Hva skjer i Norge?
Hva skjer i Norge? Det er et spørsmål jeg stadig stiller meg når jeg ser det som nå utspiller seg blant de unge i landet vårt. For noe skjer – og det er stort.
av Hans Martin Skagestad, daglig leder i Troens Bevis
Etter 17 år med evangelisering, ungdomsarbeid og reiser rundt i hele Norge, kan jeg si med hånden på hjertet: Jeg har aldri før sett en lengsel som dette. Unge mennesker søker Gud, ikke bare med følelser, men med hele livet. De studerer i Bibelen. De stiller spørsmål. De vil vite hva de tror på og hvorfor. De vil følge Jesus, koste hva det koste vil.
Det er som om vi står midt i en ny vekkelse. En ny generasjon reiser seg ikke i stolthet, men i ydmykhet og nød. Nød for vennene sine. Nød for nabolaget sitt. Nød for de unådde.
Samtidig er verden urolig. Krig, usikkerhet, og verdier som svekkes preger nyhetsbildet. Alt dette gjør noe med oss. Jeg tror det er en av grunnene til at mange unge nå vender blikket mot Jesus. Når det som før virket trygt ikke lenger holder, søker vi det som virkelig varer. Og Jesus står der fortsatt fast, trofast og nær.
Vi ser en enorm økning i interesse for bibelskoler og misjon. Ungdom i Oppdrag setter nye rekorder, og i Troens Bevis opplever vi at Troens Bevis Ung vokser. Unge forkynnere tar opp mikrofonen og forkynner evangeliet med kraft og kjærlighet. Ikke for å imponere, men fordi de har sett noe og fordi de vet at verden trenger det. Jeg ser vekst og frimodighet blant de unge.
Men nå vil jeg si noe til oss foreldre og besteforeldre i dette landet: Ikke bli hengende etter. Dette er ikke tiden for å trekke seg tilbake og tenke: “Nå er det de unges tur.” Nei, nå er det alles tur! Vi trenger voksne som går foran, som ber, som støtter, som heier, og som selv lever ut troen i hverdagen.
Jeg fikk en kraftig påminnelse i høst da min eldste sønn som er 14 år kom til meg og sa at han trodde Jesus hadde bedt ham starte en bibelgruppe for sine ikke-kristne venner, fordi han hadde så nød for dem. Han ønsket å skape en arena der de kunne snakke åpent om tro. Det traff meg dypt.
Nå, et halvt år senere, møtes de annenhver lørdag hjemme hos oss til lovsang, bibel og bønn. Fem av vennene hans har allerede tatt imot Jesus. Det utfordret meg. Jeg ble slått av frimodigheten hans, og begynte å spørre meg selv: Når var sist jeg inviterte mine egne venner til en samtale om tro? Hvorfor gjør ikke jeg det samme?
Bibelen forteller oss om en generasjon som sto på terskelen til løfteslandet, men som ikke ville gå inn. De så på utfordringene og valgte frykt fremfor tro. Resultatet? De ble stående igjen i ørkenen, og det ble neste generasjon som måtte gå inn (4. Mosebok 13–14).
Det er en sterk påminnelse: Vi må ikke være den generasjonen som holder igjen det Gud ønsker å gjøre nå.
La oss heller være som Josva og Kaleb, som sa: «Vi går! Gud er med oss!» La oss gå sammen med de unge inn i det Gud gjør i vår tid.
Det som skjer i Norge nå – det gir håp. Og dette er vår tid til å ta del i det.
Kilde: Troens Bevis bladet for mai 2025
