Første kampanje i Kampalas verste slum: Fra håpløshet til håp!
Under Troens Bevis sitt besøk i Uganda denne våren fikk 16 norske bibelskoleelever og fire kvinner fra Damer i Byen se med egne øyne håpløsheten til folk som bor i slummen. Derfor var også gleden enorm over resultatene som følge av en to dagers kampanje.
-Jeg vet med sikkerhet av vi kan ikke forandre mennesker uten Guds ord. Fordi Guds ord er levende. Det forandrer mentaliteten til mennesker. De fleste av folkene i slummen har prøvd så mange ting uten å lykkes. Men så får de et håp som gjør at de klarer å ta noen steg selv, med støtte fra oss, forteller Grace.
Hun leder et prosjekt i slummen i Kampala som heter Feed the Streets. Nå har hun ledet initiativet til den første kampanjen i området sammen med Troens Bevis.
-Som liten mistet vi alt. Jeg bodde hos min bestemor, og vi ble hjemløse. Hun ville gifte meg bort som 13- åring. Men jeg ba til Gud om at dersom han kunne redde meg ut av dette, ville jeg komme tilbake for å hjelpe. Og her er jeg, smiler hun.
Grace informerer om arbeidet til Feed the Streets fra suppekjøkkenet de driver.
Vil holde løfte til Gud
I dag er Grace en kjent sanger og artist i Uganda. Men etter at hun ble frelst for 8 år siden, har hun fokusert på løftet hun gav Gud, og leder nå et større hjelpearbeid kombinert med evangelisering i slummen. Kampanjen skal gå over to dager, og den første dagen er teamet fra Troens Bevis med på en runde i slummen for å invitere folk til kveldsmøtene.
En lastebil med høytalere og plakater har kjørt gjennom gatene i slummen hele dagen for å reklamere for kampanjen. Flere av dem som står bakpå lastebilen er tidligere gjengmedlemmer som er blitt frelst gjennom arbeidet Grace leder, som heter Feed the Streets.
Lastebilen som kjørte rundt og annonserte kampanjen. Flere på lasteplanet er tidligere gjengmedlemmer som nå er frelst.
Ulovlig bygget
Med i gruppen fra Troens Bevis er det 16 ungdommer fra Kristiansand Bibelskole og fire i fra Damer i Byen i Kristiansand. De fleste har aldri satt sine ben i et slumområde tidligere, og sjokket er stort. Vi passerer familier som henter vann i plastbøtter fra mudrete og illeluktende bekker som renner gjennom området. Murhusene ligger tett i tett rundt smale gangstier. Grace tar oss bort til et hus der en mor med et barn med funksjonsnedsettelser bor. De er takknemlige for litt mat som de får fra Grace.
-Dette slum området er ulovlig bygget på privat grunn. Nå har eieren planlagt å rive alle husene i dette området. Da blir alle som bor her husløse, noe som er en enda større krise for dem, konstaterer hun.
Mange tusen risikerer å miste hjemmene sine i dette slumområdet når det skal bli revet.
Søker nærhet
Når teamet er tilbake til kampanjeområdet i det mørket siger på, er det allerede fullpakket av folk. Lovsangen lyder høyt over hele området, og folk danser begeistret i takt med musikken.
Så snart teamet får satt seg, kommer en rekke barn som gjerne vil sitte på fangene og holde hender. Dette er gjentagende begge kampanjekveldene.
Stine Tabita Berntsen fra Vennesla jobber til daglig på en skole med barn og unge som har forskjellige utfordringer. Hun forklarer at dette ikke er et ukjent fenomen.
-Det er ikke ukjent at barn som ikke får den omsorgen og nærheten de trenger hjemme, ofte søker den blant helt fremmede. Jeg tenker det er noe av det som vi ser her, legger hun til.
Remine Andersen fra Damer i byen fikk flere nye venner blant barna som var på kampanjen.
Mann i lik-klede
Når det er Hans Martin Skagestads tid til å tale, er det tydelig at han har stått på afrikanske scener tidligere. Han har hatt en rekke kampanjer i Burkina Faso og Mali, som har ført til en rekke nye menighetsplantinger i begge landene. Han engasjerer forsamlingen raskt ved å skape litt ekstra drama i talen sin.
En mann som skal forestille Lasarus fra Bibelen, og som Jesus vekker til live etter å ha vært død i fire dager, står plutselig på scenen, innpakket i hvite lik-klær med bandasje fra topp til tå.
Forsamlingen gisper og følger spent med.
Lokale barn og unge fulgte godt med på kampanjekveldene.
Etter talen inviterer Hans Martin til frelsesbønn. Flere fra forsamlingen kommer frem, og enkelte gråter og roper høylytt.
Bibelskoleelevene som skal være med og be, er allerede blitt forberedt på de varierte reaksjonene til folk, som ikke er uvanlig å oppleve i afrikanske land.
Elevene er sindige og rolige og bruker god tid sammen med dem som ønsker forbønn. Noe av det som kanskje berører dem mest, er mengden av barn og unge som strømmer frem og vil bli bedt for.
I løpet av de to dagene er det ca.1500 som kommer frem til forbønn, og 200 som vil bli bedt med til frelse. De nyfrelste vil bli fulgt opp av Grace og hennes lokale team.
Teamet som var med Troens Bevis til Uganda ber for voksne og barn som ønsker forbønn.
Håpet som forandrer
-Det som er viktig å huske, er hva dette betyr for folk i dette slumområdet, forklarer Grace.
-Mange har gitt helt opp. De er helt på bunnen og har ikke noen drømmer eller håp lengre. Jeg hører fra mødre som er på randen til å ta livet sitt. Men når de tar imot troen på Jesus, ser jeg gang etter gang at de får håp. Og det håpet, som er basert på Guds ord, er det kraft i. Det gjør at de får styrken til å ta i et tak selv. Da kan de få litt midler til å kjøpe f.eks. litt ekstra grønnsaker som de kan selge. Så øker det gradvis, til de kan få sin egen bod i et skur langs veien. Da kan de tjene nok til å sende barna på skolen, mat og husleie. Og slik blir livene deres forandret, litt etter litt.
Det blir en tankevekker. Salgsbodene som står i kø langs veiene blir nok ofte sett på som det ultimate tegn på fattigdom. Men for de trengende, er det håpet som kan snu livet deres rundt.
-Mange har gitt helt opp. De er helt på bunnen og har ikke noen drømmer eller håp lengre. Men når de tar imot troen på Jesus, ser jeg gang etter gang at de får håp, forteller Grace.
Kilde: Troens Bevis bladet for juli, 2024
Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen
