1000 års jubilé: Slik ble Kvinesdal den første kristne bygda i landet
I motsetning til hva mange har trodd inntil nylig, var det handelsfolk, slaver og misjonærer som tok kristendommen til den første bygda i Norge, og ikke primært vikingkongene.
Av Merete Breimoen/Troens Bevis redaksjonen
Kvinesdal er det eldste stedet i Norge som det er mulig å dokumentere at kristendommen slo rot gjennom funn av gamle kristne graver fra 800-tallet. Gjennom tusen år har evangeliet gitt nytt liv og håp til de mange som har tatt imot troen i bygda. Men Kvinesdal har også blitt en viktig bygd for misjon, også gjennom Troens Bevis. Millioner av mennesker i andre verdensdeler har fått høre evangeliet som følge av misjonsarbeid som er gått ut fra dette området.
Ordet «kvindøl» stammer fra Kvin, fra før bygda het Kvinesdal. Fra samme tid finnes navnet Kvinesfjord, som var den nåværende Fedafjorden.
Det er ingen som er bedre å prate med enn den lokale historikeren Jostein Røyseland om de tidlige «kristne tider» i Kvinesdal. Han sitter inne med stor kunnskap om vikinger fra Kvinesdal og om den innflytelse kvindøler i den første tiden hadde i andre land når det gjelder utbredelse av kristendommen.
Kvinesdal kirke ble satt opp der det opprinnelige norrønske samfunnet hadde sitt ting, leker og gudsdyrkelse, forklarer Jostein Røyseland. Det var under denne kirken at Norges eldste kristne graver fra 800 tallet ble oppdaget i 2000.
Jostein, hvordan kom kristendommen egentlig til Kvinesdal?
-Rundt år 800 begynte de store vikinge-toktene, og vikingene likte å dra vestover – også de fra Kvin, og der møtte de kristendommen. Gjennom stormenn og handelsfolk fikk de møte en helt annen kultur, og det fasinerte dem, hvordan kristendommen ble levd ut. Det var spesielt Irland som fikk en rolle her. De giftet bort døtrene sine til vikinger for å beskytte Irland mot angrep og utplyndring, og vikingene hadde også slaver og tjenere og andre med tilbake til Norge, som kunne introdusere kristendommen, og det gjorde de! Også handelsfolk var med på å utbre kjennskapet til kristendommen i Norge – og ikke minst i Kvinesdal.
Hva vet man om de første kristne i Kvinesdal?
-Man vet med sikkerhet at den første kirke stod der kirken står nå, og ble bygget et sted mellom år 980 – 1020. Den gang var Kvin ikke en bygd, men et område med stormenn, med garder, høvdinger og småbrukere, og folk som drev med ulike yrker. Den første kirke ble satt opp av en stormann på den mest sentrale gård og på den mest sentrale tomt i området. For kirken ble satt opp akkurat der hvor det hedenske samfunn vanligvis hadde sitt ting, leker og gudsdyrkelse. Så ble det ansatt en prest. Og kirken fikk etter hvert stor makt og innflytelse i samfunnet. Før kirken ble satt opp, hadde dette sentrale stedet fungert som kristen gravplass i minst hundre år. Så det har vært kristne seder og skikker i Kvinesdal langt tilbake i tid. Det er ingen tvil om at den kristne innflytelse har vært både langvarig og sterk her.
Men å bygge en kirke akkurat der, hvor den norrøne tro hadde sitt sentrum, er jo å trekke en linje ganske tydelig opp! Og å ansette en prest er jo også et uttrykk for at der var kvindøler som virkelig VILLE noe, for det er jo kostbart å sette en kirke opp og drive den med prest og det som følger?
–Ja, det er ikke tvil om, at sådanne kvindøler hadde en hjertesak i forhold til å kristne sitt område, når de foretok slike investeringer. Det var kvindøler med ressurser og makt, og vi kan med stor rett si at Kvinesdal ble kristnet før resten av Norge.
Jostein Røyseland er en lokalhistoriker i Kvinesdal. Her ved siden av et vikingskip i Tønsberg. (foto: privat)
Vet man noe om hvilke utfordringer de første kristne hadde i Kvinesdal?
-Dessverre vet vi veldig lite om liv og levnad fra de første kristne. Vi vet ikke noe om eventuelle vekkelser fra den tid.
Men når en snakker om kristningen av Norge så snakker en ofte om to ulike forklaringer, selv om disse forklaringene i virkeligheten overlapper hverandre. Den ene, og kanskje mest dominerende i dag, er en «top-down» forklaring, der høvdinger og konger omvendes først, og så følger folket etter sine ledere. Den andre er en «bottom-up» forklaring der det er individene som omvender seg etter kristen påvirkning fra f.eks. misjonærer, innkjøpte slaver eller reisevirksomhet. I Kvinesdal kom mye av denne påvirkningen fra keltisk kristendom i Irland. Senere hadde Kvinesdal og Sørlandet stor kontakt med Holland og fikk impulser fra reformert kristendom.
Det må jo ha vært utfordringer knyttet til å kristne Norge – og Kvinesdal – i en tid, hvor troen på Odin og Tor var både dominerende og trendy?
–Ja, det har nok helt sikkert vært et stort kulturkræsj. Samtidig hadde de gamle vikingene mange guder, så det var nok ikke så stort sprang å vurdere å få en til.
Helge Magre, med røtter i Kvinesdal, vokste opp i spenningen mellom kristendom og hedendom, og var sterkt blandet i troen. Det står at han trodde på Kristus, men kalte på Tor til sjøs og ved djerv dåd. Han bosatte seg nord på Island, og kalte boplassen sin for Kristnes.
Men det ble en god drahjelp at vikingene ble fascinert av denne nye troen og hvordan den ble praktisert med dåp og nattverd og levd ut ellers.
Og så må vi ikke glemme høvdinger og stormenn.
Snorre, som jo var etterkommer av kvindøler, beretter om Olav Den Hellige, at han reiste rundt og holdt ting med bøndene, også i Agder og kanskje også i Kvinesdal. Over alt hvor han gikk frem, påla han samtlige å la seg døpe. Og bøndene torde ikke motsi kongen og derfor lot de seg døpe.
Slik sett var tiden jo inne til å bygge en kirke, men det ville samtidig ikke vært mulig å plassere et gudshus akkurat der man hadde praktisert den norrøne gudsdyrkelse uten å ha god oppbakking i lokalmiljøet, så det er ikke tvil om at kristenlivet stod sterkt i Kvinesdal veldig tidlig.
Du nevnte tidligere at etterkommere av kvindøler utvandret til Island og at du har prøvd å finne sporene etter noen av disse?
-Ja, jeg har vært heldig og fått besøke noen av de stedene kvindøler bosatte seg på Island. Det finnes ingen bygningsmasse fra den tid, men hjemplassene finnes stadig. Vi finner de utvandrede kvindølene igjen i de islandske sagaene, og det er spennende at vi hadde etterkommere av kvindølene som var aktive pådrivere da kristendommen ble innført på Island i år 1000.
Kilde: Troens Bevis bladet juli 2022
