fbpx

En 180’ helomvending!

Bare 15 år gammel ble Terje-André Kvinlaug spurt om å holde appell i Kvinesdal sentrum etter tragedien på Utøya. I dag er han nestleder for et politisk studentlag, deltar aktivt i menighetslivet og er aldri redd for å forsvare sin tro. Få ville gjette at før han ble en kristen, var frimodighet hans største mangelvare. 

– Jeg kommer ikke fra noe kristent hjem og min opprørsperiode var ganske kritisk til alt som hadde med kristendommen og Sarons Dal å gjøre, forteller Terje-André Kvinlaug.

– Alle vennene mine var kristne og forsøkte å få meg med i Sarons Dal gjennom oppveksten. Mamma prøvde å få meg med på Planetene, men det nektet jeg. Jeg debatterte på barneskolen og stod frem for klassen og sa at kristendommen er ikke sann.

I sommer var han igjen med som medhjelper under Sommerstevnet i Sarons Dal, samtidig som han hadde sommerjobb i en bolig for psykisk utviklingshemmede.

– Jeg var inne og ute hos Rune og Sølvi Edvardsen da jeg vokste opp, for jeg var venn med Dan, sønnen deres.  Gjennom dem og virksomheten til Sarons Dal har jeg fått se hva det er å bære på et kall. Så om jeg kan være med å bidra med litt hjelp under Sommerstevnet, synes jeg det er kjempebra.

I dag ønsker den 20 år gamle gutten å ta budskapet fra menigheten ut av lokalet og inn på offentlige arenaer. Dagen han møtte Jesus ble en 180’ helomvending.

– Da jeg kom på ungdomskolen begynte de kristne vennene mine å invitere meg på ungdomstreffene i Kirken i Dalen, menigheten i Sarons Dal.  En kveld tok de meg først med på kino, også spurte de om jeg ikke hadde lyst til å være med opp på møte. Jeg tenkte at jeg kan gå hjem, se litt på TV og legge meg, eller gå opp i Sarons Dal og se hva som skjer der.

Inne på møte i Kirken i Dalen ble han veldig urolig. Mens han satt og kjempet med sine egne følelser ble han mot sin vilje grepet av forkynnelsen.

– Etterpå skjønte jeg at det var en åndskamp jeg opplevde. Ungdomslederen snakket om at Gud elsket meg og hadde en plan med livet mitt. Det traff meg veldig at han sa at en måtte ta et valg for evigheten. Jeg gikk frem under frelsesinnbydelsen, og da jeg ble bedt for følte jeg en veldig ro inni meg. Den roen har vært med meg siden. På skolen på mandagen fortalte jeg noen kamerater at jeg var blitt frelst. Det nektet de å tro.

De neste to årene engasjerte Terje-André seg sterkt i menigheten. Fra å være smertelig sjenert, tok han imot utfordringen om å være med og bidra på møtene.

– Det var veldig bra for meg. I 2011 ble jeg bedt om å holde appell på 17. mai foran minnestøtten i Kvinesdal. Da var jeg 15 år gammel.  Det hadde jeg aldri klart uten frimodigheten jeg hadde fått lov å utvikle i menigheten. Den sommeren under Sommerstevnet var det ei dame som plutselig kom bort til meg og spurte om hun kunne be for meg. Rett etterpå følte jeg at jeg fikk lyst til å starte et ungdomsparti. Det var lite politikk blant ungdommen i bygda. Jeg hadde lyst til å gå til ordføreren og fortelle hva jeg tenkte på. Så skjedde plutselig tragedien på Utøya. Da hadde jeg allerede bestemt at Arbeiderpartiet skulle bli mitt parti. Alt skjedde veldig fort, og jeg ble spurt om å holde appell for 2500 mennesker i en minneseremoni nede i Kvinesdal sentrum. Det var veldig spesielt å stå der som en 15-åring og si at vi må passe på de verdiene vi har. Den høsten var jeg med på å starte lokal laget i AUF. Jeg opplevde at jeg fikk ta med meg den tryggheten og freden jeg hadde fått med meg fra menigheten.

Fra å være så redd at han gråt før han skulle ta skolebussen alene, tippet det etterhvert den andre veien. Terje-André engasjerte seg i det meste og opplevde å gå på en smell da han begynte på dramalinjen på videregående i Kristiansand.

– Jeg kom inn i et nytt miljø der det var få kristne. Fra å ha konstant oppbakking fra menighetene hjemme, opplevde jeg at nå måtte jeg stå på egne bein. Fra å være den som før angrep de kristne i klassen, var jeg den som nå måtte forsvare den kristne troen. Det var knallhardt, men gjennom denne perioden lærte jeg å hente styrke fra Bibelen. Jeg leste tre kapitler hver kveld, og leste meg gjennom hele Bibelen, selv i eksamensperiodene. Jeg fant ut at Gud er ikke bare med meg når jeg står foran flere tusen mennesker, han er med meg når jeg er helt alene. Gud er både i det store og i det små.          

Nå studerer Terje-André statsvitenskap i Bergen. Han er aktiv i en menighet og nestleder for Arbeiderpartiets studentlag i Bergen. Men han er rask til å si at det er ikke alltid like populært i kristne kretser å være aktiv i AUF.

– Jeg tror det er viktig å ha kristne personer i alle partier. At jeg kan si at jeg er en kristen og at jeg også representerer dem. Jeg håper jeg kan bidra med at det skal bli en større forståelse av hvordan det er å være en kristen og ung i dag, og kanskje gi et ansikt til de som ikke tør å engasjere seg. Jeg tror det sitter mange rundt i menighetene med gaver og evner, men som ikke tør å bruke dem. Når jeg, som var den som var mest sjenert, klarte å ta steget ut, håper jeg at jeg kan være til oppmuntring for andre om å bruke frimodigheten som Gud gir oss.  

Med et gratis abonnement på Troens Bevis bladet får du nye misjonshistorier og fantastiske vitnesbyrd rett i postkassa hver måned.



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter