O jul med din glede!

Kari Edvardsen gleder seg til jul. Hun er så takknemlig for at hennes barn og barnebarn kjenner Jesus og kan feire Jesu komme til vår jord som menneskenes frelser. Les hennes tanker om julen.

Det er særlig ett minne fra min barndom som har brent seg fast. Vi bodde oppe i Fjotland på en plass som heter Netland. Min far var bussjåfør. Han kjørte ned til Kvinesdal og opp igjen. En julaften hadde det snødd og snødd og pappa var ute og kjørte, fordi den gang hadde bussene brøyteplog foran. Men pappa kom jo ikke hjem. Vi så langt nedover svingene om han ikke skulle komme snart. Til slutt sa min mor: «Jeg tror vi må vi be til Jesus om at pappa skal komme hjem i kveld!» Så bøyde mamma, jeg og søstera mi våre knær ved divanen. Rett etterpå kunne vi se lysene nede i veien. Hvordan fryktet ble byttet med glede, vil jeg aldri glemme.

 Familiejul
Aril var også glad i å feire jul. Dessuten var han veldig hjemmekjær. De aller fleste julefeiringene hadde vi her i Kvinesdal sammen med familien. Familiehygge, ribbe og juletre kjøpt på handelslaget – det var vår juletradisjon. Da barna ble litt større dro vi en gang til Israel og feiret jula på Betlehemsmarkene. Det var en spesiell julefeiring.

Brå overganger
Vi var mye ute på forskjellige oppdrag for Troens Bevis. Det kunne være noen brå overganger til julen hjemme. Jeg husker særlig hjemreisen fra en tur i India. Der hadde vi gått gjennom gatene i Bombay, og fattigdommen lyste mot oss. Mye fattigdom. Det var ikke bare uteliggere, men vi gikk gjennom en gate der familiene med mor, far og barn bodde på gata. Familie etter familie lå på veien bortover i mørket. Reisen vår gikk fra India til Amsterdam. Der var flyplassen julepyntet med glitrende lys og stjerner – ja, mye plast og glans. Da så Aril og jeg på hverandre, og så sier han: «Det er så en har mest lyst å snu og reise tilbake til Bombay. At verden skal være så urettferdig!» Det er ikke godt å forstå. Man vil helst ikke ta innover seg at verden er så urettferdig. Det tok ikke gleden fra julen vår, men vi var nokså moderate i vår feiring. Vi hadde en god jul selv om vi ikke feiret så overdådig.

Barmhjertighet
Etter at jeg ble enke, har jeg kunnet glede meg over velsignelsen av å ha en god familie. Jeg er annenhver jul hos Mona og hos Rune. Så er jeg heldig som får treffe barnebarn og oldebarn. Men jeg må jo være ærlig å si at jeg får motstridende følelser når jeg ser hva barna får til jul i dag. Det er vel fortsatt noen som strikker til barn og barnebarn, men får de egentlig noe de virkelig trenger? Har ikke folk alt, og så skal vi prøve å gi hverandre enda mer? Jeg tenker for eksempel på barna på Dina-senteret. Hvor lite har vel ikke de? Tenk om vi her i Norge kunne ha gitt en gave til et av disse barna også? Da kunne vi kanskje feiret jul med litt bedre samvittighet. Selvfølgelig skal vi være takknemlige for at vi lever i gode tider. Men de store forskjellene i verden kjennes ikke rett.

Hver eneste dag tenker jeg på de menneskene som aldri har hørt at Jesus kom til vår jord. Tre milliarder mennesker kan ikke feire jul, fordi de ikke kjenner HAN. Jeg er så takknemlig til alle giverne som året igjennom viser ekte barmhjertighet. De bidrar til at enda flere denne julen kan feire Jesu komme inn i deres liv. Hvilken juleglede!

Kilde: Troens Bevis bladet for desember 2017

Troens Bevis er et månedlig misjonsblad med siste nytt fra misjonsfronten, sterke vitnesbyrd og trosinspirerende artikler. Du kan få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet ved å klikke her.

Støtt Troens Bevis med en misjonsgave i dag!



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter