Rune Edvardsen: Tid for å ta evangeliet ned fra talerstolen

Mye har skjedd i utviklingen på forskjellige fronter de siste årene. Ikke minst hvordan mennesker kommuniserer og hvem de lytter til. Rune Edvardsen mener tiden er inne til å tenke bredere, også på misjonsfronten.

Rune Edvardsen, leder for Troens Bevis Verdens Evangelisering, bruker store deler av året ute i misjonsfeltene. Der støtter han arbeidet til lokale evangelister, samtidig som han selv har stått bak utallige kampanjer og musikkfestivaler for å nå verdens yngre generasjon med evangeliet. Han er ikke i tvil om at det er store endringer på gang i misjonsfeltene.

-Dette med å nå bl.a. mennesker med spesielle behov, slik vi nå har startet å gjøre med Aksjon Ingen Utelatt, er en ny måte å tenke misjon på, forklarer Rune Edvardsen.

-Det er tradisjonelt store gruppe mennesker vi alltid har fokusert på, slike som bak folk bak jernteppet, muslimer, hinduer, buddhister. Vi henger lapper på målgrupper. Også har jeg oppdaget at det er en målgruppe som ikke så mange har tenkt på. Det er en milliard mennesker som er annerledes født enn det vi er. Da er du i en kategori hvor du har helt andre ting å kjempe imot. Ikke minst det å bli hørt og å bli sett.

-Et veldig fint møte med fungerende Ambassadør for den Norske Ambassaden i Uganda, Ole Reidar Bergum, forteller Rune Edvardsen. Influencer Spice Diana til venstre, og Watson og Lillian som er med i styret ti Ingen Utelatt i Uganda, og jobber tett på barna.

 

Motsatt bønnekraft
I denne prosessen forteller Rune at hans eget bilde av Gud har også forandret seg.

-Jeg føler jeg har fått et helt nytt syn på vårt forhold til Gud. I forbindelse med det nye senteret for barn med spesielle behov i Uganda, som vi nå holder på å bygge, har jeg brukt en del tid sammen med f. eks. autister, hvor deres kropp ikke er som den skal være. De er helt avhengige av å bli løftet, bli lagt et sted, og bli matet. De er helt avhengige av andre.

-Så blir mitt spørsmål: Hva betyr det å være skapt i Guds bilde? Hva slags bilde skal jeg ha av Gud, hvis dette barnet også er skapt i Guds bilde? Så begynte jeg å kle av det meste, alt jeg er flink på, hvor jeg bestemmer meg for å gå, hvordan jeg legger opp mitt eget liv. Men Gud ser på oss på en helt annen måte. Han ser på oss med en kjærlighet som er så ufattelig stor. Den er ikke basert på våre kvalifikasjoner. Relasjonen med Gud er blitt så mye enklere og befriende for meg. Det er ikke et kappløp hvor du skal prøve å tilfredsstille Gud.
Hvordan opplever du det helt konkret?

-Ett eksempel er at jeg ser at de bønnene jeg har bedt de siste 20 årene har aldri fått så mange bønnesvar som når jeg har bedt for de svake. Det er som om det er motsatt bønnekraft. Når det bare er Gud som kan hjelpe, hjelper Han virkelig.

Rune og Sølvi Edvardsen gjør et stort brobyggende arbeid for misjon både i Norge og ute i misjonsfeltene.

 

Trenger kristne influensere
Når det kommer til kommunikasjon, hvordan ser du at den er i endring?

-Jeg tror at den generasjonen som nå vokser opp, som er i 30-årene, har helt andre rammer, under helt andre kulturpåvirkninger. Min generasjon har søkt etter store forsamlinger, store konserter. Men den generasjonen som vokser opp har sittet og kommunisert med 5-10 personer fra rommet sitt.

-Jeg tror at her ligger det et kommunikasjonsverktøy som går ut på at vi som misjonærer må kommunisere på de plattformene der folk er i dag. Da tenker jeg kristne influensere av det gode budskap. Influensere er de som denne generasjonen er vant til å høre på. Dette er ikke bare i Norge, dette er globalt.

-Da kan jeg bruke Uganda som eksempel. Med hjelp av landskjente influensere prøver vi å bryte stigmaet rundt mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette stigmaet er et kjempeproblem i Uganda. Gjennom influenserne når vi millioner av mennesker på få sekunder. Men jeg er fullt klar over den motsatte siden, at mange influensere ikke har gode budskap. Her må vi kristne virkelig komme på banen. Paulus måtte gå, skrive brev og ta båt for å få ut et budskap. Men nå lever vi en tid der det er mulig å øyeblikkelig kommunisere rett i lomma til folk.

 

Hvordan tenker du praktisk å gjøre dette?
-Vi har 1300 innfødte misjonærer der ute som gjør en fantastisk jobb. Og det skal de fortsette med. De er «elite soldatene» som kan Guds ord i kirkene, de vet hvordan de planter en menighet og disippelgjør nye troende. Men tenk om vi også kunne få 1300 evangelist «influensere» som når vår tids generasjon på de plattformene de er? Alle i dag har en mobil, selv i fattige land. Kanskje det viktigste for de evangelistene blir å samle navn og kontakt info slik at de kan evangelisere på sosiale medier og nett? Så har noen kanskje 50 000 følgere etter hvert? Det er fullt mulig. Også vil vi naturligvis sørge for oppfølging som gjør grundigere undervisning tilgjengelig, og plante nye troende i menigheter.

Evangeliet ned fra talerstolen
Bortsett fra bruken av sosiale medier, ser du andre ting som har forandret seg i misjonsfeltene?

-Ja, ting forandrer seg i misjonsfeltet. Vi hører at det er ikke så mange ufrelste som kommer på kampanjer lengre i Afrika. Vår feltleder på Zanzibar, som har den største menigheten i landet med 1200 medlemmer, forteller at det er mest kristne som kommer på kampanjene nå. Vi må jobbe med å våge å tenke ut av boksen og innføre noen nye grep. Det handler litt om det å ta evangeliet ned fra talerstolen.

-På Zanzibar har vi også hatt et utvidet støtteapparat med medisinske Dina- klinikker som gir legehjelp ute i landsbyene, som i hovedsak er muslimske. Der opplever evangelister at når de begynner å identifisere seg med Dina-klinikkene, får de mye goodwill til å bygge felleskap og menigheter.

LAOS: «Jesus frøet» blir høstet inn og solgt videre. Frøet har stor etterspørsel på grunn av sine gode og sunne egenskaper.

Jesus frøet
Når det nye senteret i Uganda er ferdig, tenker du å bygge flere slike sentere i andre land?

-Ja, det er godt mulig. Men det skjer mange flotte ting andre steder også.

Laos har vært ett av de mest stengte landene for evangeliet i verden, men har nå begynt å åpne seg opp litt. Der er det en som heter Sinuan, som var assisterende pastor til en av Troens Bevis sine innfødte misjonærer i den gamle hovedstaden i landet. Han fikk tak i en type frø som er en slags frukt, og ligner på en blomst. Den kommer opp igjen år etter år når den først er plantet. Så fikk han idéen at han skulle gi det frøet til fattige landsbyfolk. De er i hovedsak kommunister og buddhister. De får frøene, og planter og selger frukten tilbake til han. Frøet har mange helsemessige egenskaper og er veldig populært. Det er nå 1900 gårdbrukere i hans nettverk.

Jesus frøet» i Laos:
-1900 er blitt med i prosjektet
-1900 familier har hørt om Jesus
-17 menigheter er plantet
-1600 er døpt
-10 prosent av profitten går tilbake til misjon
-Gir månedlig støttet til 5 menighetsledere

-Og dette ser myndighetene. Der folk har begynt å plante, har levestandarden gått opp, og fylla ned. Livskvaliteten for dem ble mye bedre. Så myndighetene som er helt imot kristne, har tatt Sinuan inn i byrådet for helse og sosiale tilbud. Myndighetene kaller prosjektet for Jesus frøet! Sinuan fått lov til å starte en skole, barnehjem og menighet. Mennesker kommer til tro og blir frelst. Så der ser en hva som kan skje når en tenker nytt, og tenker at misjon kan forandre samfunnet til det bedre, samtidig som folk får møte Jesus godhet og kjærlighet. Nesten litt som Hans Nielsen Hauge!

Kilde: Troens Bevis bladet for juni, 2023

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter