Afrikanske trommer og lovsang: Partystemning under gudstjenesten!
En «salig» blanding av tradisjonell afrikansk kultur og sterke vitnesbyrd fra norsk ungdom satte en afrikansk menighet i kok.
-Er dette en vanlig gudstjeneste med så mange flotte innslag og variert program? Det ble spørsmålet undertegnede stilte til en av de afrikanske kirkegjengerne etter en fantastisk søndag formiddag i en liten afrikansk menighet.
Gruppen med16 bibelskole elever og 4 kvinner fra «Damer i Byen» som var på misjonstur med Troens Bevis til Uganda i mai, fikk en overraskende og varmhjertet avslutning på reisen under søndagsgudstjenesten. Menigheten holdt til i et enkelt lokale oppe i en frodig ås mellom Kampala og Entebbe.
Stor begeistring
Allerede på vei inn i kirken ble gruppen ønsket velkommen av afrikanske trommer og sang. Det tok ikke mange minutter før flere av ungdommene fra Kristiansand bibelskole var hentet opp på plattformen for å danse med lovsangsteamet til jubel og klapp.
Watson, som er daglig leder av Troens Bevis sin omsorgsby i Kampala, forteller at han har vært en nær venn med pastoren i denne menigheten i 13 år.
-Han gav meg jobb da jeg begynte det som skulle bli mitt eget transportfirma på flyplassen i Entebbe. I dag kan vi besøke menigheten hans, det er en stor glede!
Formiddagens gudstjeneste har en litt annen tidsplan enn et vanlig formiddagsmøte i Norge. Det ene innslaget på plattformen følger det andre med tradisjonelle trommer, afrikansk stammesang og en dramatisert bibelhistorie. Menighetens unge er kledd opp i hvite skjorter og sorte bukser mens de fremfører en koreografert dans til en rap sang.
Sterke vitnesbyrd
Det er teamet fra bibelskolen i Kristiansand som er invitert til å tale. Først deler flere av elevene fra sine personlige tros historier.
-Jeg var 8 år gammel da foreldrene mine skilte seg, forteller Christina-Amaya Jakobsen.
-Det ble en tøff tid for meg. Jeg fant heller ikke min plass på skolen.
Hun deler med forsamlingen at heldigvis hadde hun en bestemor hun kunne besøke etter skoletid.
– Hun pleide å kalle meg for sin bestevenninne. Noen år senere døde hun av kreft. Selv slet jeg med depresjon og frykt. Jeg følte at Gud var langt borte og skjønte ikke hvorfor han hadde satt meg i denne situasjonen. Men en sommer da jeg var i tenårene og hadde planer om å dra på en kristen ungdomsfestival, begynte jeg å se hjerter overalt. På festivalen ble jeg veldig berørt, og gikk frem til forbønn, fortalte Amaya.
– Hun som ba for meg sa at alt hun kunne se var et stort hjerte. For meg betydde det at Gud elsket meg! Det ble løftet fra Gud som jeg tok med meg videre og var med på å forandre livet mitt. Jeg har fått mange nye venner på bibelskolen. Nå er Han blitt stedet der jeg får hvile og finner trygghet og kjærlighet, slik det står i Jakob 1:17:
“All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra Ham som er himmellysenes Far. Hos ham en det ingen forandringer eller skygger.»
Helgefesting ble ikke svaret
Adrian Quesada (20) var en annen av elevene fra Kristiansand som også delte fra livet sitt.
-Jeg har kristne foreldre og har hatt et godt liv. Men da jeg var 18 år, begynte jeg å feste med vennene mine hver helg. Men etter en stund begynte jeg å føle på tomhet, det tilfredsstilte meg ikke. Jeg trodde på Gud, men jeg hadde ikke en personlig relasjon med han. Jeg var tørst, og jeg begynte å drikke av vannet som Han gav meg. Vannet jeg hadde i mitt liv hadde ikke slukket tørsten, men nå fikk livet mitt en ny mening.
-Jeg har oppdaget at livet er ikke en evig jakt på flere ting. Jeg bekymrer meg ikke for fremtiden. Livet er nå Kristus i meg. Ingenting er utenfor Guds kontroll, oppmuntret han.
Guds fred
Deretter er det pastor og bibelskolelærer Thomas Natvig som får æren av å preke denne formiddagen, der han delte om Guds fred.
-Det er to hovedkilder til fred, fremhever Thomas. Det er å kjenne Gud, og gjennom Hans ord.
«Du gir fred i sinnet til dem som stoler på deg», begynner han, og siterer Jesaja 26:1.
Forsamlingen lytter konsentrert til en tale som trolig er litt kortere enn det de er vant med. Men stemningen er god, og møtet blir avsluttet med bønn.
Feirer hver søndag
På vei ut av lokalet ble nordmennene igjen møtt med trommedans og sangere i tradisjonelle kostymer som danser og jubler idet forsamlingen tar farvel med de besøkende.
-Vi får jo ikke besøk hver søndag, så dette er en ære for oss. Men innslagene vi hadde, har vi hver søndag. Det er hverdagskost for oss, forteller kvinnen på benkeraden bak undertegnede. På fanget sitter to små jenter i nydelige rosa kjoler.
-Dette er familien vår som vi feirer med hver søndag, legger hun til, og ser utover forsamlingen med et kjært smil.
-Dette er en menighet der Guds kjærlighet bor, tenker undertegnede idet vi går opp i bussen.
Kilde: Troens Bevis bladet for august, 2024
Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen
Vil du være med å gjøre en forskjell ute i misjonsfeltene?