Rune Edvardsen på Burmadag under Stevnet: I dag er mulighetens dag
Solidaritetsdagen for Burma under Sommerstevnet ble avsluttet søndag kveld med Rune Edvardsen som hovedtaler. Ved møtets innledning fortalte burmeseren Hkanhpa Sadan fra Kachin-folket om noe av det som skjer i dagens Burma.
av Harald Mydland
Kachin-folket utgjør 1.5 millioner, og var involvert i borgerkrig i årene 1961-1994. Mellom 1994 og 2011 ble det innført våpenhvile, men krigshandlingene ble gjenopptatt fra 2011 og pågår fortsatt. Burma ble erklært uavhengig i 1948.
Kachin-folket betraktes som en annenrangs folkegruppe i Burma, men kjemper for å få tilbake sin status som likeverdige borgere. Mer enn 100 000 mennesker har blitt drevet på flukt som følge av krigshandlingene de senere årene. Resultatet er stadige krigsforbrytelser og overgrep mot sivilbefolkningen.
Sist desember ble den burmesiske pastoren, Dr. Hkalam Samson, fengslet for fem år, på grunn av sitt engasjement for Kachin-folkets frihet, og hans appell til FN og verdenssamfunnet om å gripe inn.
Torbjørn Herluf Andersen, professor ved universitetet på Gjøvik og pastor i baptistmenigheten samme sted, er med i foreningen Åpent hjerte. Han fortalte om sterke inntrykk etter å ha besøkt flyktningeleire i og utenfor Burma, og kom med en klar appell til alle om å støtte opp om det burmesiske folk.
Viktigheten av å bry seg
-Mange i Norge har lett for å dra fram skriftsteder. Det skal jeg også gjøre her i kveld, begynte Rune sin tale, og leste fra 1JOH 3:17: «Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker hjertet for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?
-Det fins mange skriftsteder som minner oss om det å bry seg om andre mennesker, slik som vi her i dag viser behovet for å bry oss om folket i Myanmar. Verden i dag har aldri opplevd lignende tider.
-Det var 3.5 milliarder mennesker på jorden da jeg ble født. I dag er der 8 milliarder. I dag fødes det 1 milliard mer mennesker hvert 10-12 år. Det meste har skjedd etter år 1800. Da var vi 1 milliard mennesker.
-I dag er kloden så full av mennesker at vi er mange nok til å engasjere oss. I Sarons Dal er vi fokusert på evigheten og betydningen av å nå mennesker med evangeliet.
Mulighetens dag
-I dag er mulighetens dag. Aldri har det vært større muligheter til å fortelle andre om Jesus. Da Paulus levde var det ikke mer folk enn på en parkeringsplass i India. Vi forkynner fred, barmhjertighet og «kom som du er». Når vi forteller at vi ønsker å ta deg med og hjelpe deg videre, så er det nettopp dette evangeliet handler om, understrekte Rune.
-Bibelen minner oss gang på gang om temaet barmhjertighet. Leser du om frukt i et menneskes liv, ender det ofte opp i kjærlighet med barmhjertighet. Der tror jeg noe av hemmeligheten ligger til den vekkelse, som skal gi mennesker tro på en frelser og en evighet.
-Det handler om at vi er der og kan vise barmhjertighet. Den beste forkynnelsen for en person som ligger i gaten, er å ta ham med, gjøre noe med det. Vår visjon her i Sarons Dal er å tenke enda mer på de utelatte. De som ingen vil ha. Det fins 1 milliard mennesker som er født litt annerledes enn oss. Det er like mange som det er buddhister og hinduer i verden.
Vi har ressursene til å hjelpe
-Så sitter vi i det fantastiske landet vårt og er velsignet. Hvem står nærmere enn oss til å kunne hjelpe de fattige, verdens flyktninger og dem som lever uten fred i verden? Vi har muligheten, poengterte Rune, og oppfordret alle til å være med på å støtte befolkningen i Burma.
-Jeg har selv ligget i Burma og hatt problemer med å sove av frykt for bombeflyene. De bombet like ved. Unge mennesker verver seg og er villige til å dø for landets frihet. Det er litt annerledes enn å sitte i eldsterådet i Kirken i Dalen. Det koster ikke mye.
-Det er mennesker som er villige til å dø for at andre skal få det bra. Hvis det er noen som skulle bakke opp de som ligger nede, er det oss kristenfolket. Det handler om barmhjertighet og kjærlighet, understrekte Rune, og avsluttet talen med å minne om den barmhjertige samaritan (LUK 10:25-37).
I løpet av søndagen ble det samlet inn totalt kr. 202 300 til hjelp for flyktninger i Burma. Et kjempeflott resultat!
Barmhjertighet baner vei for verdensvekkelsen
-Jeg har besøkt 166 land, og vet ganske godt hva som skjer på jorden. Det flotteste og viktigste vi kan gjøre er å hjelpe verdens fattigste. Det er det beste vitnesbyrdet vi kan ha; det er ekte og sant, og det skaper forandring.
-Hvorfor stanset samaritanen? Jo, fordi han hadde sterk medfølelse og ble berørt. Han tok ansvar. Kan vi gjøre det samme tror jeg at verdensvekkelsen kommer lett. For når vitnesbyrdet er barmhjertighet og ikke fordømmelse, da har vi det viktigste redskap for å få mennesker inn i himmelen.
Møtet ble avsluttet med bønn og innsamling av en barmhjertighetsgave til det lidende folket i Burma. Troens Bevis har vært engasjert i Burma siden 1960, og vil fortsatt være sterkt engasjerte Burma-venner i de kommende årene.
kilde: Troens Bevis bladet august 2023
La deg inspirere av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen
f.v. Suizipar Joseph (23), Cherry Fambawl (16) og Chhuani Bochong (22).jpg Suizipar Joseph (23), Cherry Fambawl (16) og Chhuani Bochong (22):
-Vi er veldig takknemlige for at nordmenn har vist interesse for oss burmesere. Det er fint å vite at det er folk i Norge som støtter oss og kulturen vår, sier den vakre trioen fra Burma, der samtlige er bosatt i Kvinesdal.
Olga og Arthur Enders, Bergen:
-Vi kom til Burmadagen fordi jeg var i Myanmar fra midten av april til midten av mai der vi var med på å levere mat til folk og besøkte flyktningeleirer i Chin staten hos Karen folket.
Hva overrasket deg mest i Myanmar?
-At det ligner så på Sovjet unionen der jeg selv vokste opp i Lativa. Jeg begynte å være med på hjelpesendinger til Ukraina allerede i 2015, under Krim krigen. Og fra i fjor har vi hentet flyktninger og levert mat der. Men en dag da jeg var på møte i menigheten vår i Bergen Baptist kirke, reiste det seg en mann fra Myanmar som sa; «Alle hjelper Ukraina, men ingen hjelper oss». Da gikk jeg hjem og bad om dette, også åpnet det seg plutselig en mulighet for meg å være med og hjelpe folket i Myanmar.
Far og sønn Robert Larsen og Tryn (13):
Hvorfor er dere her i dag?
Robert Larsen smiler og forteller at han har en helt spesiell tilhørighet til Sarons Dal.
-Jeg kommer opprinnelig fra Kvinesdal. Jeg døpte meg faktisk i elva her under et Stevne da jeg tok imot Jesus som 13-åring. Men nå bor vi i Lyngdal. Vi er her fordi vi tenekr at det er viktig for oss som bor i et trygt vestlig land å kunne være med og støtte innfødte evangelister og ta evangeliet til andre land så de kan høre om Jesus. Det er det hele organisasjonen er tuftet på!
Kilde: Troens Bevis bladet august 2023
La deg inspirere av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen