Førlandsås: Lærer Planetbarna å ikke gi opp

Fotballproffen Daniel Førlandsås sitt fremste vinnerkort er viljestyrke. Det omfatter både knall harde treninger, psykisk press og utholdenhet i bønn.

– Jeg holdt andakt for Kidz da 3-4 stykker ga til kjenne og bekjente at de ville bli frelst!
Daniel Førlandsås er oppglødd når vi treffes for en prat under Stevnet. I løpet av uken har han vært leder for fotballgruppen på KidzPlanet for 11 og 12-åringer. Gruppen har akkurat vært på overnatting i Lyngdalshallen med nattbading i Sørlandsbadet. Kvelden inneholdt også en samling med andakt.

– Etter andakten, griper en ung gutt på 12 år fast i armen min og sier at han vil snakke med meg. Han forteller at han har ikke kjent Gud før, men at han følte at Gud kalte på han og han spurte om jeg kunne be for han. Han var både inderlig og oppriktig. På Planet-avlutningsmøtet i Storsalen stod han på scenen og frimodig fortalte om hva som hadde skjedd foran mange mennsker. Jeg fikk stor respekt for han, utrolig hva Gud kan gjøre med mennsker – og det er veldig gøy når vi kan så og høste samme kvelden! 

Daniel er nemlig ikke typen som forventer øyeblikkelige resultater. Som proff fotballspiller har han lagt ned tusenvis av treningstimer for å se resultater på banen. Han ba også i lang tid for at en av bestekameratene hans, som var kjent som en «bad boy», skulle bli frelst.

– Det tok litt tid, men han ble frelst etter tre år. Nå har han giftet seg med en kristen kone, de har fått barn og om 2 år reiser de til Indonesia som misjonærer!

Daniel forteller at han har vokst opp i et kristent hjem og at han raskt gikk over fra barnetro til voksentro. Det er spesielt en opplevelse fra ungdommen som sitter fast i minnet. En dag han var på høyloftet, falt han gjennom en råtten gulvplanke i gulvet som plutselig gav etter. Han falt et par meter rett ned på et betonggulv i en tom gjødselkjeller, og landet med hodet og nakken først.

– At jeg ikke brakk nakken eller skadet meg for livet, er et under. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at jeg hadde englevakt. Jeg husker legen også var veldig overrasket over at jeg kom fra det uten varige mén.

På spørsmål om hvordan en gutt som er vokst opp på heia kan bli proff fotballspiller, nøler han ikke med svaret.

– Jeg kommer fra Eikeland, opp mot Knaben, en liten gård der ingen hadde trodd at noen kunne bo, synes jeg da! Jeg sprang i fjellene, løftet på høyballer, bar på stein, satte opp mål på jordet og syklet 8-10 km til trening for å spille fotball i 4-7 timer!
Men han utelukker ikke at bønn også åpner dører.

– Mamma og jeg pleide å be sammen, og jeg husker at en gang så jeg en fotballplakat fra Australia. Jeg sa at jeg kunne godt kunne tenke meg å komme til den andre siden av verden om Gud ville det, og det skjedde. Jeg har spilt fotball som proff i Australia i over 1 år. Jeg er absolutt ikke noe talent, men jeg er et treningstalent, jeg har lagt ned veldig mye trening, det er viljen som står bak.

Tilbaketrekning og å gi opp er ord som jeg ikke forstår. Det er «vikingmentaliteten», ler han og peker på et viking symbol han har rundt halsen som betyr «stridsklar», sammen med et kors.

Daniel er heller ikke den som skjuler at han er en kristen.

– Når jeg signerer for et nytt lag har jeg funnet ut at det beste er å si det eller vise det så snart som mulig. Vi må ikke nøle med å være stolt av Gud. Ser de at du er flau, ser de etter noe å ta deg på med en gang. Da jeg kom til Australia fant jeg en Metodistkirke rundt kvartalet til huset mitt den første søndagen. Like etter møtet gikk ryktet, fordi pastoren inviterte meg til lunsj etter gudstjenesten. Neste dag ble jeg konfrontert på trening. Jeg har aldri skjult at jeg er en kristen fotballspiller, det har media også bidratt til. Spillere ser mer på at du leverer på treninga. De leser deg litt, hva slags spiller du er. Om du viser deg med en god holdning og gir mange pasninger, da vil du motta mange pasninger tilbake. Hvis du holder deg for god til å gjøre drittjobbene på banen, kan de andre på laget faktisk blokkere eller fryse deg ut. Det koster blod, svette og tårer å bli inkludert!

Etter Stevnet signerte Daniel ny kontrakt med FK Slavoj Trebisov i Slovakia.

– Jeg har ikke nådd toppen ennå, jeg gir meg ikke før jeg har nådd det jeg skal og Gud har en ny oppgave for meg! Dette er 6. året jeg spiller i 2.-3. divisjon i utlandet, og jeg har vært i Australia, Spania og Wales. Men jeg vet aldri hva som skjer i overgangsbildet. Kanskje blir jeg solgt eller får et bedre tilbud. Jeg legger det i Guds hender. Selv om det er veldig mye stress, så tar troen litt av for det. Det er ikke det letteste å være proff fotballspiller og kristen. Det er mye festing og selvdyrkelse. Men det trengs kristne folk i det miljøet, og jeg vil gjerne være en av dem. Jeg vil gjerne at Gud skal bruke meg der jeg er og der Han sender meg.

Men Daniel har også oppdaget at media oppmerksomhet har en bakside.

– Det er mye sant i det som Rune Edvardsen har sagt: «Du tror på alt du leser i media helt til du leser om deg selv». Jeg har måttet lære meg å takle både ris og ros i media. Folk er veldig naive. Mange folk tror de kjenner deg. Men du kan være en løve på fotballbanen, og et lam blant venner.

– Men jeg vil si at uansett hva du gjør i livet, må du bare ha tro på det Gud har skapt deg til og Skaperen som har skapt deg. For tro meg, du vil vinne om du bare ikke gir opp!

Det er nettopp denne holdningen Daniel Førlandsås gjerne vil formidle til de unge under Stevnet, enten det er gjennom trening på fotballbanen eller gjennom en andakt.

– Mitt mål er ikke å komme lenger enn alle de andre, men å fullføre det jeg er satt til å gjøre!

Klikk her for å lese mer om Planetene i Sarons Dal.



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter