Menigheten, høsten og Israel
– Gud elsker ikke jødene mer enn andre folkeslag, sier direktør Dag Øyvind Juliussen. Gjennom arbeidet til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem har de et tosidig kall.
Hvorfor engasjerte du deg i arbeidet for jødene?
-Det begynte i 14-15 års-alderen som en fasinasjon og interesse for staten Israels gjenopprettelse i 1948, til tross for nabolandenes mange forsøk lyktes de ikke med å fjerne den nyfødte staten. Samtidig berørte det meg hvordan denne nasjonen og dette folket ble trakassert og forfulgt, både historisk og i våre dager. Etter som tiden gikk opplevde jeg at engasjementet ble et gjensvar på Guds kall. Flere år før jeg i 1996 begynte å arbeide i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, opplevde jeg at Gud talte til meg om et framtidig arbeid i organisasjonen.
Du er direktør for den norske avdeling av Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Hva er den viktigste oppgaven for ICEJ?
– Den er tosidig, på den ene siden ønsker vi som kristne å vise det jødiske folk omsorg og kjærlighet, dette gjør vi på mange ulike måter. Paulus sier rett ut at vi står i gjeld til dem. På den andre siden underviser vi menigheter og kristne ut ifra Guds Ord om Israel. Etter nesten 2000 år med en kirkehistorie hvor jødene har blitt forkastet og forfulgt i regi av kirken, opplever vi i dag at Gud virker frem en historisk forsoning i denne relasjonen.
De 20 første årene av Israels historie var støtten til landet stor i Norge. Hvorfor endret den seg og hvorfor er Norge blitt mer kritisk til Israel?
– Årsaken til dette består nok av flere faktorer, men det er ingen tvil om at norske medier spiller en svært viktig rolle. Slik jeg ser det er den norske Midtøsten dekningen særdeles ubalansert med slagside mot Israel, dette har skapt et klima i Midtøsten debatten som skaper internasjonale bekymringer. OSSE, organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har bedt den norske utenriksministeren om å ta grep for å hindre demonisering av Israel i den norske debatten. Undersøkelser fra Holocaust Senteret viser at nesten 4 av 10 nordmenn sammenligner Israel med nazistene, det er alvorlig. Mediene omtales som den 4. statsmakt, og de er med og setter premissene i debatten. Heldigvis ser vi en viss endring i senere tid, ikke minst fordi internett har brutt noe av mediemonopolet. Det er økende samhandel mellom Norge og Israel og personlig tror jeg at Israel har en hel del støtte ute i befolkningen.
Dersom du fikk statsminister Erna Solberg på tomannshånd. Hva ville du sagt til henne?
– Når det gjelder Israel ville jeg pekt på viktigheten av at Norge burde stå tydelig solidarisk med Israel. Våre land er tuftet på de samme verdier som har skapt demokrati med trosfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet. Israel er en demokratisk oase i en ørken av ulike diktaturer. Samtidig ville jeg pekt på at Israel ikke har ulovlig okkupert eller tilranet seg noe område. Jeg ville nok sitert professor i jus ved Harvard Law School: «Dersom Israels fiender legger ned våpnene, blir det fred. Dersom Israel legger ned våpnene, blir de utslettet.» Dette beskriver konfliktens kjerne i et nøtteskall.
Hva er grunnen til at antisemittismen har økt i Norge og Europa?
– Denne fremveksten av jødehat og antisemittisme er svært alvorlig, utryddelsen av 6 millioner jøder i Europa satte ikke sluttstrek for dette uhyggelige fenomenet på vårt kontinent. Igjen blir jøder drept i Europa fordi de er jøder. Vi ser at når Israel blir en huggestabbe går det ut over jødene ellers i verden. Vi ser også at omfattende muslimsk tilstedeværelse i Europa har med seg denne alvorlige materien. Jeg tror at jødehatet først og fremst er drevet frem av en åndelig kamp som pågår imot dette folket, fordi de er utvalgt av Gud til å være et særskilt redskap i Hans frelsesplan for menneskeheten.
Hvordan kan den snus?
– Menigheten har et avgjørende ansvar i det som er en åndelig kamp, vi er kalt til forbønn og å tale sannhet. Dernest må myndigheter, media og utdanningsinstitusjoner sette stadig søkelys på problemet. Dette uhyret blir ikke bort av å tie det i hjel. Heldigvis har det blitt mer oppmerksomhet rundt dette problemet i det offentlige rom i senere år. Vi kan ikke akseptere at jøder ikke kan gå med «jødisk bekledning» uten å bli trakassert, vi kan ikke akseptere at jøde er et skjellsord, vi kan ikke akseptere at bevæpnet politi må være til stede å beskytte jødene når de samles i synagogene her i Europa.
Hvorfor bør kristenfolket støtte jødefolket?
– Gud har inngått en pakt med dette folket, Han har utvalgt dem til et særskilt redskap i sin frelsesplan. Frelsen kommer ikke fra menigheten, – den kommer fra jødene! Dette folket har brakt oss Guds Ord og Guds rike. Vi står i gjeld til dem, vi står også i gjeld til dem ut ifra hvordan vi har behandlet dem opp igjennom historien. Paulus advarer i Romerbrevet spesifikt mot arroganse og hovmod mot dette folket, når denne nasjonen blir et ikketema blant kristne så er det ikke fordi Bibelen ikke sier noe om Israel. Nei det er et utrykk for en arroganse, som dog kanskje er ubevisst. Gud kaller oss til forbønn og omsorg, midt i en verden hvor dette folket hates skulle menighetens kjærlighet langt overgå ulike gruppers forakt og hat. Hvem skulle trøste dette folket om ikke vi som har møtt trøsteren fra Nasaret?
Elsker Gud jødefolket mer enn de andre folkeslagene?
– Nei, Han reiste dette folket opp nettopp fordi han elsker verden. I sin store kjærlighet til menneskene utvalgte Han jødene til et redskap til redning og frelse for menneskeheten. Gud elsker dem ikke mer, men det ligger en utvelgelse på dette folket som er annerledes enn hva som er tilfellet med alle andre folk og etniske grupper. Med dette oppdraget er det knyttet en rekke historiske og unike løfter.
Hvorfor er det viktig å drive misjon i hele verden?
– Det er en del av vårt hovedoppdrag, det er så viktig at Jesus har satt som premiss at alle stammer og tungemål skal høre Evangeliet før han kommer tilbake. Hvert menneske er en evighets skapning, livet her i verden er som et pust i denne sammenhengen. Enten vi lever med en av verdens høyeste levestandarder her i Norge, eller i slummen i Manilla, så er det store spørsmålet: Hvor skal vi tilbringe evigheten? Jesus er den eneste som kan gi oss det evige liv, samfunnet og felleskapet med Gud. Derfor må Han forkynnes for hele menneskeheten.
Hva skal du tale om under sommerstevnet i Sarons Dal?
– Jeg ønsker å dele det store bildet. Menigheten, høsten og Israel er bundet sammen på et Guddommelig vis. Det bildet må vi forstå, menigheten opererer i en annen del av oppdraget enn det Israel gjør. Vi er kommet til en epoke i kirkehistorien hvor Gud åpner sitt Ord om Israel for menigheten, slik at vi kan stå med Gud som Hans medarbeidere og ikke det motsatte. Jeg gleder meg til å komme til Sarons Dal!
Dette intervjuet et henter fra Troens Bevis Bladet. Ønsker du å motta et gratis abonnement kan du klikke her.
