Reddet kristne fra Maos indre sirkel
Her er den sanne fortellingen om hvordan et misjonseventyr som begynte i Kina i 1925, lever videre gjennom en av Troens Bevis sine feltledere i Thailand.
Fra Thailand leder en av Troens Bevis sine feltledere ett av de store misjonseventyrene i Kina. Her følger den utrolige historien om hvordan Jians kinesiske bestefar ble en strategisk leder for undergrunnsmenighetene og reddet utallige kristne fra døden mens han steg på rangstigen i Maos rike. De siste 15 årene har vår feltleder vært med på å trene opp og undervise 800 000 av landets troende.
– For å fortelle historien min, må jeg begynne med min bestefar, sier Jian. Han vokste opp i Burma og er feltleder for et utstrakt virke i flere sørøst-asiatiske land.
– Bestefaren min kom til tro i 1925 gjennom en kanadisk misjonær i Kina som virket blant Lisu stammen. Bestefaren min var hans høyre hånd. Derfor fikk han ikke delta da misjonæren trente opp 20 menn som skulle dra ut for å evangelisere. Misjonæren ville ha han på misjonsstasjonen.
Men bestefaren, som da var 27 år gammel, tyvlyttet på undervisningen. Da de 20 skulle sendes ut, tryglet han om å få bli med. Misjonæren sa først nei, men gav etter tilslutt.
Etter to uker kom de andre tilbake som avtalt, men uten resultater. Men bestefaren var ikke noe sted å se. Misjonæren ble både sint og skuffet da han trodde bestefaren hadde stukket av. To uker senere banket det sent en kveld på døren. Da misjonæren åpnet, var det bestefaren som stod der.
– Han sa, «vær så snill å tilgi meg, men la meg fortelle deg hva som skjedde. Jeg har gått til tre landsbyer, og alle innbyggerne i den ene etter den andre tok imot Herren da de så at Jesus kunne lege de syke». Bestefaren min var åndsfylt selv om ingen hadde bedt for han, forklarer Jian.
Vekkelse og fengsel
Bestefaren fortsatte å gå fra landsby til landsby, der den samme vekkelsen brøt ut. Rundt 1950 måtte alle utenlandske misjonærer forlate Kina, og bestefaren tok over arbeidet etter den kanadiske misjonæren. Men forfølgelsen var utstrakt og bestefaren ble fengslet i to år, og bestemoren i ni måneder. Myndighetene ble etter hvert klar over at bestefaren kunne bli en ressurs for dem da han hadde et stort nettverk og var høyt respektert. Den eneste betingelsen var at han måtte fornekte den vestlige Gud.
– Han sa at han kunne ikke fornekte Guden som elsket han, men han sa at han kunne heller ikke forråde sine ledere som Bibelen sa at han skulle respektere, forklarer Jian.
De kristnes hjelper
Dermed ble han på ny en aktet leder i provinsen sin. Men så kom kultur revolusjonen og alle kristne og deres barn skulle drepes. I all hast sa bestefaren at bestemoren og barna deres måtte spre seg og flykte til Burma.
Han ble fengslet på nytt i to år, men ble løslatt da kommunistene igjen ville benytte seg av lederegenskapene hans.
– Men i hjertet sitt stod han med de kristne. Han visste at det var fremdeles misjonærer og andre kristne som gjemte seg, og han fikk advart dem før de ble drept. Slik fikk han i hemmelighet reddet mange. Han ble etterhvert utnevnt til dommer, så til ordfører, deretter guvernør for provinsen og tilslutt senator hvor han satt i Maos indre sirkel.
– Japanerne forsøkte å invadere Kina, og min bestefar hjalp til med å holde dem ute. Men han var alltid en hemmelig troende på innsiden. På innsiden tjente han Jesus, og på utsiden tjente han de kommunistiske lederne.
Da Jian begynte å ta evangeliet til Kina for 15 år siden, opplevde han stor favør fra myndighetene på grunn av respekten de fremdeles har for hans bestefar.
– I år 2000 fikk jeg treffe bestefar for første gang. Da var han 102 år gammel. Han levde til han var 107!
– Myndighetene vet at jeg er en pastor, og de lar meg forkynne i den offisielle Tre Selv kirken. De stoler på at jeg ut av respekt for min bestefars offisielle embete aldri vil tale mot Kinas ledere. Så jeg har fått en helt enestående mulighet til å forkynne det sanne evangeliet gjennom den offisielle kirken. Basert på min bestefars tillitsfulle relasjon til de kinesiske myndighetene, har jeg også en mye større mulighet enn de fleste andre misjonærene i Kina til å tale på utsiden av den offisielle kirken.
– Så de siste 15 årene har jeg brukt tid på å undervise og trene nye ledere i Kina. Undervisningen i Tre Selv kirkene kan gå ned til husmenighetene, men det går aldri den andre veien oppover, fremhever han.
800 000 i tjenesten
I dag har Jian 800 000 mennesker under sin tjeneste i Kina. Det begynte med 12 menn for 15 år siden som han underviste på hotellrommet sitt. Så organiserte de 50 menn hver, som spredde undervisningen til over 1000 menigheter.
– Denne uken opplevde vi at over 1000 ble frelst. Det er helt vanlige tall for oss, sier han.
– Folk er så hungrige etter ordet. Enkelte av lederne jeg trener går til og med til Tibet. Der er det ledere som ikke har hatt en bibel på åtte år, de er så underprivilegerte, men så hungrige for Guds ord!
Mat-underet
På spørsmål om han har en spesiell historie å dele fra Kina, da det ikke er ukjent for vestlige at både store og uvanlige mirakler skjer blant de troende i dette landet, nikker han.
– Jeg har sett mange mirakler. Døde som står opp og sterke helbredelser. Til og med en stakkars gårdbruker som fikk oppleve at hans døde hest våknet til igjen etter forbønn. Men følgende er en historie som skjedde for noen år siden. Jeg holdt på å trene 260 eldre menn og kvinner ute på landet da vi ble informert om at vi var blitt angitt til politiet, og ikke kunne reise tilbake samme vei vi var kommet. Men dessverre var det bare en vei tilbake, og etter to dager gikk vi tom for mat. Da hadde vi valget om å sulte eller å dra tilbake og bli torturert. Den eneste maten i nærheten var et landbruk der de dyrket agurk, men agurkene var ikke modne, de var bitte små. Da ba tre av mennene for agurkene, og innen ett minutt var de vitne til at agurkene vokste seg store og saftige! Det skjedde så fort at det var nesten så de ikke skjønte hva som skjedde. Men dermed hadde vi mat i flere dager inntil vi kunne dra tilbake. Det er slik Jesus er. Det er ikke noe vi bare forkynner. Alt handler om Han. Gud er ikke en Gud langt borte. Han er hverdagslivet vårt.
