him, Lord of all» – kron Ham, hærskarenes Gud!
Foran en forsamling av gresk-ortodokse, baptister, anglikanere, katolikker, pinsevenner, metodister og Frelsesarme-offiserer kunne barna etter Billy, fem av dem og alle trolig over 60, fortelle om en far som hadde vært tilstede, om Gudsmannen som var den samme i hjemmet som på kampanjer og korstog, om pappa som elsket Guds Ord, om så lå på kne i bønn, som stod der med utstrakte hender og et «velkommen hjem» når de, selv i voksen alder, hadde gjort noe eller tatt valg som ikke akkurat ‘hedret far og mor’. De fortalte om en ektemann som elsket sin hustru til det siste, og som satt ved hennes sykeleie i timer og bare så henne i øynene, og som savnet henne mer hver dag etter at hun reiste foran til Himmelen, og som nå var forenet med henne – i de evige boliger hjemme hos Gud!
Skriftlesningen var selvsagt «Av nåde er dere frelst, det er ikke av dere selv, men en Guds gave!» og Franklin Graham unnlot ikke å invitere minnesamværets deltagere som måtte mangle fred med Gud, om at det var tid til å søke frelse!
Alle inviterte gjester, journalister og mediafolk og landets statsmenn – ingen var i tvil om at denne Guds mann som nå var hjemme hos Jesus fortjente å hedres! Heller ingen kan være i tvil om at han vil bli etterfulgt av flere generasjoner Graham med samme kall, der de forlot Billy Graham-Library ut på motorveiene i området, som for anledningen kunne stille med blomstrende kirsebærtrær som vitnet om vinterkulden snart må vike, for sommeren er nær! Det hviler allerede en fred – og et Halleluja – over Billy Grahams minne!
