Skal mindretallet bestemme?

UDI´s krav om å fjerne korset, det mest sentrale symbolet for vår kristne nestekjærlighet har satt sinnene i kok hos mange. Til og med mange som ikke har et aktivt forhold til kirken lenger protesterer. «Nok er nok» – hører vi nå mange gi uttrykk for. Vi ønsker å mane til bevissthet og engasjement for de kristne verdiene i landet vårt!

Noen mener vi er i ferd med å bli så nøytrale at vi mister vår identitet. Flere og flere opplever at kristendomsfobien er kommet langt nok. Finnes det noe som er nøytralt? Hva er det eventuelt, hva er dets retningsgivende signaler og hvor har den sitt ankerfeste?

I mange år har vi sett hvordan de som står for en kristen tro, kristne holdninger og tradisjoner er blitt snakket ned, ja til og med mobbet i noen tilfeller og så altfor ofte brakt til taushet.

Hvor lenge skal flertallet akseptere at mindretallets holdninger dominerer den offentlige debatten? At mindretallet i lærerværelset skal sørge for at det ikke blir skolegudstjenester. At mindretallet blant kollegaene i barnehagene bestemmer at de ikke skal delta på noe julespill. At de kristne må skjule pynten og symbolene som viser hvem de er, selv om alle som kommer inn i deres hus vet hva de står for. Hvor går grensen for hva mindretallet skal få bestemme, og flertallet skal la seg skyve fra skanse til skanse?  Hvor lenge skal de som ønsker å fjerne kristendommen, få lov til å bruke muslimene som alibi for sin egen agenda? Endelig ser vi nå noen muslimer som våger å si fra om dette.

Men hvor lenge skal mindretallet sette agendaen for flertallet? Det er et spørsmål som bare flertallet kan svare på. Er du en del av flertallet må du våge å reise deg, vise din mening og stå opp for det du tror på. Men ikke gjør det på en dømmende og fordummende måte. Ikke gjør det slik at mindretallet igjen får gode unnskyldninger til å ”mobbe” oss i senk. Reis deg, men vis respekt for de som tenker annerledes, vis respekt for dine medmennesker. Men ta nå for all del og reis deg, stå opp og involver deg som det varme, gode og troende medmenneske du er! Gå på Gudstjeneste, ta del i tradisjonene.

Er du den som er redd for at våre kristne tradisjoner skal utvannes bare fordi noen i regjering, storting, eller UDI ønsker å fjerne våre symboler fra det offentlige rom? Er du en av de som er redd for at det du representerer skal forsvinne fordi det nå kommer noen titusener, og kanskje noen hundretusen fra andre kulturer?

Da er det bare ÉN ting å gjøre! Begynn å praktiser de tradisjonene du ønsker å verne om.  Ikke vær en passiv meningsbærer hjemme i ditt private rom. Reis deg, ta tilbake kirkene, basarene, skolegudstjenestene, det frivillige engasjementet ut fra alle de kristne foreningene og menighetene.

Det er bare ÉN ting å gjøre, sørg for å praktisere det du ønsker skal bevares. Sørg for å gi det videre til de kommende generasjonene! Sørg for å bryte ned fordommene mot de fremmede rundt deg. Introduser de heller for de varme, gode, inkluderende og kjærlige verdiene du tror på. Vis de som er fremmede for deg og din kultur hvordan de kan få del i samme tro, samme verdisyn. Vis de hvordan de kan delta i den samme samfunnsbyggingen som vi og generasjonene før oss har gjort i Norge. La de ta del i jobben, ikke bare godene.

Dersom du mener at den «avkristningen» vi har sett så altfor lenge handler om å fjerne «søylene» i det norske «huset». Ja, da må du sørge for at det kommer beslutningstakere ved makten som evner å sørge for at det verdisyn, det trosfundamentet som har formet vår nasjon igjen er førende menneskesyn for vår nasjonsbygging – også inn i fremtiden.

La ikke de verdier som har skapt verdens beste land å bo i bli nøytralisert til grunne. Reis deg, bli med! Ikke sitt hjemme og kritiser. Kritikk og hatytringer skaper kun grobunn for nye hatytringer, vold og negative reaksjoner.

Frykt og kritikk har aldri skapt noe! Men tro, engasjement og utholdenhet har skapt de mest fantastiske ting!

Reis deg og la oss sammen skape en ny folkebevegelse som sikrer våre felles tradisjoner, verdisyn og kirke. En nasjon med et varmt hjerte, fylt av solidaritet, omsorg, demokrati og et tydelig ståsted. Og her er korset det mest sentrale symbolet og en samlende ressurs for de aller fleste, noe vi også tydelig erfarte en krevende sommerdag i 2011.

Reis deg!



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter