Her kunne jeg vært i 1000 dager
Knut Arild og Lisa Marie Hareide om Sommerstevnet i Sarons Dal, stormen som roet seg og livet som politiker.
At familien Hareide deltok på sommerstevnet i Sarons Dal i juli gikk ikke upåaktet hen. Knut Arild Hareides bidrag under møtet tirsdag kveld, der han redegjorde for sin deltagelse i Pride paraden i Oslo, ble sendt direkte på NRK. Ellers var det mange Stevnedeltagere som benyttet anledningen til å slå av en prat med partilederen for Krf i løpet av Stevneuka. Alltid vennlige i møte med Stevnedeltagere som ønsket å ta en prat, fikk Knut Arild og Lisa Marie oppleve at stormen som raste rundt familien fikk roe seg.
– I begynnelsen av uka var det en setning som traff meg. «Jesus stiller stormen». Det er mange som er kommet bort til Knut Arild. Vi føler vi har vært omsluttet av kristen kjærlighet. Selv om ikke alle er enige, så er kjærligheten der. Det er klart at det er delte meninger, og det må folk få lov å ha. Men det har vært veldig godt. Det er jo det jeg husker fra barndommen, at det var godt og trygt å være i Sarons Dal. Og det er det fremdeles. Selv når stormene raser, sier Lisa Marie.
– Nå er det fjerde år på rad jeg har vært med på direktesending fra Sarons Dal under Stevnet, supplerer Knut Arild.
– Den ene gangen var det fordi det var politisk valg i 2013. Andre gang var det fordi jeg skulle tale, i fjor var det Støre og jeg, og i år var det Priden og jeg. Jeg tenker at dette er kanskje det Stevnet i Norge som setter mest riks politisk agenda. Men jeg kommer ikke fordi NRK er her live, men fordi jeg kan være meg selv her. Også kommer folk og gir meg gode råd. Noen er fornøyd, og noen er litt uenige. Men jeg synes de formidler det med en varme og godhet. Og vi trenger alle i livet vårt kritiske venner, legger han til.
Familien Hareide har hatt med seg sine egne to barn, to tantebarn og bestefar til Stevnet. Alle barna har deltatt på Planetene, og de to minste på MiniPlaneten har krevd at Lisa Marie og Knut Arild følger med som foreldre. Lisa Marie, som er oppvokst på Moi i Rogaland, var selv fast sommergjest i Sarons Dal under oppveksten. Knut Arild var også innom med familien, selv om deres faste sommer destinasjon var Havglimt i Kristiansand.
– Mamma og pappa hadde fem gutter, så det var greit å være på en øy, ler han.
Nå ønsker de å gjøre Stevnet i Sarons Dal til sitt faste familiestevne der barna kan vokse opp og få oppleve det gode de selv gjorde i barndommen.
– Det er flott å ta ungene hit. Og kanskje spesielt de jeg er tante til, på 12 og 6 år, som er barna til søsteren min som vi mistet. Det er så flott å se hvor begeistret alle barna er. De får opplevelser med Jesus og synger sangene de har lært, sier Lisa Marie.
– Og som Helena (12) sa ,«Her kunne jeg vært i 1000 dager». Det er kjekt å være her som familie og storfamilie. Bestefar er med og triller gutten vår i søvn nå mens vi snakker sammen, legger Knut Arild til.
– Vi får gode samtaler her. Litt politikk, tanker om familieliv. Mine erfaringer og dine erfaringer, snakket med en far som hadde adoptert. Fikk høre hvordan det var. I dag har jeg snakket med en som jobber i veivesenet. Jeg tenker litt at det er hyggelig å snakke med folk og jeg tror dette er en plass der ikke bare barna, men også foreldre er lette å snakke med, der vi får de gode samtalene.
Familien Hareide fikk også media oppmerksomhet da Knut Arild nylig tok ut pappa permisjon. Det var en ny tanke for flere at en politiker og partileder kunne ta seg tid til det.
– Ja, det stemmer. Knut Arild tok pappa permisjon. Han tok tre måneder for å finne roen. Jeg hadde også permisjon da, så det var flott å ha han 100 prosent til stede. Knut Arild er med på et lag, han har gode medhjelpere på jobben, så det gikk bra, forsikrer Lisa Marie.
Hun forteller videre at det var en tilvenningsprosess da de var kjærester å skulle forholde seg til at hun alltid var en post på timeplanen.
– Vi møttes i 2005 på skjærgårdsgospel. Da var han miljøvern minister. Vi hadde felles bekjente, og da Knut Arild hadde talt, ble han igjen. Jeg hørte senere at det var fordi han hadde lyst til å bli kjent med meg, ler hun.
– Det begynte der, så møttes vi litt. Jeg flyttet etter hvert til USA for å studere, og avstanden virket nok større på den tiden. Men vi gjenopptok kontakten da jeg kom tilbake. Etterhvert følte jeg jo at jeg var en del av hans timeplan. Vi fikk ikke være skikkelig kjærester. Det krever mye nå og, men det er jo annerledes når en er trygg på hverandre.
Knut Arild, hvor gammel var du da du bestemte deg for å bli politiker?
– Jeg hadde en mamma som var i Krf og en far som var i Senterpartiet. Nå er de begge i KrF. Men det gjorde at vi hadde mye politiske diskusjoner. Også var jeg også med på noen sommerleirer med politikk. Både i KrF og i Senterpartiet. Og jeg tror nok at jeg tenkte at politikk hadde vært kjempespennende allerede når jeg var 12-13 år. Men så gikk jeg på handelshøyskolen og jeg trodde jeg skulle bli i finansverdenen. Men så hentet Lilletun meg som sin finansrådgiver i 1998. Så jeg blir kalt «Bitte lille Lilletun». Jeg syntes det var en fin tittel, for han har vært et forbilde for meg. Jeg husker godt når Aril Edvardsen og Jon Lilletun møttes. Jon var statsråden og Aril var verdensmannen. På en måte de var jo litt like i sin bygning, og begge hadde jo sin kultur fra Sørlandet, og de var glade i hverandre. Men de var og forskjellige. Aril kunne språkene og var verdensvant. Begge hadde sin klokskap, og Jon hadde evnen til å lytte og å stå der. Jeg husker også at det var et styr uten like i departementet, i positiv betydning, da Aril hadde invitert religiøse ledere og ambassadører fra hele Midtøsten for å treffe Lilletun. Aril ville gjerne at de skulle få treffe ministeren som hadde ansvar for tro og religion i Norge. Jeg kan aldri huske at de ansatte i departementet hadde vært så nervøse som den dagen, minnes han og ler godt.
Hvorfor er du politiker når det også er så tøft, og det stormer rundt deg?
– Jeg tenker at vi har en kristen arv. Den går fra menneske til menneske. Den kan ikke politikere vedta. Jeg tror det gjør noe med vårt land at vi har det kristne verdi grunnlaget. Og det tror jeg vi som politikere kan være med å legge til rette for gjennom gode ordninger, gode lover og verdiformidling. Den kristne kulturarven har preget Europa, og det er derfor verden ser til Europa og USA for den type verdier som utrykksfrihet og respekt for menneskeverdet. Det er nettopp den kristne kulturarven som har gitt oss det styresettet. Jeg tenker at den type verdier som nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvar, det må vi ha politikere som jobber og er bevisste for. Det som jeg har fått mest tyn for er at jeg ville ha et kristendomsfag i skolen. Det var visst forferdelig. Kan ikke politisk vedtas. Det vi her gjør er å legge til rette. Det vi vil skal prege våre verdier.
Knut Arild forklarer videre hva han tenker om å ivareta den kristne kultur arven.
– Vi skal ikke ha forkynnelse på skolen, men det å ha lærdom og kunnskap om den type religion som preger vårt samfunn, er verdifullt. Jeg tenker at vi kan ha kristne folkehøgskoler. At vi kan ha bibelskoler. Der kan jeg som politiker være med og gjøre en forskjell. Jeg trodde ikke det skulle være nødvendig. Men det at vi skal ha teltmøter på Sørlandet, nå blir det en politisk oppgave. Jeg har denne våren tatt kanskje en av de vanskeligste beslutninger. At vi skal være med militært i Irak og i nærområdene der. Men jeg tenker at vi har kristne brødre og søstre i byer der kirkeklokkene har ringt i 2000 år. Nå er det slutt fordi IS har kommet og overtatt. Da opplever jeg at når vi faktisk ikke ser noen annen utvei, er det å bruke militære virkemiddel vår eneste utvei. Så vet vi aldri hva fasiten blir etter noen år. Vi har militæraksjonen i Libya som var en katastrofe. Vi var imot krigen i Irak i 2003 fordi landene rundt var helt imot en invasjon. Nå har de bedt om støtte. Uten at jeg skal si at jeg har alle fasit svarene. Men det viktigste for meg er å løfte frem de kristne verdiene. Og det er og grunnen til at jeg ble politisk aktiv. Troens Bevis gjør et arbeid. Jeg hørte de hadde 160 evangelister bare i Himalaya. Jeg tenker at vårt land har en enorm rikdom. Jeg tenker at vi må passe oss så vi ikke får nok med oss selv og vår rikdom. For meg er Bibelen en inspirasjon fordi Jesus så dem som trengte han aller mest. Og det skal og vi i Norge gjøre i 2016.
Hva betyr Jesus i hverdagen for deg?
– Så tenker jeg også at det er viktig å ta Jesus med inn i livene våre. I hverdagen og gjøremål. «What would Jesus do?». Det er en god grunnregel. Det Jesus var veldig opptatt av var at vi skulle være tilstede for andre. Og jeg tenker det at livet mitt er på det beste når vi greier det. Ikke bli så egosentrisk. Politikere er jo nettopp en rase som har en god evne til å tenke på seg selv, og jeg er også blant dem. Men jeg tenker at jeg har det best med meg selv når jeg greier å følge det Jesus har bedt oss om. Å se de som er rundt oss. Det synes jeg Troens Bevis og arbeidet her er veldig flinke til. Det er en god leveregel. Også tenker jeg at vi som familie har ett kristnet felleskap sammen, at det er viktig. Vi ber sammen, vi synger sammen, vi deler hverandres liv.
– Så synes jo jeg at det er fantastisk hva Rune og Sølvi har gjort. De har skapt et team rundt seg. Det er så tydelig at de leder på en måte der de leder og løfter frem andre. Flott å se.
– Noe av det som er artig med Rune er at han er ingen kopi av Aril. Han er veldig trygg i det han er. Han er ikke Aril Edvardsen junior men han er Rune Edvardsen. Også er det blitt en suksess. Tror Aril er ganske fornøyd der han sitter nå!
Les flere trosaktuelle artikler og reportasjer i Troens Bevis Bladet. Klikk her for å motta et gratis abonnement.
