Troens Bevis

Rune Edvardsen

Rune Edvardsen er født i Kvinesdal, 29. juli 1962. Som yngste barn til Aril og Kari Edvardsen vokste han opp i en familie som var preget av kallet om å nå verden med evangeliet.

De første leveårene hadde administrasjonen for Troens Bevis lokaler i huset hvor familien bodde. Gjennom hele hans barndom har han fått være med ute på store kampanjer og predikantseminarer rundt om i verden. Og hadde dermed god bakgrunn for å kunne være koordinator og planlegger for Aril Edvardsen’s store korstog.

I dag fremstår han selv som en evangelist, dyktig sanger og musiker, og har dermed funnet sin egen måte å nå verdens unge unådde folk på. Tusener av ungdommer samles på hans konserter og møter både i Asia og Afrika. Han har en svært god evne til kommunikasjon med kirkefremmede.

Som yngste barn til Aril og Kari Edvardsen vokste han opp i en familie som var preget av kallet om å nå verden med evangeliet.
Rune er utdannet sveiser og arbeidet ved Tinnfoss Jernverk i ni år før han begynte i Troens Bevis. Han har sittet som styreformann i stiftelsen "Troens Bevis Verdens Evangelisering", frem til han offisielt overtok den daglige driften i 2007, etter sin far som døde i Mombasa, i Kenya, 6. september 2008.

Mange kjenner også til Runes kamp mot urettferdighet. I 2002 starten han opp sin egen humanitær organisasjon, Dina Stiftelsen, med hjelpearbeid i Afrika og Asia. De siste årene har han også vært mye i nyhetsbildet angående "Kongosaken" med Moland og French. Som privatperson har han engasjert seg for å hjelpe guttene og de pårørende til å at guttene skal få en rettferdig sak.

For nedlasting: Høyreklikk på bildet og velg «Vis bilde».

Troens Bevis

 

 

Gjennom vårt misjonsarbeid får millioner av mennesker over hele verden høre evangeliet hver eneste dag.

Støttekonto: 3000 37 32769

Misjonsnytt på e-post

Nå kan du få enkle nyheter fra oss på e-post. Legg igjen din e-post adresse!

 

Bli en menighetsplanter

medarb
Ved å sende ut en innfødt evangelist  tar du evangeliet til nye folkegrupper på en måte vi aldri kunne klart som nordmenn.