«Framelsk hverandres gaver»
Her forteller pastor Grete Andersen hvordan hun redegjorde for kallet sitt som kvinnelig pastor i en tid der det fremdeles er debatt rundt likestilling i menighetens tjenester.
Av Grete Andersen, pastor i Filadelfia Lyngdal
Utdrag fra boken «Kvinner i Tjeneste»
Gud kaller mennesker i dag. Han kaller både kvinner og menn. Skulle vel halve befolkningen ikke være regnet med i Guds Ord? Det vi ser i Bibelen er akkurat det motsatte. Jesus løftet opp kvinner, og blant de første kristne var det mange kvinner som på ulike måter var aktivt med i tjeneste. Den Hellige Ånd ble utgytt over både kvinner og menn, og vi kan lese om flere kvinner som var særdeles aktive i både lederskap og tjeneste. Det at Jesus ga misjonsbefalingen til både kvinner og menn har gitt meg en frimodighet.
Jeg leste en bok da jeg var rundt tretten år, som forklarte og besvarte det man finner i Bibelen som kan virke som motargumenter til at kvinner skal være i tjeneste, og det gjorde meg frimodig. Jeg visste at jeg ikke kunne gjøre noe med hvilket kjønn jeg har, men det jeg kunne gjøre var å være trofast og gå der hvor Gud sendte meg.
Det har vært en debatt rundt det om kvinner skal underordne seg, eller om det skal være likestilling. Det kan se ut som at dette er to motsetninger, men jeg ser på det slik at det er et bibelsk prinsipp å underordne seg.
Først og fremst handler det om å underordne oss Jesus og Hans Ord. Men vi skal også underordne oss hverandre, og dette er en del av kjærlighetens språk i et ekteskap. Vi kan underordne oss hverandres gaver og roller.
Det handler ikke om undertrykkelse eller makt, men om å elske og ære. Dette perspektivet er den eneste måten et ekte kjærlighetsforhold kan fungere på.
Grethe Andersens innlegg er hentet fra boken Kvinner i tjeneste. Her deler en rekke kvinner sin erfaring og sitt teologiske standpunkt angående deres rolle som kvinner i tjeneste.
Dette sier Pastor Sten Sørensen om boken Kvinner i tjeneste, som han var redaktør for
Når det gjelder likestilling, er jeg i den forståelsen at vi står likt innfor Gud. I 1. Mosebok 2,18 står det: «Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.» (NB88)
Vi kvinner ble skapt for å være en medhjelper, og vi er mannens like. Det må jo bety at vi er like innfor Gud, med lik verdi.
Vi er skapt forskjellig og har ofte ulike gaver og interesser. Vi kan ha ulike roller, men er likevel satt til å forvalte og ta ansvar sammen.
Vi har ofte satt kvinner og menn i bås, i stedet for å gi hverandre rom til at man kan blomstre og utfolde seg. Jeg tror at vi var ment til å leve som mann og kvinne i harmoni, fred, kjærlighet og glede.
Underordning var et naturlig kjærlighetsspråk, og det å hedre hverandre, hjelpe hverandre og løfte hverandre opp var en del av hverdagen. Men så skjedde det noe i syndefallet. Vi kan lese i 1. Mosebok 3,16b: «Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg.» Her ser vi at mannen plutselig skulle råde over kvinnen.
Det forteller meg at kvinneundertrykkelse er et resultat av syndefallet, og er ikke slik Gud skapte oss til å leve.
Ved Jesu verk på korset ble forholdet mellom mann og kvinne gjenopprettet. Vi lever fortsatt i denne verden med mye kvinneundertrykkelse, men i Guds rike er det annerledes. Vi kan lese i Galaterbrevet 3,28: «Her er verken jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.» Her ser vi at Jesus igjen gjorde oss like.
Den Hellige Ånd kom over både kvinner og menn – noe som må bety at både kvinner og menn kan stå i tjeneste. Både kvinner og menn skulle forkynne frimodig, og vi har alle fått et oppdrag om å gjøre disipler.
Jeg er likevel motstander av holdninger som sier at man må albue seg fram for å oppnå likestilling. Selvfølgelig har kvinner mye å bidra med, men la oss heller framelske hverandre.
Det nytter ikke at vi som kvinner blir bitre, eller skylder på andre for at situasjonen er som den er. Jeg vil oppfordre alle kvinner til å være ydmyke, trofaste og samtidig frimodige i de gaver som Gud har gitt deg.
Gi ikke opp og mist ikke motet. Bevar ditt hjerte slik at du kan bli stående i tjeneste over tid. Det er helt naturlig at det er både kvinner og menn med i ulike fora som forkynnere, pastorer og ledere. Jeg er ikke tilhenger av at en blir kvotert inn i et lederskap bare på grunn av kjønn.
Bibelen legger jo vekt på gaver og tjenester, uavhengig av kjønn. Til dere menn vil jeg si at dere har et spesielt ansvar i å kunne framelske, bekrefte og anerkjenne både kvinner og menn. Som kristne tror jeg at vi skal være de fremste til å heie på hverandre. Høsten er så stor at vi i Guds rike trenger alle på dekk: både kvinner og menn, unge og eldre.
Bildetekst øverst: Pastor Grethe Andersen underviser tentro-elever i Filadelfia Lyngdal, der hun er pastor.
Kilde: Troens Bevis bladet for april, 2024
Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen
