200 poliorammede barn går etter behandling
Kitutu-sykehuset i DR Kongo, bygget av norske pinsevenner, takker Dina Stiftelsen for støtte. Med 45 ansatte er sykehuset det eneste helsetilbudet for 133 555 mennesker, deriblant mange funksjonshemmede barn som var overlatt til seg selv.
Sykehuset i Kititu er bygget av norske pinsevenner.
– I dag vil jeg bare si dere en hjertevarm TAKK for alt dere har gjort for sykehuset i Kitutu gjennom tre år! Det har betydd uendelig mye, for ikke å si alt for driften av hospitalet! Er dere evig takknemlig, skriver Gerd Mjelde som er misjonær og overoppsynsperson for dette sykehuset som ble bygd i 2004 av Pinsevennene (PYM) i Norge.
Hun forteller at arbeidet ved sykehuset er stadig under ekspansjon.
– I Kitutu bygger vi også handikapsenter og kirurgisk avdeling. I går fikk jeg beskjed om at arbeidet går rask fremover, og jeg håper og kunne innvie dem i høst en gang. Dr. Freddy blir også klar til jul, og vi vil da kunne ha en liten øyeklinikk der inne. Det betyr nye utfordringer, men også enda bedre hjelp til folk i regionen. Det er stort å få være med på alt dette, og jeg er dypt takknemlig for all forbønn og hjelp!
Da Rune Edvardsen holdt en kampanje i Kamituga i Øst-Kongo i juni i 2011 fikk teamet fra Troens Bevis besøke det eneste lokale sykehuset i området som ligger i Kitutu. Sykehuset ble bygd av norske pinsevenner (PYM) i 2004 og gjør et fantastisk arbeid. Men sykehuset var i desperat behov av mer støtte. Dette sykehuset er det eneste helsetilbudet i et befolkningsområde på 133 555 mennesker, og sykehuset har kun 120 sengeplasser.
Skremmende behov
Kitutu i Kongo ligger i Kivu-provinsen som grenser til Rwanda ved Kivusjøen. Kitutu ligger cirka 20 mil sørøst for provinshovedstaden Bukavu. Norsk misjon har hatt arbeid i området siden 1947, og litt helsearbeid ble startet først på 60-tallet. Det har siden vokst. Gerd Mjelde fra PYM forteller at hun kom inn i arbeidet i 1980, og har siden hatt tilsyn her.
Kongo har siden 1990 vært hjemsøkt av kriger og milits, som i stor grad har rammet sivilbefolkningen. Over fem millioner er døde som en konsekvens av krigen. Inntil nå herjer hutumilitsen (som utførte massakren i Rwanda i 1994) landsbyene i Øst-Kongo. De lever som flyktninger i regnskogen, og utfører de groveste overgrep mot folket. Mange er offer for ran, voldtekt, drap og mishandling, plyndring og brenning av landsbyer.
– Dette har ført til mengder av internflyktninger i perioder, som søker ly i landsbyene rundt sykehuset, hvor vi har militær vakt hele tiden, forteller Gerd Mjelde.
Av sykehusets 120 senger er kun 66 av dem i brukbar stand. Men de 45 ansatte, som består av seks leger, 14 sykepleiere, tre jordmødre, to laboratorie arbeidere, fire i administrasjonen gjør en heltemodig innsats. I 2013 klarte de allikevel å ta imot 2144 pasientbesøk, 505 henviste saker, 1485 innleggelser, 466 fødsler, 1382 i svangerskapsomsorg og 249 operasjoner.
Sykehuset er forholdsvis velutstyrt ifølge afrikansk standard og kan tilby fire grunnleggende tjenester, indremedisin, barneklinikk, obstetrikk og gynekologi i tillegg til en operasjonssal.
Fattig gutt får hjelpen han trenger av sykehuset.
Hjelper polioofre
Sykehuset har også en egen avdeling som tar seg av funksjonshemmede barn.
Under krigen var det umulig å få samlet folk til vaksinering, dermed brøt det ut polio-epidemier. Det medfører lammelse spesielt i bena, og de angrepne barna blir ofte overlatt til seg selv og kryper rundt i landsbyene på alle fire.
– Vi bygger nå handikapsenter for de mange senskader av poliomyelitt. Vi har inntil nå fått over 200 «krabbend» barn på beina, slik at de nå kan gå på skole. Et lite mirakel for dem, forteller Gerd.
Med rett trening , operasjoner og hjelpemidler klarer mange av barna å gå igjen. En av dem skev vi om i fjor. Det var fire år gamle Jordan som hadde vært rammet av polio. Han fikk hjelp til å trene opp musklene med hjelpemidler, og innen seks måneder kunne han stå uten støtte og ta et par skritt alene.
– Nå takker jeg Gud for at han springer rundt med vennene sine, fortalte moren til Jordan.
De som trengte operasjoner ble sendt videre til Bukavu, men ønsket var hele tiden å tilrettelegge operasjonene ved sykehuset i Kitutu da det ofte er problematisk når pasienter må legges inn på sykehus som er langt borte da pasientene er helt avhengig av at familie kommer med mat til dem.
– Men en trist nyhet er at «Petrahuset» dvs. barnehjemmet for handikappede, de fleste også foreldreløse barn, nylig brant ned til grunnen. Vi var der og møtte dem i juli. Barna var så harmoniske og glade, de ivret etter å lære å sy i skoleferien. Jeg mente at barna burde dra hjem til slekt i landsbyen etter brannen, men da gråt de hemningsløst. For nå hadde de hatt et godt liv i felleskap, med god omsorg, forteller hun.
Bare i fjor fant 466 fødsler sted på sykehuset i kititu.
Ellers er Gerd Mjelde optimistisk og mener at Kongo er på veg opp etter mangeårige krigshandlinger og overgrep.
– Vi var også vitne til at cirka 1000 av nabolandets milits la ned våpnene og ble ført ut av landet av FN. Det var stor jubel i landet, især blant kvinnene, de kunne nå gå på åkeren i fred uten frykt for overfall. Dette var resultat av et misjonsprosjekt støttet av norsk UD. Så vi kan se at det nytter.
Men hun legger til at de syke blir flere og flere og de kommer langveisfra for å få hjelp.
– Vi må bare øke sengeplassene, og ny kirurgisk avdeling var helt påkrevet. Vi har fått inn litt støtte til dette, det holder ikke helt, men vi får tro at det ordner seg. Alles bekymring nå er fremtiden, da mange av pasientene ikke klarer å betale for seg, og dermed klarer ikke sykehuset å skaffe nye medisiner, forklarer Gerd Mjelde.
Av en månedlig driftskostnad på 5200 US dollar, kommer 3000 US dollar fra Dina Stiftelsen. I tillegg skulle pasientene betale rundt 1820 dollar i måneden for tjenestene, men dette beløpet blir mer eller mindre utestående da de fleste av pasientene ikke har midler til å betale med.
Tusen takk til alle som er med på å støtte Dina Stiftelsen med gaver og innsamlinger. Det nytter!
