Sørlandsgutten som fikk kall til Sibir

Tidligere bibelskoleelev Tor Arild Svanes er pastor langt oppe i Sibir. Drømmen om det umulige begynte som 17-åring. Da hørte han Aril Edvardsen tale.

En sommervarm søndag i august blir Tor Arild Svanes introdusert som taler i Filadelfia i Kristiansand. Han har kjørt drosje hele natten, men etter et par timers søvn er han klar for formiddagsmøtet. Det første han gjør er å introdusere sine to barn og kone. Som familie har de tatt turen fra provinsen Tuva i Sibir i Russland. Tuva grenser opp mot Mongolia og ble en russisk delstat under annen verdenskrig. Tor Arild er pastor i Kyzyl for den største evangeliske menigheten i byen. Kyzyl er også den byen i Russland som har mest kriminalitet, noe som også påvirker arbeidet i menigheten. Tor Arild får støtte fra Filadelfia som misjonær, men for å klare seg kjører han også drosje nattestid i Kristiansand gjennom hele sommeren.

– Når passasjerene spør hva jeg holder på med og jeg svarer at jeg er pastor for en menighet oppe i Sibir, er det mange som tror at jeg bare tuller, ler han.

Tor Arild er befriende ærlig når han taler. Han pynter ikke på historien. Men når han står på scenen med familien ved sin side og beretter om arbeidet deres, begynner et lite under å ta form. Fordi hvordan kan en sørlending fra Kristiansand frivillig ende opp i Sibir, snakke flytende russisk og lede et voksende, samfunnsengasjerende arbeid? Han har heller ikke behov for å dekke over nederlagene i livet. Evangeliet er sterkt nok i seg selv, mener han. Og det er også historien om livet hans.

– Misjonskallet kom da jeg hørte på Aril Edvardsen på talekassetter da jeg var 17 år, hjemme i hagen til foreldrene mine. Jeg hadde lånt kassettene av en tante av en kamerat, forteller han. Det førte til at Tor Arild begynt på Troens Bevis Bibel- og Misjonsinstitutt i Sarons Dal der han gikk fra 1991 til 1994.
– Jeg husker at jeg visste at jeg hadde et misjonskall, men ikke hvor. Den siste uken av det første skoleåret fastet og ba jeg om at Gud skulle vise meg hvor kallet mitt var. Og mot slutten av uken skjønte jeg det. Det var Russland.

Det førte til at Tor Arild tok bibelskolens praksisår i Russland. Han giftet seg etter hvert med en kvinne fra Moskva, og sammen reiste de ut for Tibet misjonen til Tuva, der mesteparten av befolkningen er tuvinere, et tyrkisk folkeslag som har en del til felles med Mongolere. Men etter tre år ble det problemer i ekteskapet, og de reiste til Norge, der kona et par år senere forlot ham. Tor Arild avsluttet misjonsarbeidet og flyttet hjem igjen til Norge. Knust og desillusjonert.

– Etter ett år i Norge etter skilsmissen sa jeg til alle at jeg kom aldri til å vende tilbake til Tuva. Jeg lå bokstavelig på kjøkkengulvet og gråt ut min sorg over kona som hadde forlatt meg. Men så fikk jeg en spesiell kallsopplevelse om å vende tilbake. Jeg skjønte at Gud hadde ikke gitt meg opp, selv om jeg følte at jeg hadde feilet på det verste. I 2005 reiste jeg en liten tur på sommeren til Tuva. Det førte til at jeg dro tilbake dit i 2006 og har bodd der siden.

Han forteller at han startet misjonsarbeid til landsbygda i Tuva ut ifra en menighet. For 10 år stiftet han familie på nytt og har vært pastor der de siste 9 årene.
– Tuva er en buddhistisk republikk med sjamanisme. Det fører til mye kriminalitet og selvmord. Tuva ble først en del av Russland under 2. verdenskrig, og den ortodokse kirken har ikke så mye makt her, noe som gjør det lettere for evangeliske kristne å drive misjon, forklarer han.

– Men er folk åpne for evangeliet?
– Ja, absolutt. Når deres vrangforestillinger om evangeliet blir oppklart, er de veldig åpne! Det er en østlig kultur her, og når ett familiemedlem først kommer til Jesus, ser en gjerne at hele familien kommer til tro. Folk kommer til tro fordi de får hjelp for problemene sine, som gjerne er forbundet med alkohol, fattigdom og kriminalitet. Vi driver også rehabiliteringsarbeid. Vi har mange i menigheten som har vært i fengsel. De finner løsninger eller nytt håp gjennom evangeliet, men vi ønsker også å løfte opp det som er bra i kulturen. Akkurat nå jobber vi med å få hele Bibelen oversatt til tuvinsk. Kun deler av den ble oversatt for noen år siden.

– Og så må jeg si at jeg føler at vi er inne i en spesielt spennende tid nå da min kone har begynt å engasjere seg i samfunnsdebatten i Kyzyl. Hun jobber som psykolog på et barnehjem, og i fjor hadde hun anledning til å fremføre en tale foran presidenten i Tuva. Provinsen er inne i en fase der mye nytt er i ferd med å skje, og jeg tror at det er en åpning for at vi som kristne kan få mer innflytelse gjennom verdier som kan løfte opp alle. At vi kan være med på det, er utrolig spennende!

Kilde: Troens Bevis-bladet, februar 2018.

Troens Bevis er et månedlig misjonsblad med siste nytt fra misjonsfronten, sterke vitnesbyrder og trosinspirerende artikler. Motta et gratis abonnement på Troens Bevis bladet ved å klikke her.

Støtt Troens Bevis med en misjonsgave i dag!



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter