Slik forandres India by for by
– Kan jeg høre hele stadion be «Tilgi meg!» i kveld? Rune Edvardsen roper engasjert ut sitt budskap mens han ser utover et hav av løftede hender i byen Bellary. «Dette er billetten til himmelen» forkynner han slik han har gjort så mange ganger tidligere i andre byer i India, under en av hans internasjonale musikkfestivaler. Men hva har egentlig hendt før denne varme januarkvelden? Og hva skjer når festivalen er ferdig? Hvordan kan vi vite at dette gir varige frukter? Denne artikkelen skal forsøke å gi svar på det.
Teamet fra Norge og Sverige ankommer Bellary i delstaten Karnataka sør i India torsdag ettermiddag den 14. januar etter nesten 30 timers reise. Noen timers kjøring til og Goas vakre strender og luksushoteller hadde kommet til syne, men det er ikke derfor vi er her. Det er Indias nesten 1 milliard hinduer og muslimer som ikke har hørt evangeliet som er drivkraften.
Dagen etter starter pastorskonferansen for 300 pastorer der pastor Frank Erlandsen fra Betel Trondheim, pastor Sofia Bruno fra Kirken i Dalen og meg selv skal undervise. Den Internasjonale Musikkfestivalen der Rune Edvardsen Band er hovedattraksjonen starter også fredag på kvelden etter at mørket har senket seg over byens alltid støyende trafikk og hardt jobbende indere.
Gitarist og Runes gode venn John Kåre Gullestad har vært i dette utrolige landet utallige ganger før og denne gangen er kona Irene med som sanger, men de har også en spesiell grunn til å dra til India denne gangen. For ti år siden ble de viet her av Ernest Komanapalli som er biskop for Troens Bevis største samarbeidspartner i India, Manna Ministries. Det må selvsagt feires. På lyd og media er Øyvind Aasen og Ragnhild Tjøstheim Helmersen fra Klippen Lydsystemer i Sandes med som uvurderlige medarbeidere.
Flere andre erfarne indiafarere er også med i bandet og tre av dem er fra Sverige: Klas Anderhell på trommer, Peter Carlsohn på bass og Stig Lindell på keyboard. Runes kone Sølvi har blitt mer og mer engasjert i Troens Bevis sine reiser ettersom barna hjemme har flyttet ut og er også med på denne turen. Teamet er både spente og klare for å gjennomføre det største kristne arrangementet i Bellary noensinne. Hele byen og distriktet rundt vet det og alle snakker om det, men hvordan er det mulig? For å finne ut av det må vi et par måneder tilbake i tid.
På husbesøk til hinduer
Flere hundre pastorer er samlet i en kirke i Bellary omlag to måneder før Rune og teamet ankommer byen. De fleste har nå hørt om musikkfestivalene som er blitt arrangert i snart 15 år rundt om i India og gleden er ekstra stor over at dette store arrangementet nå endelig skal komme til deres nabolag. I god Troens Bevis-ånd har Manna Ministries samlet hele kristenfolket i regionen fra pinsevenner og baptister til katolikker og anglikanere.
En av grunnene til at denne artikkelens overskrift ikke er en overdrivelse er nettopp enheten og samarbeidet som oppstår mellom de kristne i området. De møtes ikke bare for å be sammen, men blir alle engasjert i forberedelsene, invitasjonene, gjennomføringen og oppfølgingen. Nye vennskap oppstår, murer bygges ned og oppdraget om å nå hinduer og muslimer med evangeliet forener akkurat slik brannen for de unådde forener Norges kristenhet. Dette er med å forandre byen. Teamet fra Manna Ministries underviser pastorene om strategien fra nå og frem til festivalen og det viktige etterarbeidet der nye troende skal inkluderes i eksisterende menigheter og minst ti nye menigheter skal startes.
Det første som må organiseres er utdeling av over 100 000 løpesedler til Bellary og 50 landsbyer rundt byen; til sammen en befolkning på godt over en million. Antallet løpesedler kan høres høyt ut, men med flere hundre menigheter blir det ikke så mange på hver. Utdelingen er treffsikker fordi den gjøres av lokale kristne til lokale hinduer. I India banker man ikke på dører, for de fleste hus på landsbygda har ikke det og folk er ute hele dagen. Det er bare å stanse og si: «Hei, jeg vil gjerne invitere deg på Internasjonal Musikkfestival i Bellary 15. til 17. januar. Det er gratis og vi setter opp transport. Viji Benedict og Sre Lanka skal blant annet synge i tillegg til et kor på flere hundre, også kommer det er band fra Norge som spiller rock´n´roll.» Samtalen er selvsagt oppdiktet, men ganske realistisk, og den viser hvor integrert i lokalmiljøet disse festivalene blir.
Folkevandring
I kirkene fortsetter forbønnen for kampanjen og de praktiske forberedelsene. Et stort kor fra alle menighetene skal opptre og Manna Ministries lovsangsleder øver inn nye lovsanger som også fører til en fornyelse i mange av menighetenes sang og musikkliv. De fleste har få ressurser og på denne måten får de drahjelp fra kristne søsken med god erfaring og pasjon for å styrke lovsangslivet i menighetene.
Alle menigheter som ønsker å følge opp de som kommer til tro under festivalen føres opp i en database slik at registreringskortene raskt kan fordeles. Aril Edvardsens brevkurs «Det Nye Liv» er oversatt til det lokale språket kannada og pastorene blir lært opp i hvordan det fungerer.
Parallelt med dette forberedes pastorer som skal plante nye menigheter eller eksisterende menigheter som ønsker å bli en del av Manna Ministries menighetsnettverk på rundt 1500 menigheter. At minst ti nye menigheter startes etter en festival er altså en kombinasjon av nyplanting og revitalisering kan festivalarrangør Deevan Kumar fortelle. I Bellary og landsbyene rundt fortsetter de lokale kristne å invitere sine familier, venner og naboer samtidig som kjempebannere med reklame for festivalen settes opp over hele byen.
Det nærmer seg festivalstart og når dagen kommer er det nærmest en folkevandring inn mot «Wardlaw College Ground» der festivalen skal holdes. Noen av de gule særpregede rickshawene er dekket med reklamebilder av Rune og bandet og kjører rundt i byens kaotiske trafikk med høyttalere som annonserer arrangementet. Siste teknologi tas også i bruk og en lastebil med en rundt 100 tommers storskjerm kjører sikk-sakk mellom kuer, hunder, biler og motorsykler for å gjøre kjent den store happeningen som sannsynligvis ingen kan ha unngått å få vite om nå. Men hvor mange kommer det? Vil det lykkes?
Teamet drar til festivalområdet dagen før. Alt ser bra ut. Rune er fornøyd, men spent. Han har vært med på det meste, men de få gangene det mislykkes bestemmer han seg som oftest for å bare satse enda mer.
En forandret by
Denne gangen lykkes det. Trådene fra måneder tilbake samles denne helgen og blir til et stort garn som fisker mennesker for himmelen. Folket som har fått løpesedler og blitt invitert kommer i tusentalls. Kanskje 6000 den første kvelden, 8000 lørdagen og langt over 10000 på avslutningen på søndag.
Pastor Pal Pampapathi, som du også kan lese om i denne utgaven, er en av de som har fått med seg folk fra sitt eget hjemsted. 80 personer kjører en times tid frem og tilbake i en liten lastebil mellom landsbyen Kampli og Bellary hver kveld. Over halvparten av dem er hinduer. Inderne er et tålmodig folk. Noen går, noen stur seg sammen i busser, på mopeder, i biler og på lasteplan.
Folket er der. Pastorene er der. Koret er på scenen. Lokale politikere er der for å ønske oss velkommen og kanskje sjarmere noen velgere, litt som i Norge? Vi blir ønsket velkommen med blomsterkranser og presentasjon med litt større titler enn vi er vant til å bruke i hjemme, men sånn er det i India. Alt er som det skal være, men ingenting av det har kommet av seg selv.
Bandet spiller og Rune spøker med lokalbefolkningen. Han er i sitt ess, han er en av dem. Han får vite at Bellary er en smelteverksby og smelteverksarbeideren fra Kvinesdal sier med troverdighet siste kvelden at han kunne tenke seg å være sammen med dem i flere uker; kanskje måneder. Rune elsker mennesker og elsker Jesus, det forteller han dem siste kvelden og det er vel enkelt sagt det som gjør at han kommer tilbake til India, igjen og igjen. For her er det mange mennesker, men så få som vet hva Jesus har gjort for dem. Men nå vet i hvert fall hele denne byen at de kristne står til tjeneste for dem som vil vite mer. Flere tusen har på ulike måter denne helgen gitt til kjenne at de vil ta imot Jesus eller vite mer om Ham. Bare evigheten vil vise hvor mange, men det er ikke tallene som er hovedpoenget; det er menneskene som har blitt satt i bevegelse.
Det er ikke slutt når bandet for siste gang går ned fra scenen på trappene dekket av et grønt teppe og setter seg inn i de innleide minibussene. Det er fortsettelsen på noe som startet for to måneder siden og samtidig er det begynnelsen på en ny tid i Bellary og omegn. En by er forandret. Ikke fullstendig selvsagt og ikke over natta, men noe er på gang. De kristne er over seg av begeistring.
Tusenvis av hinduer og muslimer kom for å høre evangeliet. De må nesten klype seg i armen. Og de kristne samarbeider som aldri før; mens den katolske biskopen roper «Praise the Lord» gjentatte ganger sitter en pinsepastor og halvsover, men også han våkner når tusenvis av hender i den fargerike folkemengden strekkes mot himmelen og ber «Tilgi meg». En by der over titusen ber om tilgivelse, vil aldri mer bli den samme, og slik forandres India; by for by med din støtte og forbønn!
